Tur til Virvatnet!

I går hadde jeg tid til en litt lengre tur, så da falt valget på Virvatnet. Rana turistforening har en hytte der, hvor ett av Ranatrasken-klippepunktene er.

Kjøreturen fra Mo, opp mot Saltfjellet og inn Virvassdalen tar ca 1,5 timer. Været var overskya, temperaturen falt til 1,5 grader når jeg parkerte kl. 10:00... Vindtett jakke, lue og vanter var nødvendig for å legge i vei innover fjellheimen.

Jeg gikk ikke mange meterne før de første små flekkene med nysnø viste seg på bakken. Jeg regner med at det hadde vært en del hvitere tidligere på morgenen. Siden terrenget er lettgått, ja, så lett at en god off-road syklist ville kosa seg her, kunne jeg gå rimelig fort - noe som også holdt kulden på avstand. Vind og temperaturer ned mot null gjør at det blir kaldt, selv om man er godt kledd. Ser dere de hvite flekkene i forkant av bildet? Snø!

Skogen lyste i gult, orange, rødt og lilla. Nok en fantastisk høstdag.

Mens jeg tuslet innover suste et helikopter forbi over hodet på meg. Jeg tenkte at det sikkert var pga. elg-jakta, men når jeg nærmet meg Virvasshytta så jeg at det stod parkert ved elva. To mennesker holdt på med noe arbeide der, i et øredøvende bråk fra et aggregat. Jeg hilste, tuslet over hengebroen og videre mot hytta.

Det blåste ikke så mye at trærne stod slik som dette, men det har blåst så mye at trærne er blitt sånn - og vokser sånn - på skrå...  ;)

Jeg klippa Ranatraskenkortet og fant et fint gjemmested for en geocache, la cachen på plass og tok koordinater. Deretter bestemte jeg meg for å gå et lite stykke tilbake og ta kakao- og matpakkepause bak noen store steiner jeg hadde gått forbi.

Selv om det virket som om vinden blåste fra alle kanter, slik det oftest gjør her oppe, så ble det faktisk litt le bak den minste steinen. Den store er bare så vidt borti bakken, så der kom det sniktrekk fra hulrommet under den...

Med Liza Marklund's bok "Borderline" på øret, satt jeg der i all min stillhet og slappet av før jeg fortsatte tilbake mot bilen. (Bra bok BTW!)

Avstanden fra parkeringspassen og inn til Virvasshytta er, i luftlinje, ca 4.7 km. Så tur/retur er det nok godt over ei mil. Jeg brukte 3 timer. Da hadde jeg hatt ranatresken-klippe-punkt-pause, geocache-utleggings-pause med koordinatnotering, x-antall fotopauser og mat-og-kakao-pause! ;)

Planen var opprinnelig å fortsette vandringen med en tur til Blereken, men klokka gikk så fort og jeg hadde et møte utpå ettermiddagen. Siden kjøreturen hjem også tar 1,5 timer følte jeg at det ble litt knapt med tid. Man skal jo kose seg på tur, ikke gå og følge med klokka!!!

Turen til Bereken går fra Virvassdalen den også, bare med startpunkt 3-4 km lengre ned i dalen. Så jeg håper snøen holder seg unna en stund til, sånn at jeg får tatt turen dit en gang senere i høst....

Nå venter 4 nattevakter og andre gjøremål, så det blir nok ikke flere turer før over helgen. Jeg tenker med skrekk på at det er 1. oktober på mandag... får håpe vinteren ikke dukker opp før i november... sånn at vi får en oktobermåned full av like flotte farger som det har vært nå i september.

Takker for turfølget, kjære lesere! ;)

Tur til Tortenkøta!

I går morres spekulerte jeg lenge og vel på hvor jeg skulle legge turen... Tortenkøta eller Mofjellet? Mofjellet ville gitt ett ranatraskenklipp og en cache, ikke dårlig fangst, men Tortenkøta ville gi ett ranatraskenklipp og 2 cacher, så da var valget gjort! ;)

Ikke noe dårlig valg, skulle det vise seg. Sola skinte og høstfargene var så nydelige som de bare kan være her i nord i september. Fjellet var tørt og fint, og den lille vegetasjonen som er der hadde kledd seg i høstfarger etter alle kunstens regler.

Fra Mo er det drøyt 40 minutter å kjøre til startpunktet. Derfra er det ca 40 minutter å gå, hvis man går i mitt rolige tempo. Siden det nesten ikke var vann i elva, var det veldig greit å komme over den og bort til køta. Det er ikke hver gang, skal jeg si dere, noen ganger sliter jeg med å gå over selv med mine høye - vanntette - fjellsko! I dag kunne man gått i joggesko.

Jeg satte meg i solveggen, nesten i le av vinden som blåste fra absolutt alle kanter. Drakk Pepsi-Max boksen min, skrev i geocache-notat-boka om mine to cachefunn, klippet ranatraskenkortet og noterte i ranatrasken-notat-boka mi, før jeg skrev noen linjer i gjesteboka til køta... ;)
(Ja, ja, ja... jeg vet at det er noen som sitter og "humrer" og ler av alle notatbøkene mine.... he, he...)

Som dere ser på det nederste bildet var utsikten fra le-veggen min helt upåklagelig. Fy flate det er godt at vi får noen sånne dager i høst, etter den kalde og søkkvåte sommeren vi har hatt. Vi trenger å få fylt på sol-lageret vårt før mørketiden setter inn, så her er det bare å nyte lysglimtene mens vi kan!

Da ønsker jeg alle en strålende onsdag!
Bruk den vel! :)

I soppens rike!

To dager i skogen har gitt resultater. 35 liter fin kantarell ligger utover spisebordet til rensking og bearbeiding! Lykke!!!

Siden jeg hadde gitt opp soppsesongen på grunn av manglende gule tepper i Hemavan, var gleden stor da ei venninne kunne fortelle at de hadde funnet sopp i Rana.

Så vi la i vei mot samme område, men stoppet drøye 5 km før stedet hun hadde vært på tidligere. Opp i skogen bar det, og 1,5 time senere var ei og ei halv av mine korger fulle. I tillegg til at hun hadde sin korg halvfull - dog av nydelig renska sopp... Jeg bare støvsuga kantarellen opp i min korg - og tar renskinga hjemme!!!

På denne soppturen kom vi over den nydelige korall-lignende soppen som dere ser på bildet. Siden vi ikke var sikre på om den var spiselig, lot vi den være i fred. Men vakker var den! Noen som vet hva slags sopp det er?

I går dro jeg også innover mot soppland. Den første korga mi var full før min venninne dukket opp og vi kunne tusle videre innover skogen. To fulle korger ble det på meg! Fornøyd tilbake i bilen - hjem og strø herlighetene utover spisebordet! 35 liter!!! :)

I dag er det rensking og konservering av soppen som står på programmet. I skrivende stund er jeg ca halvveis. Det tar tid, men denne naturens skatt kommer godt med som tilbehør til maten i tiden fremover...

Helga er over, men regnværet fortsetter...

Helga ble tilbragt på hytta. Jeg hadde planlagt å plukke masse sopp, men sånn ble det ikke. Jeg var i skogen, flere timer, både torsdag, fredag og lørdag... Men kantarell var det lite av.  Mange "slukøra" sopp-plukkere kom ut av skogen uten funn. På torsdag snakket jeg med ei dame som hadde funnet det samme som meg; noen ganske få og små kantareller... Det er nok ingen storsesong i Hemavan i år... Ja, ja... jeg fikk nå vært på tur om ikke annet.

Lappeteppet jeg har brukt 7 år på, er blitt hele 50 * 60 cm... det går virkelig unna! Nei, lappene symboliserer vel bare de få gangene jeg har kjeda meg på hytta - og i tillegg faktisk 3-4 stykker som jeg har strikka på jobb! ;) Og til tross for dårlig soppfangst denne helga, så kjedet jeg meg ikke så mye at det ble en ny lapp...  ;)

Jeg holdt på å få hjertet i halsen på torsdags kveld. Snøen la seg over fjellene - helt ned til tregrensa. Jeg fikk frysninger langt inn i beinmargen. Vinteren nærmer seg med stormskritt, ingen tvil om det! Så nå får jeg bare prøve å gjøre mest mulig ut av det som er igjen av høsten. Jeg håper ennå snøen holder seg unna byen en stund. :)

Den siste tiden har jeg igjen kastet meg i gang med å høre flere lydbøker. Jeg finner mange forfattere som skriver knallgod krim. Heldigvis!

Jussi Adler-Olsen er en av dem. Dansk forfatter som skriver med en innlevelse som gjør at man blir sugd inn i handlingen. Den første boken hørte jeg for noen måneder siden, det var; Kvinnen i buret. Jeg var imponert, men hadde en lang "bokfri" periode før jeg nå gikk i gang med; Fasandreperne, Flaskepost fra P og nå holder på med Journal 64. Snodig, men det er en slags sorg-blandet-panikk som griper meg nå som boken går mot slutten.... Jussi Adler-Olsen har ikke flere bøker om Carl Mørk og avdeling Q... men jeg håper de kommer! ;)

Snart må jeg ut på ny forfatterjakt! Noen som har tips til gode krimforfattere?

Snart helg!

I går ettermiddag/kveld og i natt holdt jeg på å partere en 40 kg stor rein på spisebordet. (Jeg velger å ikke legge ut bilde av slaktet, men holder meg til et bilde da de løper fritt ved Umskaret....). Først kl 2 i natt var jeg ferdig.

Jeg satt igjen med store mengder flott viltkjøtt som skal bli flotte middager utover vinteren. 7.3 kg reinskav, 12.3 kg kjøttdeig, 7.5 kg steik og indrefilet. Alt pakket og merket i porsjonspakkninger. Til og med et "lammelår av rein" fikk vi laget!!!  :) Beingrinna koker vi kjøttet av og finner nok et bruksområde til det også!

Det er første gangen jeg har partert et slakt, men jeg innså fort at jeg hadde et naturtalent... om jeg kan være så vågal å si det. Egentlig dreide det seg mye om å kjenne til musklenes oppbyggning og plassering, så gikk det aldeles prima.

Småfolket trodde det hadde "rablet" for meg. For hvem med vettet i behold har en rein liggende til partering på en hvit voksduk på kjøkkenet? ;) Men jeg vet at når viltgryta eller reinsteika finner veien til middagsbordet, da er jeg ikke like rar...  ;)

Når jeg nå bare får tatt vare på det avkokte kjøttet, vasket litt klær, ryddet litt i papirer, dusjet og pakket, da legger jeg kursen mot Hemavan og kantarell- og steinsopp-sanking! Vi må jo ha tilbehør til kjøttet!!! :)

Jeg ønsker alle en super torsdag!

En nydelig dag ute i solen!

I dag dro jeg på tur i Ranas nærmiljø. Ved Skillevollens skianlegg fortsetter veien innover mot Langvatnet.

Mens sola varmet opp veien sånn at dampen steg, la jeg først i vei mot en cache som heter "Undergangshølet". Jeg regner med at den har fått navnet sitt fra juvet dere ser på bildet. Her renner det en liten foss ned i et stort juv, før vannet forsvinner ned i fjellet og ingen elv finnes igjen nedover fjellsiden mot Langvatnet.

Turen opp til dette stedet var langt fra enkel. Det er mulig det har vært en sti her en gang, men det var veldig igjengrodd. Noen steder fant jeg tydelig sti, men stort sett var den umulig å se. Men etter å ha forsert de nesten 100 høydemeterne i dette jungel-landskapet, kom jeg frem. En liter blåbær havnet også i beger i sekken, i tillegg til 8-9 små kantarell.

Etter å ha logget cachen i dette nydelige morgen-sol-lyset var det bare å forsere buskaset en gang til for å komme tilbake til bilen. Så la jeg turen mot Langvatnet. Bare en liten snartur, uten noe annet mål enn å se utover det flotte landskapet.

Vel hjemme igjen har jeg stekt masse nydelig, velduftende steinsopp som blir tilbehør til tacoen i dag. Og så har jeg varmebehandlet kantarellen jeg også fant i går. Jeg håper virkelig fryseren fylles godt opp i år også!  ;)

Jeg håper alle har en superfin dag!

Tur til Litjvatnet!

I går dro jeg på sopp og blåbærtur til Litjvatnet, som ligger i Flostrand ca. 40 minutters kjøring fra Mo.

Jeg dro tidlig hjemmefra, hadde 3-4 cacher på GPS'en, disse ble funnet og logget i Sjona - før jeg satte bilen fra meg i Flostrand og gikk oppover stien mot Litjvatnet.

Terrenget er lett å gå i, så turen tar ikke så lang tid. I luftlinje er det ca 1,5 km å gå en vei. Soppkurven ble halvfull på vei oppover. Kantarellen vokste på stien, så jeg plukket det som måtte unna for at jeg skulle gå videre. Det var ikke noe poeng å titte i skogen, siden det var mer enn nok på stien. 4 store, fine steinsopp fant jeg også litt lengre opp i lia.

Ved bålplassen spiste jeg litt og plukket noen blåbær, før jeg snudde og gikk ned igjen. Jeg stoppet i en "blåbæråker" som stien gikk tvers gjennom og her plukket jeg 2,5 kg store fine blåbær. Ferdig renska og klar for fryseren. Null ekstra-arbeide! :)

Jeg fortsatte nedover, gikk gjennom den ene "blåbæråkeren" etter den andre, men jeg fant ut at jeg ikke kunne bli her hele dagen, til tross for at bærene var store og veldig gode!

Tenk, vi er midt i september. Den kalde og våte sommeren har gjort sitt til at bær- og sopphøsten er veldig forsinket. Egentlig hadde jeg gitt opp hele bærplukkingen, men nå har jeg fått både litt multer og litt blåbær ned i fryseren.

Kantarell og steinsopp blir det nok plukket mer av utover denne måneden... håper jeg... ;)

Det var gårdagens tur, nå skal jeg pakke sekken og legge i vei på dagens tur! :)

Håper alle får en superfin dag!!!

Tur til Skravelhaugen!

I dag la jeg turen til Skravelhaugen. Et fredelig turområde i Rana. En utraffikert skogsbilvei går langs Andfiskvatnet og fungerer flott som sykkelvei for folk på tur. Litt opp og litt ned i bakker som er overkommelige for en uerfaren syklist.

Det var til overmål sol i ettermiddag, noe som gjorde godt. Jeg kjenner jeg er litt lei av regn... Det har vært en sørgelig kald sommer i nord. Jeg har ikke vært på en eneste tur uten ull-stilongs og ull-trøye.

Målet med turen var å få klippet Ranatraskenkortet for 9.ende gang i år. Suksess! Klippepunktet var akkurat der det har vært alle de foregående årene jeg har klippet kortet der! :) Dette ble det 5. året/gangen jeg klippet på Skravelhaugen.

Ved klippepunktet var det tid for kakao og litt mat, samt sjekk av cachen min (som har det supert her etter 2 år i skogen). Sitteunderlaget er tykt og godt, så jeg slipper å fryse bakenden av meg! :)

Det var masse store blåbær rett ved føttene mine når jeg satt her, så jeg fant ut at jeg skulle plukke noen og bøtta fyltes halvveis, dvs. ca 1/2 liter. Det blir prima mengde til et par doser blåbærmuffins! Så vel hjemme igjen var det bare å hive seg rundt og lage årets første dose blåbærmuffins. Store og fine ble de! Om de er gode? Det finner vi ikke ut før etter middag...  ;)

En fin-fin søndagstur!

Det går mot helg for mannskapet i Villa Byliv!

Det føles helt ufattelig hvor fort tiden går. I dag er 6. september merket av på kalenderen. Sommeren er fløyet og høsten har grepet seg fast med jerngrep.

Det er lenge siden jeg innså at jeg aldri i verden kom til å rekke over alle fjellturene jeg hadde planlagt i sommer. Men heldigvis kommer det flere sommer-sesonger, så de turene det ikke ble tid til å år får jeg ta til neste år.

Ennå har jeg et krampe-håp om å komme meg til Glomdalsvatnet, Hellerfjellet, Kubben, Hauknestinden, Raudfjellet, Skravelhaugen, Fisklausvatnet, Tortenvikskøta, Risfjellet og Matustutofta. Hvis jeg løper hver dag i neste uke?!?!?! For i helga er det jobb.... Jeg har det knallkoselig på jobb, men fjellet.... fjellet topper alt! :)

Vi har prøvd å komme sånn høvelig i orden i "Villa Byliv", men fremdeles står eskene til pynt på stua, i gangen - ja, egentlig litt overalt i huset. Jeg regner med at det blir orden på det i løpet av vinteren....  ;)

Selv om værgudene ikke har lovet oss så veldig mye godt i dagene fremover, håper jeg alle får ei flott helg - med hyggelig innhold!

Lynvisitt ved Pollvatnet!

Norge er fullt av ukjente steder, Rana-distriktet er intet unntak. Uten geocaching hadde jeg ikke ant at de fantes... Så takk og lov for geocaching! :)

I går ettermiddag bestemte jeg meg for å legge turen mot Utskarpen. Først løp jeg opp til Bjynnlisletta for å klippe Ranatraskenkortet. I plaskregn, med sauer overalt, fikk jeg raskt klippet kortet og løp tilbake til bilen.

Ferden videre gikk langs Rv17, gjennom Sjonatunellen. Rett på vestsiden for tunellen parkerte jeg og peilet meg ut stien som skulle lede til Pollvatnet. GPS'en viste drøye 900 meter i luftlinje til cachen, så jeg la i vei.

Jeg hadde med utstyr for å plukke blåbær, men droppet det siden det regnet så skrekkelig mye. Blåbærene smakte stort sett bare vann... Vakker høst i nord! :/

Terrenget var greit her. Men uten sauene hadde det nok ikke vært særlig til sti å gå etter. Den våte sommeren har gitt gode groforhold for kratt og buskas.

Vel fremme ved GZ kunne Pollvatnet så vidt skimtes mellom trærne. Et lite fjellvann klemt mellom de høye fjellene. Ikke mye åpent landskap å beundre, men cachen ble raskt fisket frem fra gjemmestedet sitt, logget og lagt tilbake.

Det viste seg at imprengneringa av Berganssekken hadde fungert utmerket. Vannet rant av i strie strømmer i stedet for å trekke inn i stoffet. Dermed var det også sjekket ut! Ergo; regnværet var ikke så ille at det ikke var godt for noe.

Den lille falleferdige hytta som stod her ga intet le for regnet. Ikke var det mulig å åpne døren, ikke var taket sånn at det ble tørt på noen kanter, så det ble en rask stopp. Og NEI, denne gangen tok jeg ikke søpla til folk med hjem. Den hvite bæreposen var full av søppel som noen hadde forlatt her. Det irriterer meg at folk ikke tar det med hjem igjen, og vanligvis pleier jeg å ta med meg sånnt. Men denne gangen kjente jeg ikke at jeg orket. Hvor vanskelig kan det være å bære tomgodset hjem igjen?!?!

Om Pollvatnet er et sted jeg kommer til å besøke igjen en gang?!?! Nei, vet dere, jeg tror ikke det. Det finnes så mange flotte steder - og her ble det litt for inneklemt for meg. På den andre side; det hadde jeg ikke ant noe om hvis jeg ikke hadde gått hit! :)

Ranatrasken klipp nr 8 er klippet og cache nr 1083 er logget!

Hammertjønna!

I  går ettermiddag la jeg turen opp til Hammertjønna. I regn, vind og tåke. Jeg så fint lite av den flotte utsikten som jeg vet jeg kunne hatt der oppe.

Uansett hvordan været er, så er det godt å komme seg opp i fjellet for en liten stund. Turen er ikke lang, til tross for at den er langt til fjells, over tre-grensa.

Jeg fikk klippet Ranatrasken-kortet (bare årets 7. klipp...) og funnet cachen som omsider var smeltet frem fra snøen. Ja, og drukket litt kakao i le av hytta, før jeg tuslet nedover igjen.

Flott tur til tross for nordnorsk vær!

”Granneset 2012” – geocachingevent!

Fredag 31. august kl 15 var sekken pakket. Jeg hadde så mye jeg skulle ha med meg at jeg måtte låne Bergans sekken til min yngste sønn for å få med meg alt. For å gi dere en sammenligning; min sekk er 15 liter mindre – og den brukte jeg til å gå Norge på tvers tidligere i sommer….  ;)

Rundt kl 16 ankom jeg parkeringsplassen, som egentlig var full, fikk parkert i skråningen og tenkte for meg selv; ”Ja, ja, forsvinner bilen ut i elva, så finnes det flere biler i verden!”

Her traff jeg ”Forsbakk” som slappa av og venta på eventstart i bobilen sin. Men han skulle ikke være med opp nå, så jeg regner med at FTF var et mål for ventingen. (Noe som senere viste å lønne seg stort for han.) :)

Turen opp til Granneset tar ca en time, MEN jeg skulle stoppe og montere en cache. En stor postkasse. Ergo ble jeg sittende under ei gran med postkasse, skrujern og skruer – tenke/si mange mindre pene nordnorske utrykk - og håpet inderlig at ingen skulle komme forbi. Men postkassen kom opp, sekken ble en smule lettere og jeg kunne tusle videre.

Jeg kom ikke langt, for her var det multer i massevis. Men litt før kl 19:00 fant jeg ut at jeg måtte gi meg og komme meg ”til gards”. Granneset lå så vakkert i kveldslyset. Jeg gikk inn og konstaterte at jeg var det verken mus eller spøkelser å se. Fyr i ovnen fikk jeg fort, fyrte i noen stearinlys og satte på kaffevann. Stille og fredelig. :)

Siden ”R.S.T.R.” hadde kommet meg til unnsetning og skulle komme opp for at jeg skulle slippe å være her alene i høstmørket, fyrte jeg i ovnen på soverommet også, så her var det varmt og godt når de ankom kl 00:30.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var mer enn middels glad når de dukket opp... "Creepy" alene i mørket der oppe... Klokka gikk fort der vi satt og skravlet, plutselig var den nesten 03 og vi tok kvelden. 

Det ble ikke mange timene med søvn. 08:10 ble jeg vekket med beskjed om at cachene til eventet var publisert – og ”svisj” så var gutta vekk! FTF-jakten var i gang… :) Jeg henta vann i brønnen og fikk laga kaffe. Tuslet rundt på gården og koste meg i det nydelige høstværet. :)

Utover formiddagen kom det mange geocachere opp mot gården. Jeg fikk ønska ”Velkommen til gards” og folket slo seg ned ved bålplassen. Alle smilte og prata, det er rart hvordan alder, bakgrunn, livsstil og det faktum at man ikke kjenner hverandre, bare blir visket ut og det virker som om alle kjenner alle – og egentlig aldri har gjort annet enn å være på tur sammen.

De fleste la turen mot de andre fjellgårdene (og cachene der) i løpet av dagen. Men rundt kl 14 var det fellesfoto og skattejakt for barna. Jeg må si en ting; Jeg er imponert over ungene som hadde gått helt opp hit og smilende løp rundt på gården! :)

Ved 16-tiden pakket vi sammen, ryddet gården og vandret tilbake mot parkeringsplassen. Jeg hadde følge med ”R.S.T.R” til jeg forsvant ned mot multemyrene – og fikk følge med Bodø-væringene når jeg kom opp fra myrene… En kjempekoselig vandring ble avsluttet på parkeringsplassen.

Jeg er faktisk veldig stolt av eventet, føler at det ble en stor suksess – og det blir nok event-publisering i min regi til neste år også. Planleggingen er allerede i gang i hodet…  :)

Tusen takk til alle som deltok og gjorde dagen kjempehyggelig!