Samlivsbrudd....

Det har vært stille på "Villmarkshjerte" en stund. Årsaken ligger i overskriften; samlivsbrudd. Jeg velger å flytte fra noen jeg er glad i, men som jeg ikke kan leve sammen med...

Jeg har ved et par anledninger tidligere tatt opp temaet parforhold, blandt annet her; Parforhold for en hver pris. I dag ser jeg at jeg ikke klarte belyse alle aspektene av brudd i parforhold. Det er ikke alltid kjærligheten nødvendigvis tar slutt, noen ganger går det ikke likevel...

Jeg ønsker ikke å gå inn på alle detaljene i vårt brudd, men for å slippe "bygdetrollet" (sladder), vil jeg si noen ord. Å leve med mine og dine barn er en utfordring, til tross for at gutta er verdens greieste. Mine og dine barn medfører også x'er som er innvolvert i livet - og som ikke nødvendigvis vil samarbeide. At jeg var sykemeldt i ett år og måtte lære meg selv å kjenne på nytt - og nok ikke er den jeg var, ble også en belastning. Dette i tillegg til disse tingene ble hverdagsfrustrasjoner, sinne og småirritasjon over filleting så mye ut over livet at jeg var nødt til å ta et standpunkt til om jeg trodde at vi noen gang ville få det bra. Da ble vi enige om å gå hvert til vårt.

Flyttingen til byen i sommer gjorde meg utrolig godt. Jeg stortrives i nyhuset, guttene også. Men samlivet endret seg desverre ikke til det bedre selv om jeg fikk det vesentlig bedre etter flyttingen.

Hele greia er trist. Nederlaget i at forholdet ikke stod til å kunne reddes, flytting fra huset og ikke minst salg av Klippen Resort, hytta jeg er så vanvittig glad i. Jeg er spent på hvordan det blir å dra dit å pakke sammen alle tingene mine og klargjøre hytta for salg, men jeg har ingen økonomisk mulighet til å overta med det prisnivået som er i Hemavan. X'en overtar huset, det tror jeg blir bra for han og hans barn.

Men sånn er livet nå. Jeg velger å kun se tilbake på alt det positive. Det negative er det ikke plass til. Nå ligger livet forran meg og gutta mine som et blankt lærret. Vi har lagt inn bud på ei regelrett RØNNE av ei leilighet i Mo sentrum. Først på mandag får vi vite om noen er så gale at de "snapper" den fra oss på forkjøpsrett. Leiligheta er et totalrenoveringsprosjekt, men heldigvis har jeg erfaring med renovering, så dette får vi til, hvis vi får leiligheta,da!

Uansett skal vi flytte, jeg og gutta. Leve et roligere liv med føttene på bordet og mange fremtidige turer og reiser. Forhåpentligvis vil jeg ikke være dønn sliten hele tiden, for jeg føler at jeg i veldig stor grad har jobbet ekstremt mye hjemme, noe jeg humoristisk beskrev i dette blogginnlegget; Jeg jobber 659,82% stilling!

Nye drømmer begynner allerede å ta form, men egentlig har de nok vært der en stund - i dvale - i påvente av å slippes fri!

Takker for oppmerksomheten!

Villmarkshjerte kommer sterkt tilbake etter hvert! :)