God Jul!

Det er en stormfull og regntung julaften morgen på Helgelandskysten. Jeg, Mira og gutta er innkvartert hos foreldrene mine. Her er gavene på plass under det ferdig pynta juletreet. Inne i huset er det helt stille, siden det bare er jeg og Mira som er våken, utenfor lager uværet mye rabalder. Prima innevær! Nå kan vi bare slappe av og kose oss, ikke noe stress, ikke noe styr.

Jeg håper alle mine lesere har senket skuldrene, kan nyte roen og at dere får en riktig god jul!

Mira er 9 år i dag!

I dag er Mira 9 år og det er 9 måneder siden jeg hentet henne.

Saltfjellet var dekket av snø og sola skinte når jeg kjørte nordover tidlig denne tirsdagsmorgenen. Jeg var så spent. Etter over 6 timers kjøring og 1 time med ferje møtte jeg verdens søteste hund.

Mira var fortrolig med meg fra første stund. Hun har sjarmert de fleste i senk og er ei trygg, rolig og kosete dame.

Vi har hatt ett trekvart år med mye latter, for man bare må le. Mira er ett matvrak, hun spiser så og si alt hun får eller kan stjele. Det finnes heller ingen mengdebegrensning. Hadde hun ikke vært i så mye aktivitet som hun er, så hadde hun blitt trill rund. Det er så ille at det første hun gjør når vi kommer på besøk til noen, det er å sjekke kjøkkenet; kan en smule ha falt ned noen steder?

Hun bor nesten like mye sammen med meg som sammen med yngstemann på loftet, eller i sokkelen hos eldstemann og kjæresten. Nede hos dem oppholder hun seg så mye at hun har matskål og drikke. Hun løper opp og ned trappene alt etter hvilket kjøkken det er lyder fra...

Jeg har fått ei flott turvenninne. Likevel må jeg innrømme at jeg var skeptisk til hvordan det skulle gå på lange fjellturer, for den første tiden var hun i elendig form. Hun var utslitt etter turer på 5-6 km hvor hun løp litt frem og tilbake. Vi gikk ett par slike 5-6 km turer stort sett hver dag, innimellom litt lengre.

Etter hvert har det vist seg at hardtreningen i april og mai var det som skulle til, hun er blitt blodsprek. Ett par runder med senebetennelse i bakbeina og en runde med ørebetennelse har hun vært gjennom, da var det fælt å være matmor. Stakkars lille krapylet. Det har vært stor forskjell på å være på tur helt alene, kontra å ha sjarmtrollet med. Vi storkoser oss.

Etter hvert er hun blitt veldig utålmodig på kortere turer. Kommer vi til ei hytte, setter opp telt eller lavo, da er alt bare bra. Hvis jeg bare setter meg ned med en kopp kaffe, da suttrer hun og vil videre.

Jeg sverger for at dette må være verdens gladeste hund. Hun logrer all den tid hun er våken. Halen går i ett sett. Hun virker så fornøyd. Tenk å kunne være så lykkelig hele tiden?!

Nå er huset fullt av hundehår og poteavtrykk til enhver tid. Hårballen løper opp og ned trappene, sprer latter og glede, hun koser med alle og er en stor berikelse i våre liv.

Gratulerer med dagen, Mira!

Ranatrasken sesongen 2016 er i gang!

Fredag 4. desember stakk jeg innom G-Sport og kjøpte Ranatraskenkort for 2016. Det er flott at Rana Turistforening fortsetter med dette tilbudet, ikke fordi jeg må ha disse klippepunktene for å dra på tur, men for meg er det er blitt en tradisjon å være med på.

Jeg har som vanlig laget meg en liten notatbok som jeg har kortet inni. Der noterer jeg dato for turene, rutevalg, tidsbruk, lengde, temperatur og hvem jeg var på tur med. Bildet viser forsiden jeg har laget til denne notatboken.

Dette er min 9'ende sesong og de små notatbøkene er fine å bla tilbake i for å sjekke informasjon, hvis jeg blir i tvil om jeg husker rett.

I år er det de samme 26 klippepunktene som i fjor og jeg håper selvsagt å rekke å besøke alle. Spesielt Lappfjelltjønna, siden jeg aldri har vært der tidligere.

Jeg er litt spent på hvor mange kort som blir solgt i 2016, for det er tydelig at veldig mange nye kom til i 2015. I 2015 dukket det opp en Facebook gruppe (link), som nå har over 150 medlemmer. Jeg vet ikke om alle disse har kort og drar på tur, men her deles turbilder, tips til rutevalg, det er mulig å stille spørsmål og få svar.

Nå gleder jeg meg masse til å gå i gang med sesongen!

Jeg har laget smultringer!

Det er mange, mange år siden sist jeg lagde smultringer. Den gang ble de veldig gode, så det var dumt at jeg hadde mistet oppskriften. Jeg fant en på nettet som jeg har valgt å prøve.

Oppskriften fant jeg på denne siden; Helene's beste oppskrifter. Det ser ut til at det er veldig mange fine oppskrifter på denne siden, men dette er den eneste jeg har prøvd.

Ingredienser;
4 egg
250 g sukker
1,5 dl kremfløte
75 g margarin
1 ts kardemomme
1,5 ts hornsalt
1/4 ts bakepulver
ca. 500 g hvetemel
3 pk. Flott matfett

Jeg gikk i gang med å lage eggedosis av egg og sukker. Blandet smeltet margarin og blandet i kremfløten. Alle de tørre ingrediensene ble blandet og så hadde jeg bare forsiktig alt sammen i eggedosisen. Jeg reduserte melmengden med 50 gram, slik det var anbefalt i oppskrifta, i tillegg må jeg innrømme at jeg (som vanlig med denne type bakst) lurte i ei spiseskje med vaniljesukker...  Røra ble litt løs og seig, men i følge oppskriften skulle den være det.

Deretter lot jeg den stå kaldt til neste dag. Erfaringsmessig er det lurt å la slike deiger stå en stund for å sette smak.

Så var det bare å rulle ut deigen til 1 cm tykk leiv. Det gikk en del ekstra mel til dette. Jeg har to utstikkere for smultringer, så det gikk raskt å lage disse. Av denne deigen fikk jeg 53 stykker.

Jeg hadde fått låne ei jerngryte av foreldrene mine, smeltet matfettet, ventet til temperaturen var så høy at det bruset rundt tresleiva og gikk i gang med stekingen. Det gikk raskt og greit, smultringene ble veldig gode.

Etter at ungdommen i huset hadde forsynt seg, var 53 smultringer redusert til 26. Da er det bare å konstatere at smultringene falt i smak og det spørs bare om jeg ikke må lage en deig til.

Disse anbefales på det varmeste :)

Ranatrasken sesongen 2015 er avsluttet!

30. november var Ranatrasken sesongen 2015 over. Min 8 sesong - og ei heller denne gangen fikk jeg klippet alle klippene... Bare 19 av årets 26 poster ble besøkt, dumt, men i år strakk bare ikke tiden til.

Siden snøen lå så fryktelig lenge i år var flere av klippepunktene "utilgjengelige" til langt utpå sommeren.

Sesongens vinterturer (desember-mars) ble; Skistua, Stortjønna, Skjålia (Skravelhaugen), Granneset, Røssvollia og Raudfjellet.

I april og mai begynte snøen å bli borte i de nære strøk og jeg tok sjansen på noen turer uten ski. Tortenkøta, Bjynnlisletta, Mastutofta, Lapplia og Mofjellet ble besøkt. Snøen lå ennå i landskapet, men turene gikk nå greit likevel.

Sommeren kom, men snøen lå igjen i fjellet både i juli og august. Virvasshytta, Kubben, Fesklausvatnet, Glomdalsvatnet, Blerekan, Hammertjønna, Stangfjelet og Heramsvarden ble besøkt.

Det er ingen tvil om at årets fineste Ranatraskentur var til Blerekan. Nydelig sommervær, telt, fiske og vakre omgivelser. Slike turer håper jeg at det blir mange av i 2016.

Totalt har sesongens 19 gjennomførte Ranatraskenturer resultert i ca 15 mil på tur. Mange fine opplevelser, utfordringer og mye glede.

Jeg kan innrømme at "nederlaget" over å ikke rekke de 7 siste klippene har gjort at jeg ikke har levert inn klippekortet til å være med i trekningen om en masse fine premier hos Rana Turistforening...

Men som ved avslutning av alle tidligere sesonger; NESTE sesong SKAL jeg klare ALLE klippene! (thi-hi)

Tusen takk for turfølget til alle som har vært med meg på tur i år, både fysisk og her via bloggen!

Vi har partert en rein!

Fredag formiddag kjørte vi til Korgen for å hente en rein. Vi snakker ferskt kjøtt; dyret ble slaktet dagen i forveien.

38 kg reinslakt ble lagt på spisestuebordet, knivene slipt og vi gikk i gang med å skjære den opp.

Nå var dette en feit rein, hun har nok ikke trimma mye i sommer og høst... over 5 kg fett ble skåret vekk...

Indrefileten ble fredagsmiddag i form av same-taco.

Vi skjærte opp mange kg grytekjøttbiter, sametaco-kjøtt (skav), ribbeina ble saltet og skal røykes og bli pinnekjøtt, noen store kjøttbiter skal saltes og tørkes.

Alle beinene ble skåret så rene for kjøtt som de kunne bli, deretter ble resten av kjøttet kokt av dem. Fint å ha til ferdigkokt grytekjøtt.

5,5 kg kjøtt ble kjøttdeig som vi laget reinkarbonader av. Mye vanlig løk, purreløk, hvitløk og chili ble blandet i sammen med potetmel, melk og egg. Ikke salt eller noe annet krydder, bare smaken fra kjøttet og de forskjellige løkene.

Jeg laga ei form slik at karbonadene ble like runde og tykke. Kjæresten stod for stekinga (og prøvesmaking
/kvalitetssikring).

Det ble 68 store fine reinkarbonader, som ble avkjølt og vakumpakket 2 og 2.

Reinskavet og kjøttbitene ble vakumpakket i porsjonsposer på ca 600 gram. Den urgamle kjøkkenvekta fungerer utmerket.

Siden det aldri bli til at vi lager steik, biff eller lignende, har vi tatt vare på kjøttet slik at det passer vårt bruk.

Pinnekjøtt av rein har ingen av oss laget før, så det blir spennende å se resultatet.

Stakkars Mira og Una... de ble forvist fra kjøkkenet og måtte være på stua mens vi holdt på med steking og pakking. Nå hadde de ingen fare, for de hadde da fått mer enn nok rått reinkjøtt mens vi parterte, men likevel...

Nissen ble veltet mange ganger og de to hårballene stod håpefulle på kjøkkenet, Una ga seg etter hvert og la seg ned, men Mira... nei, er det mulighet for en smule eller to, da gir hun seg ikke...

Mange, mange timer med arbeide senere er reinen forvandlet fra ett slakt på spisestuebordet til masse god mat. Dette er moro å holde på med!

Årets sjakkruter er i boks!

Nå blir det ikke den helt store julebaksten her i huset, men sjakkrutene er i boks!

Som vanlig har jeg brukt oppskriften på "Verdens beste sjakkruter" og som vanlig bruker jeg 4 spiseskjeer med vaniljesukker. Mange tror det er en feil i oppskriften, men det er det ikke. Likevel får jeg tilbakemelding om at de som har brukt 4 t-skjeer vaniljesukker blir fornøyd med resultatet, så det er en smakssak hvor mye man bruker.

I år ble det ca 150 kaker. To fulle bokser, i utgangspunktet, men nå er det gått ett par dager og knapt halvparten er igjen. Det tar jeg som et tegn på at alle er fornøyd med resultatet.

Andre (og siste) runde med julebakst blir smultringer. Oppskriften min er sporløst vekk, men jeg får lete litt til, eventuelt finnes det sikkert en god oppskrift på nettet ett sted.

Jeg håper dere har ei fin førjulstid!

Årets litt spesielle adventskalendre er ferdig!

I år har jeg laget litt spesiell adventskalender til ungdommen.

Når de dro på skola i dag, gikk jeg i gang.

Under hvert sitt pynta lille juletre, ligger kalendergavene klare til å bli pakket opp frem mot julaften.

Innholdet er nyttige ting og hele kalenderen er en del av julegaven deres, selv om det er noe "litt ekstra" på selve julaften.

Første og andre bildet er på loftstua hos yngstemann. Foran vinduene, med den flotte utsikten over byen, passet det fint å plassere hans juletre med kalendergavene under.

Ett par nisser og adventstjerne i ett annet vindu. Det ble virkelig julestemning der oppe.

I leiligheta hos eldstemann og kjæresten tok jeg meg den frihet og hengte opp julegardiner, adventstjerne og satte noen nisser i vinduet på stua.

I hjørnet på sofaen er det ett bord, her er juletreet og pakkene plassert, en del flere enn på loftet siden de får noen gaver sammen og noen hver for seg.

Jeg kan avsløre at alle tre virket veldig glade og fornøyde med hva de kom hjem til. Det varmer hjertet mitt.

Nå håper jeg gavene faller i smak og at de koser seg masse i tiden frem mot jul.

Oppe hos meg er det stort sett bare litt pynt på stuebordet, noen nisser på en kommode og ett par julelys på kjøkkenet. Det får holde, jeg er fornøyd.

Hovedsaken er at det er skikkelig jule-kose-stemning hos ungdommen.

I dag er det vinterstemning ute med 3-4 cm snø på bakken. Jeg og Mira gikk en tur i sentrum i kveld for å se julegata. Det var riktig så fint nå som bakken har ett lite hvitt teppe over seg.

Jeg håper dere alle får en fin adventstid, med mye kos og lite stress!

Julegata, Mo i Rana sentrum 2015.

Bare ett lite livstegn fra meg!

Det blir lenge mellom hver gang jeg skriver noen ord. For tiden skjer det veldig lite spennende i min tilværelse.

Jeg og Mira tusler turer rundt om i nærmiljøet. Det er lite tid med skikkelig dagslys om dagene og om kveldene er det helt mørkt.

Bare 3-4 ganger den siste tiden har vi beveget oss i litt skog. Så jeg kjenner at jeg savner å gjøre det. Men som alltid på denne årstiden, med kulden som kommer sigende, mangler jeg motivasjon til å orke å fryse så veldig mye. Tidligere i uka var vi på Skillevollen og tuslet i skogen ved hoppbakken, enda en stund til hoppbakken kan brukes, men utsikten derfra er fin.

I dag er det -10 grader her på Mo. Det kjente jeg i kinnene når jeg og Mira var å gikk tur. Bakken er dekket av ett tynt snølag, knapt en cm, ganske fint å gå når alt ser så rent ut.

Forrige helg ble jeg nesten helt ferdig med adventskalenderene til småfolket. Jepp! De får adventskalender, til tross for at de er 17 og 19 år gamle. Den er såpass innholdsrik at den er kombinert julegave, med litt ekstra i pakken på julaften.

To pakker mangler, men ellers ligger de klare og venter på å bli plassert på sine plasser til adventstiden. Om 10 dager vil alt være klart for en liten overraskelse til de 3 ungdommene i huset!

Siden det blir en del tid inne i huset har jeg strikket mange par ull-lester, veldig mange. Jeg får omsider til å lage en duganes hæl og de ble nå ganske fine, eller hva?

I går fikk jeg til å hekle ett par tøfler også. De ble veldig søte. Oppskriften fant jeg her! Nå holder jeg på med ett par til, samtidig som jeg baker brød, vasker klær, har fyr i ovnen, levende lys og ser "Bones" på Netflix.

Ergo; vi koser oss innomhus i kulden, jeg og Mira.

Jeg ønsker dere alle sammen en super helg videre, jeg kommer sterkere tilbake snart.

Julegavehysteri!

 

Det er nå 50 dager til 24. desember. En dag som feires over nesten hele verden, selv om ikke alle tror på kirkens budskap. Desember måned skal brukes til forberedelser til en (forhåpentligvis) stemningsfull dag; julaften.

Hvert år bruker vi tusenvis av kroner på julegaver. Vi gir gaver til alle rundt oss i både fjern og nær. Familie, venner, kollegaer og sannsynligvis også noen vi bare har sporadisk kontakt med.

Dette er en tradisjon og noe som forventes. Det er mulig vi gjør det for å vise at vi setter pris på en person, eller bare for å gi en gave tilbake fra noen som gir oss en gave.

Jeg har de siste årene prøvd å redusere antall personer jeg gir julegave til. Det vil si kun den nærmeste familien og noen ytterst få venner. Likevel er det blitt noen ekstra, rett og slett fordi jeg får gave fra dem.

I år er det slutt. Det blir kun den nærmeste familien som får gave. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på alle de andre, for det gjør jeg, men....

Jeg mener at gavehysteriet og den vanvittige pengebruken som julen fører med seg er helt unødvendig. De pengene som andre ville brukt på gave til meg vil jeg heller at de skal bruke på seg selv. Når jeg ser meg rundt blant alle de jeg har rundt meg, da ser jeg ikke at de trenger noe som helst. Vi har alt vi trenger og mer til, alle sammen.

I gamle dager ble folk glade for ett par hjemmestrikka votter og ett brev fra bestemor. Man satte pris på julebaksten som nabodama kom innom med. Den gang handlet julen mer om ett rent og pyntet hus, god mat og at familien var samlet.

Hva ser vi i dag? Det som er viktig er julegavene, de kostbare gavene, de gavene som gis og fås fra folk som sier; "Jeg ante ikke hva jeg skulle finne på til deg, for du har jo alt!" Nettopp! Vi har alt.

Har du tenkt over hvem du kjøper gave til og hvorfor?
Har du tenkt; "Hva skal jeg med dette?" når du har åpnet en julegave?
Har du følt at du gir gave av plikt eller fordi du får gave fra denne personen?
Har du sittet hjemme med den lange lista di og spekulert på hva du skal finne på til nesten alle?

Selv kan jeg svare "Ja!" på alle disse spørsmålene.

Jeg velger derfor å gjøre som jeg gjør i år. Kun julegave til mine nærmeste. Familien. Det skulle totalt bli 8 gaver. Ikke mer, ikke mindre. Det får ikke hjelpe om noen blir skuffet eller sure. Det er på tide å bremse galskapen. Jeg tror julen blir koselig uansett!

Det er bare innevær for tiden!

Etter noen dager med nydelig vintervær kom regnet tilbake igjen. Siden har det plaskregnet. Skulle tro at gatene er vasket rene nok nå?!?! Men nei, regnet skal fortsette.

Turaktiviteten har dermed fortsatt å være lav. Jeg og Mira går turer i sentrum og på skogsbilveier. Blir det for mørkt går vi i sentrum, men de dagene vi har bil før mørket kommer sigende, da tusler vi i skogen. På en av våre tusleturer traff vi på den søte karen på bildet; Knerten! Mye snodig som befinner seg innimellom trærne.

Jeg har veldig lyst til å dra på en litt lengre tur, men i dette været blir vi bare søkk våte. Nå pleier jeg ikke bry meg om været, jeg har klær til å være ute, men det får da være grenser for "ekstremsport".

Derfor har jeg valgt å heller jobbe med huset. Gjøre ferdig småting som gjenstår her og der. Noen lister som har manglet i sokkel-leiligheta er på plass. Sokkelen til kjøkkeninnredninga der nede er på plass. På loftet er gulvet omsider kneppet om slik at det ikke lengre mangler en bit gulv der det stod en vegg tidligere. Og jeg har malt første veggen egghvit. Det går unna når jeg først hiver meg rundt.

Utenfor huset er det snart ferdig ryddet til vinteren. Hageslangen er i hus. Alle blomsterkrukker er tømt og stablet bort. Garasjen er tømt for skrot og ryddet slik at bilen kommer inn. Skraping av is om morran er ikke noe gøy og står bilen i garasjen, så slipper vi det!

Apropo bil; jeg har solgt min kjære Opel Corsa og kjøpt min eldste sønn sin Opel Vectra. Han ville kvitte seg med den siden det blir for kostbart med bil når han er student. Dermed bestemte jeg meg for å selge min bil og overta hans. Selv om den har gått langt og har en del feil og mangler, så er den mye bedre å kjøre og har bedre plass.

Nå skal vi leke mekanikere og få skiftet noen deler, bare noe sånn luftmengdemåler-greier, en kjøle-greie og noe filter-greier.. hva det er og hvorfor, det vet jeg ikke. Kunnskapsnivået er høyt (ironi). Håper vi finner en mekanikervideo på youtube... eller får hjelp! En større reparasjon må gjøres på verksted, men det får utsettes en god stund til. Ikke noe farlig, men må ordnes før EU-kontroll.

Mira er "værsyk", vil ikke ut i regnet, så hun sover på dagen mens det er stille i huset og løper opp og ned mellom kjøkkenene når det er folk der. Det blir veldig mye trappe-trim!

I dag skal jeg fortsette med noen lister i kjelleren, bygge kjøkkenbenk og ett skap på loftet, i tillegg håper jeg å få tid til å rive og gjøre klart til å ferdigstille trappoppgangen fra sokkelen opp til 1.etg. Det vil si at det ikke er noe problem å holde seg sysselsatt innomhus!

Jeg ønsker dere alle en super uke!

Jeg og Mira har vært på elgjakt!

I helga har jeg og Mira vært på elgjakt for første gang. Jeg vet nå ikke helt om vi var så veldig nyttig... Vi har virra i skogen og på fjellet, blitt søkk våte i plaskregnet og sett veldig mye høstfarga natur. Elg, derimot, så vi fint lite av.

Vi dro innover Vistenfjorden på torsdag, etter langt over ei uke med feber, øre- og halsbetennelse. Jeg var lei av å være syk, Mira var lei av å gå småturer rundt i nabolaget, så vi gleda oss til å tusle i skogen.

Fredag gjorde vi som vi fikk beskjed om og tøfla oppover en åskam, ikke opp i utsikten (første bilde er tatt dagen etter), men inni skogen og hadde fint lite utsikt til annet enn skog. Jeg får innrømme at vi tuslet litt over skogsgrensa for å se utover fjorden... men bare en liten stund, ellers gjorde vi slik vi skulle ;)

Om elgen var der, så antar jeg at den bare stod, eller lå og så på oss som fullstendig teite som var ute i søleværet. Derfor endte turen med at vi plukka noen kantarell som ikke hadde druknet eller frosset i hjel.

Ergo var fredagens uttelling; 4,8 km skogstur, 0 elg, 14 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg.

Trøsten er at fargene er veldig flotte når det regner. Selv om trærne er fri for lauv, så er mose, gress og lyng i fargesprakende høstfarger.

Likevel fikk vi litt uttelling på turen, en nydelig regnbue når vi kom ned mot hytta igjen.

Lørdag skulle vi prøve på nytt, ble sendt ut i en annen retning. Vi tøfla opp ei skråning, over myrer og kom så høyt at vi fikk fjell under føttene. Videre bar det inn i skogen igjen, over mer myr og buskas. Frem og tilbake, virring hit og dit.

Dagens uttelling; 9,6 km tur, 0 elg, 6-7 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg. Til tross for dårlig uttelling i form av elg, samt at det var tåke og regn, hadde vi smått kjempefin utsikt og kosa oss i skogen. Høst er vakkert!

Søndag morgen bar det ut igjen. Optimismen var stor blant jegerne, elgen måtte jo være der ett sted. Nok en dag i skogen. Ikke mye utsikt til annet enn skog, men vi kosa oss med å tøfle frem og tilbake over elva, myrer, mellom gran og furu.

Elgspor var det overalt, men verken jeg eller Mira skjønte helt hvilken vei de hadde gått. Det meste av tiden hadde jeg følelse av at elgen stod i nærheten og bare lo hysterisk av oss.

Søndagens uttelling ble derfor; 6,2 km i skogen, 0 elg, 9-10 piggsopp, 1 søkk våt Mira, 1 søkk våt meg. Vi fant også 2 sau som jerven hadde tatt. Snodig med jerv; drepe sauen, smake litt på den, grave den halvveis ned i mosen og fortsette på mer sau-jakt. Etter kort tid er sauen borte, spist av andre dyr og tatt tilbake av naturen.

Sent på ettermiddagen dro vi ut med hurtigbåten igjen. En reise på 3 timer med den og 2,5 timer kjøring i mørke og regn.

Jeg er likevel godt fornøyd med helga. Jeg og Mira har kosa oss i skogen. Godt å tusle litt rundt, selv om lungekapasiteten min er elendig etter at jeg har vært syk. Vi har kosa oss på hyttetur med god mat, levende lys, yatzy og kabal. Nå blir det noen dager på jobb, men til helga håper jeg vi kommer oss på tur for å nyte den siste tiden før snøen kommer lavende.

Det er liv i meg, såvidt....

Aursletta

Det er lenge siden jeg har skrevet noen ord, men det er egentlig ikke mye å fortelle om siden sist.

Det var sterk kuling når jeg dro fra Aursletta i Vistenfjorden fredag morgen for snart to uker siden. Båten utover hadde bare 3 passasjerer, jeg antar været ikke fristet til reising med båt. Selv så jeg det ikke så "ulekt", men det var mye sjøgang og litt tvil om båten kunne gå til Tjøtta i uværet. Nå gikk det heldigvis bra og vi kom oss hjem.


Siden da har gått med til å jobbe noen netter, litt hjemlige sysler og småturer med Mira.

"Fontenen" i Talvikparken.

Høst i Talvikparken.

Været har vært ganske fint den siste tiden, så vi har kosa oss ute. Tuslet rundt i de flotte høstfargene og funnet en og annen geocache.

Jeg har ikke så mange cacher igjen å finne her i Rana, så jeg innser at med bare 2,5 måneder igjen av dette året blir det nok ikke mulig å signere logg nr 3.500 slik jeg håpet. Men det kommer nye år og nye sjanser.

Rauvatnet

Noen turer i skogen har det vært, en liten tur på fjellet også. Jeg og en venninne skulle opp mot Rauvatnet for å se om vi kunne finne en cache, der oppe fikk vi oss en overaskelse; snø!

Selv om det var langt utpå dagen og temperaturen var steget betraktelig siden natten, var hyttetakene hvite og i terrenget lå det små snøflekker.

Paviljongen ved Bakeribygget. 

Vi nærmer oss vinter. Snøen ligger godt ned til ca 600 moh. Dermed innser jeg at de Ranatraskenturene som gjenstår ikke blir tatt i år. Fjell dekket med snø frister ikke i oktober, for å si det mildt. Nytt forsøk neste år.

I går mores våknet jeg med vondt i halsen, utover dagen kom feberen sigende, så muskler og ledd verker. Jeg kan ikke huske sist jeg var syk, men nå var det helt klart min tur igjen. Null gøy.

Og så dårlig som det passer å bli syk når jeg skulle i gang med maling av tak og vegger på stua i sokkel-leiligheta... men jeg får bite tennene sammen og ta det litt og litt når jeg kommer meg opp av sofaen.

Jeg har altså ikke så mye å fortelle, som dere forstår, men tenkte det kunne være greit å gi livstegn fra meg.

Håper dere har en fortsatt fin uke videre :)