Finnmarksturen er slutt!

Lørdag morgen fortsatte ferden med kurs for Alta. I tillegg til at vi ikke hadde fått tak i "hjemmelaga" tørka reinkjøtt på hele Finnmarksferden, hadde vi ikke fått tak i en eneste souvenir. Jeg kan da ikke dra hjem uten så mye som en kjøleskapmagnet!

Vi peila oss inn på Alta Museum, der skulle det visstnok være en souvenirbutikk. Og det var det, så jeg fikk tak en kjøleskapmagnet med nordlys og rein på!

På dette tidspunktet hadde vi bestemt oss for å kjøre til Lofoten... men etter hvert som vi kjørte sørover ombestemte vi oss. Været var ufyselig og det var Finnmark denne turen dreide seg om.

Jeg har vært kartleser hele tiden. "Nora" (bil-gps'en) har stått for grovarbeidet. Papirkartet har gitt oss litt større oversikt og Oregon har vist meg alle cachene vi har kjørt forbi (vondt i hjertet). Men det ble over 40 cachefunn selv om vi kjørte forbi hundrevis. Navigeringen har vært uproblematisk på disse snorrette veiene. Som jeg skulle ønske at det var denne veistandarden her hjemme....

Lørdag stoppet vi og gikk tur opp en skogsbilvei. Der lå 18 cacher fra sjøen og opp til toppen av fjellet dere skimter i bakgrunnen på bildet nederst til høyre. Vi gikk ikke helt opp dit, men snudde ved cache nr 10 og fikk en fin tur på rundt 7-8 km. Det godt for både oss og hårballene å få tuslet litt i skogen innimellom. Når vi var ved bilen igjen var vi søkk våte siden det begynte å regne noe aldeles fryktelig når vi gikk. Ser dere for noen flotte farger?!?!

Bildet er tatt fra Nordkapplatået mot Knivskjellodden.

Ferden startet fredag morgen, 11. september og vi var hjemme igjen om kvelden lørdag 19. september. Siden vi ikke egentlig hadde noen plan, annet enn å dra til Finnmark, føler jeg at vi fikk sett rimelig mye av fylket på den drøye uka vi var der.

Å finne fine steder å sette opp lavvo-camp har absolutt ikke vært noe problem. Det er fint overalt. Utfordringen i dette landskapet er vel heller hvordan man skal sette fast lavvoen og at man må ha skikkelige liggeunderlag. Bakken er stein hard nesten overalt.

Det er ingen tvil om at vi har fått sett Finnmark fra sin beste side. Sol og nydelige høstfarger gjør mye for opplevelsen.

Nakent landskap og hus som klorer seg fast, ja, de må klore seg fast, for her er ingenting som gir ly for vinden når den setter fart mot land.

På Varangerhalvøya virket det til å være ekstremt. Vi så en stake som var murt opp på en holme utenfor kysten her som var halvveis velta. Da sier det seg selv at det er krefter i sving.

Vel hjemme igjen er det bare for meg å konstatere at jeg kan krysse av nok en ting på lista over ting å gjøre; Knivskjellodden! Nå har jeg vært på fastlands Europas nordligste punkt, knallfornøyd.

Ett skår i gleden er det at jeg ikke kom meg til den nordligste DNT-hytta (Vannfjordhytta) når vi var så nært den. Likevel; å gå dit i det været som var den søndagen hadde bare vært tull. Når man ikke ser første T-merket fra veien, da er tåka rett og slett bare for tykk til å gå, selv om det bare er ett par km.

Vi har tatt vanvittig mange bilder, det er flotte motiver nesten uansett hvor man ser. Jeg har gjennom de siste 8 innleggene prøvd å vise dere så mange som mulig. På turen har jeg blogget på ett nettbrett, noe som har medført at skrivingen ikke har vært optimal siden jeg har plagdes mye, men jeg håper bildene har beskrevet litt mer enn jeg fikk til med ord.

Jeg avslutter med bildet av trollet på vandring i Troms ett sted. Jeg håper han finner veien dit han skal, i alle fall får han vandre i ett nydelig landskap!

Takk for turfølget, nå er det noen rolige dager hjemme med småturer og jobb, før jeg legger ut på nye eventyr.

.... jeg har ramla ut av antall turdager i år, men det er mange.... ;)

Finnmark, dag 7; Finnmarksvidda!

Etter frokost og kaffe pakket vi sammen og forlot den fine campen vår ved Tanaelva.

Vi hadde nå bestemt oss for at vi ikke skulle gå innover vidda med telt. Værmeldingen lovet regn og tåke, ikke noe særlig til turvær i dette området.

Vi fortsatte mot Karasjokk og Kautokeino. Milevis med snor-rette veier gjennom ett knall orange landskap.

Igjen tenkte jeg på hva jeg egentlig hadde forventet av disse to byene, de er mye mindre enn jeg trodde. En ting la vi merke til, egentlig på hele ferden i dette fylket; folk hilste og noen tok kontakt og skravlet litt. Ikke helt slik vi er vant til.

Sametinget fikk vi plutselig øye på, så da måtte vi ta en rask stopp. Det er en spesiell byggning.

Vi fant steder å gå tur i skogen. Flotte steder, slik som her. Langs ei elv og opp på utsiktspunkt med flott utsikt.

Etter å ha sett Kautokeino, ikke funnet ett eneste sted å få kjøpt "hjemmelaga" tørka reinkjøtt... ja, ikke ett sted på hele Finnmarksvidda! Da la vi kursen mot Alta. Innom ett fossefall (cachelogging), før vi noen mil før Alta fant nok en flott camp ved ei elv. Bål ved vannkanten mens sola forsvant og regnbuen dukket opp horisonten.

Finnmark, dag 6; fra Varangerhalvøya til Finnmarksvidda!

Vi fant både flott sted å ha lavocamp, nydelige områder å gå tur i og fikk faktisk besøkt fastlands Norges østligste punkt. Det er ikke så mye som vokser her. Landskapet bærer preg av å skulle tåle "mye" vær.

 Fyret på det østligste punktet måtte flyttes etter ett uvær for noen år siden, for da tok uværet hele fyret! En geocache ledet oss til området. Her tror vi ganske sikkert at vi så Russland i det fjerne.

Jeg klorte meg fast på kanten av stupet for å få tatt ett "dingla-med-føttene" bilde.  Jeg synes selv jeg var veldig tøff!!! Nede i bunkersen fant vi den østligste cachen på turen.

Den opprinnelige turplanen hadde ikke Vardø som ønskdepunkt, men når vi nå først var så nært fant vi ut at vi kunne dra å se der. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men at byen skulle være så liten hadde jeg ikke sett for meg.

Det eneste vi fant frem til av severdigheter var ett minnesmerke for heksebrenningene som foregikk i Norge på 1600 tallet. Det minnesmerket var rett og slett knallstilig. Vi gikk gjennom en mørk tunell opplyst av enkle lyspærer, med skilt om forskjellige personer og det de ble dømt for. I bygget ved siden av brant bålet. Jeg er glad jeg ikke levde på den tiden....

Vardø ble forlatt og vi satte kursen mot Finnmarksvidda. Tidlig om ettermiddagen satte vi opp leir på ett flott sted ved Tanaelva. Gleden var stor over muligheten til å lage turens første bål. Som vi koser oss.

Finnmark, dag 5; fra Magerøya til Varangerhalvøya!

Etter en flott dag i området rundt Nordkapp på Magerøya, bestemte vi oss for å kjøre mot Varangerhalvøya. Landskapet vi kjørte gjennom er rett og slett flott. Tenk at det er mulig å sitte langt oppå en fjellovergang med åpne havet i horrisonten og spise lunsj uten at det er så mye som trekk i luften!

Havet lå speilblangt, fjellene var fargesprakende og sola skinte. Vi hadde mange små stopp i løpet av dagen. Tuslet små turer og bare kosa oss. På dette tidspunktet hadde vi bestemt oss for å prioritere å se oss litt mer om i Finmark enn først planlagt.

Noen av stoppene var for å finne geocacher. Om min nye cachepartner synes det er festlig eller ikke? Vel, han vil i alle fall ikke innrømme at han synes det er gøy, men han er flink til å finne dem ;) De leder oss til noen steder vi ellers aldri ville besøkt og da får man en litt annen opplevelse av fylket.

Utpå kvelden satte vi opp lavocampen og kunne nyte solnedgangen. Vi var nå på ett fjell på Varangerhalvøya. Det er ikke sånn at vi kjører til langt på kvelden. Vi stopper i 5-6 tia, så har vi god tid til å lage god mat og se oss om.

Å sette opp campen tar en halvtimes tid. Da har vi fått det riktig så koselig inni der. Skal huske å ta bilde en kveld. 

Finnmark, dag 4; Nordkapp kommune!

I går våknet vi til strålende sol og rundt 14°C. Vi hadde ett mål for dagen; fastlands-Europas nordligste punkt; Knivskjelodden i Nordkapp kommune.

Vi begynte å tusle de 9 km utover. Stien går i ett steinete landskap, bare avbrutt av gjørmete myrer. Fra varde til  varde. Nydelige farger, flere reinflokker og spektakulær utsikt i alle himmelretninger.

Etter hvert ser vi Knivskjelodden og på andre siden av bukta; Nordkapp-platået. Vi fant besøksprotokollen og skrev oss inn, før vi leta opp 2 cacher og spekulerte ut svarene på en Earth Cache. Ja, og så hadde vi lunsj med kakao, gulasjsuppe med nudler og brødskiver. Skikkelig turmat!

Fotoseanse måtte vi også ha! Knallgodt å kunne krysse Knivskjelodden av på lista over steder å besøke! Utrolig å tenke på at det ble i år, det hadde jeg ikke trodd for ett par måneder siden. 

Sel som leka i vannkanten og en oter som løp for livet fikk vi også sett der ute i havgapet. 

Jeg ble sliten når vi gikk tilbake, tempoet blir for høyt for meg... men det gikk fint likevel. 

Inkl. cache-leting og pauser var turen 1.9 mil og tok 6 timer. Alle kosa seg. Mira loggret absolutt hele tiden, det er så gøy at hun er blitt så sprek. 

Vi snakket mye frem og tilbake om vi skulle dra til Nordkapp-platået, altså; bruke 250,- pr person for å se utsikten fra ett fjellplatå?!?!

Det ble til at vi kjørte opp. Vi var så nært, været var bra, fargene flotte... Vi måtte bare!

Der oppe var det ingen som tok betalt for noe som helst! Lite turister å se, stengt bygging, ergo kunne vi tusle rundt i fred og ro. Cachen ble logget og travelbug'ene tok vi med oss.

Fabelaktig! Sikkert ikke så mange som slipper å bruke en formue for å komme opp til dette populære stedet. 

Så begynte det å bli ettermiddag, vi stakk innom Honningsvåg for å handle litt, så fant vi ett flott sted å sette opp camp!

Finnmark, dag 3!

Vi fortsatte nordover i nydelig høstvær. Sola skinte og fargene rundt oss var flotte.  Planen var å gå til Norges nordligste DNT-hytte, Vannfjordhytta, og overnatte der, men før vi nådde Magerøya hadde tåka lagt seg så tykk at det ikke var noe poeng i å gå over fjellet. Vi så knappe 50 meter fra bilen...

Så da la dro vi innom Honningsvåg. Tuslet litt rundt i denne flotte havnebyen og kosa oss. 2 Russiske trålere lå til kai. "Rustholker" kalles dette her i nord.

Hurtigruta Nordkapp lå også til kai. Bussene med turister opp til Nordkapp-platået ble fylt og kjørte av sted. De fikk nok ikke sett så mye der oppe, for tåka var tykk der også.

Vi fant oss ett fint sted å sette opp camp. Mandag var planen; Knivskjelodden. Fastlands-Europas nordligste punkt!

2. dag av Finnmarksferden!

Etter å ha pakket sammen leiren vår i går morres og fått alt inn i bilen fortsatte vi nordover. Målet var å nå Finnmark fylke. Det vil si ren transportetappe langs E6 mot fylkesgrensen.

Vi har lagt bak oss mange mil gjennom ett utrolig vakkert landskap.

Ved 18-tiden satte vi opp leir og kosa oss i solnedgangen før vi laga pizza og spilte yatzy inne i lavoen. Ett praktisk "hus" å ha med seg.

3 steinhjerter fant vi når vi hadde lunsjpause i fjæra ett sted... Ferden nordover fortsetter :)

Nå er vi på vei mot Finnmark!

I går startet jeg, Lasse, Una og Mira på en tur som vi har gleda oss veldig til. Vi skal kjøre nordover mot Finnmark. Ingen av oss har vært der før, så det er supert at vi har fått fri og kan bruke inntil 2 uker på ferden.

Bilen ble pakket til randen med utstyr. Planen er å bo i telt og lavo. Så vi håper på godt vær og nydelige høstfarger. Ja, i tillegg krysser vi fingre og tær for at den beryktede Finnmarks-myggen har gått i hi for vinteren.

Nå har vi ingen helt konkrete planer, annet enn å se Finnmark og gå noen dager på Finnmarksvidda. Ellers tenker vi at vi bare drar "dit vinden blåser" og finner ut hva vi skal se og gjøre underveis.

Første korte stopp på ferden var Polarsirkelen. Greit å strekke litt på beina og lufte Mira og Una.

Vi nådde Troms fylke før første lavo-camp. Nå er vi på vei videre og håper å nå Finnmark fylke i løpet av ettermiddagen.

Småturer i nærområdet!

Siden jeg jobber denne helga og formen er elendig, blir det bare småturer i nærområdet for å gå tur med Mira. Jeg har valgt steder hvor jeg kanskje kan finne noen sopp, geocacher og litt blåbær. Nå har jeg ikke funnet så mye av noen av disse, men en og annen er det blitt.

Vi har tuslet en tur opp en skogsbilvei og funnet 3 geocacher. Den siste, som lå ved veis ende, ledet oss til ei søt lita bu som stod åpen. Jeg synes det er så sjarmerende med slike - og så moro at de kan stå åpne selv om det ikke er så langt fra byen.

Dette er "Per-Jakob" bua. Den ser litt "sjabby" ut fra utsiden, men er veldig koselig inni. Liten kjøkkenbenk, bord, stol, vedovn og masse ved. Jeg antar den er i bruk av folk som tusler oppover i dette området. Det ser slik ut i alle fall.

Det var lite blåbær å finne. Heldigvis fant jeg noen kantarell, små, men likevel plukket jeg dem med meg. Noen få rødskrubb ble også med hjem, veldig få som ikke er markspist, så jeg sjekker dem alltid. Det er ingen vits i å dra hjem markspist sopp!

Jeg koser meg med å tusle i skogen. På dette stedet var det ikke helt stille, støyen fra byen hørtes godt; sirenene fra utrykningskjøretøyene og larmen fra anleggsområdene. Likevel, det var fine omgivelser, som jeg ikke ville kommet til hadde det ikke vært for at det finnes cacher der.

Siden jeg i år har valgt turer i områder hvor det ikke finnes cacher, har vært få funn så langt denne sesongen. Akkurat det håper jeg vil endre seg litt fra neste helg. Det må virkelig gjøres en innsats for å få signert noen flere loggbøker.

I dag var vi også å gikk tur ikke langt fra sentrum. Til min store overraskelse fant jeg ett par rødskrubb, litt blåbær og noen kantarell langs stien. Helt utrolig at ingen andre hadde plukket det med seg, for dette er ett populært turområde i Rana.

Som dere ser plukket jeg også med meg litt lyng. Tenkte jeg kunne pynte litt på salongbordet hjemme og da er det fint å kunne dra litt skog inn i hjemmet. Resultatet ble koselig, synes jeg.

Og litt koselig er kjekt å ha, nå som stua atter en gang ser ut som ei slagmark på grunn av pakking til neste tur. Med tanke på den pakkingen; jeg får vel se å komme meg i gang med vasking av klær til ett par uker "på loffen"!

Jeg håper dere alle sammen har hatt ei flott helg og at den kommende uken blir like flott!

Fem dager i Lomsdal-Visten nasjonalpark; Tøymvatnet i Børjedalen!

Turen starter. Oppover og oppover.

Til tross for sør-vest kuling og regn la vi i vei innover Lomsdal-Visten nasjonalpark på fredag. Fra Vistenfjorden, opp Strauman til Lakselvvatnet med båt, før vandringen startet fra fjellgården Sannan, over fjellet og ned til Børjedalen.

(Hvis du bare vil se bildene fra turen kan du klikke på det første og bla deg gjennom alle 25 som perler på en snor.)

Sør-vest kuling og regn. Det vil si motvind, en stor dose motvind når man skal gå opp og over fjell. Men ekte turfolk ser ikke i været. Bor man i nord får man tåle at det er "mye" vær. Terrenget var greit å gå i, hele veien til Tøymvatnet, som var målet for turen.

Ca. slik var ruta planlagt. Litt avvik ble det når vi gikk.

På grunn av de enorme mengdene med regn fikk vi ei veldig krevende elvekryssing; Nordre Austerdaselva. Den formelig frådet, støyen var øredøvende, vannføringen var enorm og det var i grenseland til å ikke være forsvarlig å krysse den. Vi fant ett sted det så rimelig greit ut å prøve og kom oss helskinnet over. Ble bare våte til langt opp på lårene og hundene hang på slep i seler og bånd. Lettelsen var så stor når vi hadde krysset elva, at jeg glemte å ta bilde av den...

Etter 1,3 mil i fjellet åpenbarte Tøymvatnet seg i dalføret. Landskapet er fantastisk nydelig, selv i kuling og regn. Vi var søkk våte, alle fire, så når Tøymvasshytta med ett lå foran oss var vi veldig glade.

Øverst til venstre; Nordre Austerdalselva skimtes der den fråder nedover dalen. Til høyre; nydelig furuskog.
Nederst; Tøymvatnet åpenbarer seg.

Tøymvasshytta.

Hytta, som i sin tid ble satt opp av kraftlaget, eies i dag av Vevelstad kommune og står åpen for fjellfolket. Ei stor, fin hytte som både var ryddig og ren når vi kom dit. Ved fantes ikke, bare ett 20 talls plankebiter av gammel bordkledning lå ved ovnen, så vi måtte ut å finne nedfallskog å få den under tak og til tørk. Heldigvis ble hytta fort varm, vi fikk på tørre klær og laget oss litt mat. Å prøve fiskelykken bestemte vi oss for å utsette til dagen etter.

Hele natten og så og si hele lørdagen regnet det noe helt fryktelig. Hver gang det ble ett lite opphold var vi ute for å finne ved eller fiske. Så inn igjen for å tørke, spise, spille noen runder yatzy og vente på neste pause i plaskregnet.

Fin fangst i første fiskerunde som ble stekt under streng bevoktning av "matvraket".

Det ble fiskekonkurranse, selvsagt, antall fisk og stjerne til den som fikk den største fisken i hver runde... Det ble konkurranse i yatzy også, kronisk barnslig, ingen tvil om det....

Nok en fiskerunde med grei fangst. Tøymvatnet lar ingen være sultne.

Det er mye fisk i Tøymvatnet. De bet på nesten hvert kast, bortsett fra når vi satte sluken fast i sivet eller alle de jeg klarte å sette fast høyt oppe i trærne... Joda, det finnes flere årsaker til at jeg ikke får fisk til vanlig... fiskekroker er forbruksvare.... De to bildene hvor det ligger mange ørret på rekke og rad; det er ikke de samme fiskene, men fra to forskjellige fisketurer.

Ørretmiddag med kantarell og nydelig dessert.

Vi har spist ørret på veldig mange mer eller mindre kreative måter. "Ovnsbakt" med einer og kantarell var en fin variant. Det ble også dessert; multer og blåbær med revet sjokolade. Man lever godt på en fjelltur som denne.

Hjemmelaget pizza på stormkjøkken.

Men vi spiste ikke bare ørret. Med oss i sekken hadde vi ett lite prosjekt; er det mulig å lage pizza fra grunnen av på stormkjøkken? Melblanding for to små pizzabunner, en boks pizzafyll og litt hvitost. Og tror dere ikke det gikk aldeles utmerket å sikre hjemmelaget pizza til lørdagskvelden? Resultatet ble supert :) Veldig god pizza!

Store nedbørsmengder gjør det mer fristende å sitte inne med levende lys.

Vet dere hvor mye det regnet fra lørdag kl 10:45 til søndag kl 10:45? Jo, det kan jeg fortelle dere. Vi satte ut ett dl-mål og lot det stå på berget nedenfor hytta. Nesten 2,6 dl vann var det fylt med når jeg henta det inn etter nøyaktig ett døgn. Vanvittige mengder nedbør.

Langvatnet i Børjedalen. Villmarkshjerte og blåbær.

Mandag bestemte vi oss for å ta med fiskestang og tusle ett stykke til innover Børjedalen, mot Rundtjønna og Langvatnet. Ørreten bet villig vekk, men hvorfor bære den med oss når vi kunne fiske 30 meter fra hytta? Lasse fant hjertestein, vi spiste blåbær i skogen og plukket med oss noen kantarell før vi tuslet tilbake og fortsatte fiskingen i Tøymvatnet.

Stjerne for størst fisk :)

Her er unge-lovende-frøken-Skoglund fornøyd; den eneste fiskerunden hvor bare jeg fikk fisk og dermed også fikk stjerne for størst fisk!

Sanking av ved og mer fisking.

Vi sanket sammen en masse mer nedfallskog og saget ned ett dødt tre ved hytta. Siden Tøymvatnet ligger inne i nasjonalparken er det ikke lov å sage ned levende trær, men likevel er det mulig å finne mye brensel.

Ørret rullet i spekeskinke, stekt og servert i skogssopp-suppe.

Utover mandagen avtok regnet noe, slik at det var lengre perioder med oppholdsvær. Vi var inne og laget kreative løsninger på steking av ørret. Her har Lasse rullet filèene inn i spekeskinke og de ble servert på en seng av rett-i-koppen-skogssopp-suppe. Nydelig mat.

Variasjon i kosten. Ørret servert på flere måter.

Vi fikk og spiste 41 ørret. Det stod ikke på variasjon i kosten, selv om det var ørret både til frokost, lunsj og middag for oss alle fire. De ble spist på brødskive med majones (anbefales), med hvitløkskremost (duger), med ketchup og sennep (duger ikke helt) eller bare som de var; stekt i krydder-mel-blanding og smør.

Egentlig brukte vi det meste av tiden til å bare kose oss. Hyttebøkene som var fra 1960 tallet og frem til i dag ble lest mye i. (Bøkene mangler en 10-års periode mellom den gamle og den nye, kan en være borte?)

Jeg fant notatet fra en tur mine foreldre hadde hit i 1993 og Lasse fant ett notat fra da faren hans var der med noen venner i 1997. Moro å lese. Nok en gang satt jeg og tenkte på at jeg omsider får besøke disse stedene som jeg bare har hørt snakk om og ikke har vært på før, men som mine foreldre har besøkt for noen år siden.

Tøymvasshytta

Tirsdag våknet vi til blå himmel og solen som kom sigende nedover fjellsidene. Dumt at det var i dag vi skulle gå i retur, men samtidig; dette er bedre turvær enn sør-vest kuling og regn.

Tøymvasshytta slik vi forlot den.

Hytta ble vasket og ryddet. All veden vi hadde sanket sammen dagen før ble tatt inn og stablet i vedboden. Hytteboken signert og vi gjorde oss klar til å gå.

Tøymvasshytta og en utedo det vil være snodig å bruke....

Som dere ser er hytta kjempefin innvendig. Ikke råte og man skulle ikke tro at den er 50 år gammel. Utvendig er den elendig. Bordkledningen er råtten og det er huller i den. Trappa er bare en vinter unna å ramle ned. Utedoen har ramlet ned... Jeg krysser fingre og tær for at hytta snart blir tatt vare på, for dette stedet er en virkelig perle i norsk natur.

Glade turfolk og ivrige hårballer.

Jeg tok mange, mange flere bilder på tilbaketuren. Nå slapp jeg bekymre meg for at telefonen skulle drukne om jeg tok den frem. Vi gikk langs vannkanten og jeg stoppet ofte for å ta noen bilder. Så bar det opp i terrenget. Over bakketopper, myrer, skog og mot elva.

Lomsdal-Visten. Også her i Børjedalen er det vakkert.

Nordre Austerdalselva som buldret og frådet på fredag, fløt nå ganske rolig nedover og vi kunne gå fra stein til stein uten å være redd for å ende med ufrivillig rafting nedover mot Laksmarka. På bildet nederst til høyre står vi på en stenøy midt i elva. Denne var under vann når vi passerte på fredag.

Jeg, Mira og Una tusler fremst i 5 minutter.

Nydelig landskap som stort sett er lett å gå i. Litt snodig at ikke høstfargene er kommet ennå, fortsatt er omgivelsene grønne og frodige selv om vi har begynt på september måned.

Una følger med på om det er elg i området, Mira sjekker om det er smuler etter en hundekjeks på bakken.....

Vi gikk litt annerledes på tilbaketuren, litt høyere opp på fjellet. Ikke fordi det var nødvendig, men fordi vi bare gikk og gikk, siden vi viste sånn høvelig hvor vi skulle gå....

Vanvittig vakkert landskap og turens eneste pause ;)

Les dette med en stor dose humor; Jeg hadde en klage og en protest på denne turen.... å gå fra A-B fordi det er sør-vest kuling og regn, uten pause, det er en ting.... men... i sol bør man vel kunne ta seg noen pauser og nyte utsikten? Så jeg la inn en klage og en protest, noe som resulterte i at jeg fikk innvilget turens eneste pause, 3 km fra båten, og foreviget begivenheten med bilde av skoene våre ;)

Utsikt fra vinduene på Tøymvasshytta.

Vel, vel... Jeg har tilbragt ytterligere 5 dager på tur i denne vakre nasjonalparken.

Jeg mangler faktisk bare noen få km i nord, ca 15 km i øst og 4-5 km i sør; så har jeg gått Lomsdal-Visten nasjonalpark både på kryss og tvers i år. Jeg tror ikke det blir tid til å gå de turene før snøen kommer, for den kommende måneden er det andre "store" turprosjekter som står på planen.

De fleste turene har jeg og Mira gått alene. Jeg trives med det, men samtidig har det vært veldig godt å ha noen å dele gleden med.

Årets turdag nr 71 er en realitet - livet er bare fantastisk når jeg kan leve slik som dette.