Påfyll av hjemmelaga mat!

Det var på tide å få fylle på siste rest av høstens innsanking både "kjellerbutikken" (spiskammeret i kjelleren) og litt bakevarer til fryseren. Så det har tatt en del tid i det siste.

Jeg fikk en hel masse epler av ei som hadde mer enn hun kunne ta vare på. Egentlig for å gi til hønene, men de var gode, så jeg fant ut at jeg måtte bruke de fineste selv. 

Det ble til at jeg baka 5 eplekaker. I tillegg til 11 glass med eplemost som ble hermetisert. 

Hermetisering har vist seg å være både en enkel og plassvennlig måte å ta vare på matvarer. I stedet for at alt må i fryseren og dermed tines før bruk, så er det bare å gå i kjellerbutikken og hente det vi har lyst på.

Jeg skal ta bilder i kjellerbutikken en dag, sånn at dere får se, for gjennom sommeren har jeg fått fylt den opp igjen. I vår var hyllene så tomme at vi nesten måtte spare på godsakene.

Jeg fant ut at jeg skulle lage gahkko (samisk brød). Jeg har laget slike før og vet at de er veldig gode. Det ble veldig mange fine små hjerteforma brød. Ved å kjevle ut og bruke ei pepperkakeform gikk det raskt. Jeg glemte av deigen som stod til heving, så den fant veien ut av bakebollen. Med den knallgode eplemosten på... helt nydelig mat.

Pølsebrød fra butikken... jeg har aldri likt dem. Men med gahkko-deigen i tankene fant jeg ut at det måtte være mulig å bruke den til å lage gode pølsebrød. Pølser går det mye av hos oss, for vi har pølsebål veldig ofte. Så jeg laga ny deig. Lasse stakk ned i kjelleren og kom opp med en pølsebrødutstikker. Fabelaktig sak som gjorde at det bare var å kjevle ut i passe tykkelse og stikke ut brød med helt riktig form. Som dere ser er de rimelig flate når de settes til heving, men får helt riktig tykkelse når de er ferdige. Jeg varmer opp steikeovnen til 40 grader, så setter jeg dem inn der til heving. Det fungerer supert for alt bakverk.

Jeg har laga tromslefse også, men glemte å ta bilder. Meget gode lefser som jeg helt klart kommer til å lage flere av når det er tomt.

Ha en super uke videre!

En fin dag på Esøya!

Vi hadde planlagt å starte turen utover til Esøya tidlig på morran, men ting tok tid og klokka var nesten 12 før vi gikk i land. Landskapet er blitt høstfarget. Vakkert.

Været varierte. Sola skinte når vi gikk i land, så kom en regnskur når vi hadde krysset på tvers av øya. 

Mørke regnskyer det ene øyeblikket, sol og magiske høstfarger det neste.

Vi gikk langs vestsiden av øya. I fjæra fant vi mange fine skatter. (Les; kavler, fløyt/kork fra fiskegarn og noen fine rakvedbiter)

Vi la igjen sekker og skatter i fjæra, så tuslet vi til sørenden av øya og i retur til fjæra. Pølsebål måtte vi selvsagt ha, det er ikke skikkelig tur uten. 

Etter pausen gikk vi i retur til nordenden av øya. Vi var søkklasta med skatter fra fjæra. Selvsagt skya det over og vi fikk ett kvarters tid med gange i en skikkelig haglskur.

Men like brått som den starta, så stoppa den og sola dukka opp. Vel ombord i båten får Lasse sola i ansiktet og sier; "Vi ha no hatt fint turver!" Jo, det stemte. For når sola skinner glemmer man at man har plukka iskaldt hagl ut av nakken noen minutter tidligere....

15 geocacher ble funnet på denne turen til Esøya. 8 mystery, 2 tradisjonelle og 5 EarthCacher. Resten får vente til neste tur. Noe jeg selvsagt allerede gleder meg veldig til.

Vi gikk øya på langs. Startet ved pila (på bildet over), gikk helt til sørenden og i retur til nordenden. Vi var på øya i ca 4 timer før vi la kursen mot fastlandet igjen.

Etter nok ei natt i lavvo er vi klare for en ny turdag i sola!

Lavvotur på Helgelandskysten!

Er det ikke vakkert nå som høstkulden lager så flotte farger i naturen her på Helgelandskysten? En times tid etter at jeg tok dette bildet ble himmelen dyp rosa/orange/lilla, skikkelig spektakulært.

Vi har satt opp lavvoen ved sjøen. Den skal være base for denne turen. Det er rimelig stup mørkt kl 19, ikke månelys, bare en sprakende stjernehimmel. Det betyr kveldskos inne i lavvoen. Så blir det turer rundt omkring mens det er dagslys.

Om vi ikke fryser i lavvoen nå som vi er i slutten av oktober? Nei, vi har skikkelig utstyr. Soveposer og liggeunderlag for ekstremkulde. Vi har varmovn (rødsprit) som holder det varmt og godt. Nei, lavvoen er som ei lita hytte. 

Nå skal vi gjøre oss klar til en tur til Esøya. Det er kjempelenge siden vi var der, så vi gleder oss. Geocaching og skattejakt i fjæra 👏

Høsten er så vakker!

Nå som traktkantarell og trompetkantarell har dukket opp i skogen, er det blitt mange fine turer for å sanke godsakene. Fargene spraker og når sola i tillegg skinner er det helt fantastisk.

Hele lørdagen tuslet jeg og turfølget rundt i skogen. Middagen som bestod av pølser med tilbehør, ble stekt på en engangsgrill i skogen. Det er så koselig å sitte mellom digre graner, ta en pause og nyte stillheten. Så fortsatte jakten på naturens beste mat. 

Helt til mørket begynte å falle på fylte vi korgene. En god del vanlig kantarell, men mest traktkantarell og trompetkantarell. Turfølget plukket også noen fine piggsopp, men det har jeg allerede mye av i fryseren, så de overlot jeg til dem.

Vi er litt komiske når vi leter, for i den dype konsentrasjonen når øynene søker, begynner vi å liste oss fremover. Så begynner vi å le, for vi vet jo at vi ikke trenger å være så stille, soppen skremmes ikke bort. Likevel gjør vi det gang på gang, alle sammen.

Til tross for at det er ett godt soppår og mye sopp står igjen i skogen, valgte jeg å dra hjem på søndag. Hvis det ikke blir for mange frostnetter før neste arbeidsperiode, kan jeg ta nye turer da.

Vi virrer egentlig bare rundt i skogen. Nye steder utforskes hvert år og hvert år finner vi nok sopp som blir tilbehør til middager frem til neste høst. Om vi kommer til steder der andre har vært, så er det sånn at de beste soppene står igjen, siden de fleste bare plukker kantarell.

Jeg krysser fingrene og håper temperaluren holder seg på plussiden en ukes tid til. Vi har nemlig ett område vi er ganske sikker på at ingen går, det er langt og bratt, men vanligvis mengder av sopp. Jeg gleder meg masse!

Vi har kjøpt hytte!

Bilder fra salgsannonsen!

Helt siden vi flyttet til Dønna har vi holdt utkikk etter ei hytte eller ei lita leilighet på Mo. Siden kriteriene har vært at ei ev. hytte skulle ligge veldig nært sentrum og vinterbrøyta vei, ha strøm, internettforbindelse, samt absolutt ikke behov for totalrenovering. Ja, så har det ikke dukka opp noe som har vært aktuelt. 

Men så, i august dukka det opp ei lita hytte. 7 minutter kjøring fra sentrum, 20 meter fra vinterbrøyta vei, med strøm, så og si ferdig møblert og bare behov for skifte av bordkledning. Stedet mangler 4G- og mobildekning, men ved hjelp av ei antenne var det mulig med vanlig internett.

Bilder fra salgsannonsen!

For å gjøre en lang historie kort; vi kjøpte den. Fredheim ble overtatt 12. august. Vi fjerna en masse nips-og-naps, monterte antenna for å få internett og bytta ut noen av møblene med nye bruktfunn. Vipps, så var hytta klar til bruk. 

Likevel var det ting jeg hadde lyst å gjøre noe med. Kjøkkeninnredninga var mørkegrønn og fæl, så jeg kjøpte maling, malte den lys grå og bytta ut knottene og benkeplata. Jeg satte også inn en skuffeseksjon ekstra og laga hjørneløsning for å få satt inn oppvaskkum. Kjøleskapet var gammelt og laga skumle lyder, så vi kjøpte nytt. 

I tillegg mangla det senger, både på soverommet og hemsen. Derfor bygde vi seng på soverommet og senere halvverte jeg det plassbygde skapet der slik at jeg fikk plass til kommoden. På hemsen satte jeg opp ei seng, så er det mulig å sove der oppe også.

Det mangla bad inne i hytta, men ved å halvvere yttergangen ble det ett fint lite bad der. Uthuset ble fylt med ved og nå er alt i skjønneste orden.

34 kvadrat er stort nok i massevis. Stue, kjøkken, soverom, bad og yttergang er mer enn nok. Og så er det så koselig med umalt panel på veggene og i taket. På bildet over her ser dere hvordan det er i dag. Jeg er godt fornøyd og synes det er blitt kjempekoselig. 

Hytta ligger på Mo, i Åga, Vatnadalen, ved Andfiskvatnet. Selv om det bare er 50 meter fra hytta til vannet, så ser vi det ikke på grunn av skogen. Det er sikkert mulig å få skoga der, men det spiller ikke så stor rolle. Den 620 kvadrat store tomta er åpen og fin, ennå mer åpen nå som siste storm tok knekken på ett par store bjørk.

Jeg trives godt der når jeg har arbeidsperiodene mine. Det er ikke så værst å få venner på besøk og ha pølsebål i "hagen". Til tross for at Vatnadalen er bynær er det avsides. Stedet er ett flott turområde som benyttes mye, ergo er det også mye trafikk forbi. Det merkelige er at ingen stopper opp eller senker farten for å se på oss når de kjører forbi. Noe som er en stor forskjell fra hvordan vi har det hjemme ;)

4 flotte Ranatraskenturer!

Ranatraskentur nr 7 gikk til Fesklausvatnet. Selv om dette var i slutten av juli lå snøen tykk i enkelte partier. Det må ha vært ekstremt mye snø i fjellet i Rana sist vinter. Nede ved det blikkstille vatnet var det snøfritt. Jeg hadde latt fiskestanga ligge igjen ved bilen siden jeg aldri har sett så mye som ett lite vak her oppe tidligere. Det angra jeg på, for vannet formelig kokte ved naustet til Statskog. Været var flott og det var bare å nyte de flotte omgivelsene etter å ha klippa Ranatraskenkortet. 

Ranatraskentur nr 8 ble Reinfjellet. Her har jeg gått før, både på ski og til fots, men det var første gang jeg tok turen for å klippe Ranatraskenkortet. Utsikten på toppen er fantastisk. Mo sentrum, Høgtuva, Rauvatnet og Omskardet vistes godt i det fjerne. Været var flott og jeg møtte flere Ranatraskere både på vei opp og ned. Det er helt utrolig hvor populær denne aktiviteten er blitt i løpet av de 10 siste årene. Siden det var litt vind på toppen, gikk jeg ett stykke ned før jeg tok pause. Klokka ble ca 23:30 før jeg var tilbake ved bilen, men hva gjør vel det? Dere vet, her har vi jo: "nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet"! På tur nr 7 og 8 brukte jeg min fabelaktige Osprey Hikelite 18, som du finner link til omtale av her :)

Henriktjønna ble tur nr 9. Her hadde jeg aldri gått før så jeg måtte gjøre litt research før jeg dro. Jeg leste om flere som ikke hadde funnet frem på første forsøk, så jeg studerte kart og fant ett som hadde en inntegna sti. Det viste seg at denne stia var lett å finne og enkel å følge. Klok av skade fra turen til Fesklausvatnet, hvor jeg ikke tok med fiskestanga, tok jeg den med nå. Vel fremme i duskregnet satte jeg meg ned under ei stor gran og tenkte for meg selv; dette stedet er en fantastisk pærle. Stille og fredelig, vakker natur og det var masse vak i vannet. Til tross for mange kast med fiskestanga ble det ingen fangst. Mygga derimot, den hadde kjempefest, nemlig meg. Jeg fant ut at det var best å dempe feststemninga før jeg ble oppspist. Så jeg pakka sammen utstyr og mat (i min Osprey Xena, link til test) , så tuslet jeg nedover mot bilen igjen. Jeg skal helt klart tilbake til Henriktjønna, men med telt og utenfor myggsesongen.

Ranatraskentur nr 10 gikk til Skistua. Denne turen har jeg gått så mange ganger før at den er blitt litt kjedelig, sånn hvis jeg skal være ærlig. Landskapet er grodd igjen, stien er blitt mer som en vei siden dette er en veldig populær tur. 1,5 km i helt flatt terreng i skogen. Jeg sykla godt over halvveis og gikk det siste stykket siden stien er dårlig egna for min sykkel. Selv om jeg dro tidlig denne søndag morgenen, så møtte jeg mange turgåere, hovedsaklig hundeeiere på morgentur.

Innen 1. august hadde jeg 10 klipp på Ranatraskenkortet mitt. Det er ikke så dårlig med tanke på at jeg bor på Dønna og bare drar til Rana når jeg skal på jobb hver 3. helg.

Uansett hvor du bor, så finnes det helt sikkert flotte turområder med ukjente perler i naturen. Jeg bruker ofte kartet på gulesider.no for å finne frem. Der vises stier og høydekurver, slik at det er enkelt å finne startpunkt og forberede seg på hvilket terreng man vil møte på.

Høsten er en flott tid, så jeg oppfordrer dere til å ta en tur ut i naturen i helga!