Pepperkake-kjærlighet-på-pinne!

De siste dagene har vi hatt et lite prosjekt her i huset. En stor porsjon pepperkakedeig er blitt forvandlet til 30 fabelaktige pepperkake-kjærlighet-på-pine!!!

Det var ikke spesielt vanskelig, og de ble utrolig flotte... ikke sannt?


Pepperkake-kjærlighet-på-pinnene er laga og klar til steking! Av deigen (som er oppgitt under) ble det nok til 30 kjærligheter. Ispinnene ble bakt inn i kjærligheten. Jeg trilla ut lange, tynne pølser på ca. 1 meter, og snurra rundt og rundt - og mekka underveis ispinnen inn i snurringa. Vips; en pepperkake-kjærlighet! De er +/- 10 cm i diameter... store kjærligheter!!!

Pepperkake-kjærlighet-på-pinne er ferdig stekt og til avkjøling! Jeg må innrømme at jeg var rimelig spent på om det kom til å gå, men vist gikk det! Pinnen ble pent innbakt, og holdt kjærligheten godt!

Pepperkake-kjærlighet-på-pinnene er klare til dekorering! 30 flotte kreasjoner. Vi lot de ferdige pepperkakene hvile til dagen derpå, for å bli kvitt så mye fuktighet som mulig, da er det kjekt å ha ei korg med et bakehåndkle oppi. Tørt og trygt forvart.

Planen er at de to minste av småfolket, som fremdeles er på barneskola, skulle få med seg disse på skola, og gi til alle klassekammeratene sine 1. desember. En hyggelig start på jula, uten at det oser for mye jul av dem. Noe som vil si at de også passer for de barna som er Jehovas Vitner og ikke feirer jul!!!

Pepperkakeoppskrift;
300 g romtemperert smør
5 dl sukker
1 dl sirup
1 ss ingefær
2 ss kanel
2 ts nellik
2 ts kardemomme
1 ss natron
2 dl vann
ca. 1,5 liter (900 g) hvetemel

Rør smør og sukker smidig, bland i krydder, natron, sirup og vann, samt halvparten av melet. Arbeid inn resten av melet. (Eller gjør som meg, putt alt i foodprosessorer og kjør den til den er en fin deig!) La deigen hvile kjørlig over natten.
Stek påpperkakene ved 200 grader til de får fin farge, tar 6-8 minutter. Pepperkake-kjærlighetene tar ca. 10 minutter. (Oppskrifta er ikke hentet fra en kokebok eller nettet, det er en gammel oppskrift jeg fikk av en venninne for mange år siden - og den er god til både figurer og husbygging!)


Ja, så enkelt var det faktisk. Pyntet med melisglasur og nonstop, ble de kjempefine kaker på pinne!!!
(melisglasur; melis, eggehvite, sitronsaft - vispet til en tykk masse)

Så nå går jeg ut fra at 6. og 7. klasse på Skonseng skole har en veldig koselig og morsom 1. desember!

Håper ALLE får en fantastisk fin ventetid frem mot jul! Pakket og klar til å ta med på skolen! Går ut fra at det har vært mange smilefjes på skolen i dag!!!

Vårt bidrag til KAKEKONKURRANSEN!!!

I ettermiddag er det den årlige kakekonkurransen som elevrådet ved Skonseng barneskole har. Etter at konkurransen er avgjort er det "Elevrådskafé" hvor kakene blir solgt med kaffe og brus til. Denne gangen går det eventuelle overskuddet til årets Tv-aksjon.

Årets kategorier var; den artigste kaka, den mest smakfulle kaka, den mest fargerike kaka, den sprøeste og mest tullete kaka, den søteste kaka og den største kaka.

Planleggingen begynnte allerede før helga, de to minste av småfolket gjorde god "research" på internett, og kom med flere gode forslag. Så før helga var vi nesten enige om å lage en kopi av bilen vår. Grei skuring, ikke noe problem.

Men mandag kveld fant Kristian ut at vi heller skulle lage et hotell med svømmebasseng... I og for seg ikke noe problem det heller, men det hadde vært kjekt å vite FØR helga, for da hadde vi kunnet kjøpe blå konditorfarge i broderlandet (Svenskene kan kakepynt og farger!). Så måtte hele familien legge hodet i bløtt, hvordan får man blått vann i bassenget?

Tirsdag etter middag var det kake-planleggingsmøte for Anders, Kristian og meg. Det ble laget tegning av prosjektet, et passende fat ble funnet fram, og vi diskuterte hvordan vi skulle lage palmer og solsenger, blomster, basseng m.m. Vi kom raskt fram til en plan og fikk laget en lengre shopping-liste.

Planen innebar blandt annet at jeg skulle lage ferdig to kakebunner mens de var på skola, slik at vi hadde ettermiddagen til å bygge hotell og basseng. Som kjent er dette ganske store prosjekter, som krevet mye tid. Rom var ikke bygd på en dag!

Det ble klippet hodet og føtter av seigmenn, kjevlet marsipan, laget solsenger og til slutt ble bassenget fylt med blåbærgele. Altså ble bassengvannet mer lilla enn blått, men sånn er det når man bor i "Nisselandet"!

Selv om jeg ser at kaka ble halv-pornografisk, med så mange nakne-puppe-dame-seig-damer rundt bassenget, ble vi veldig fornøyde! (Og ja, småfolket stakk av mens jeg stod full av krem... men det er nå deres prosjekt likevel! Planlegging er halve jobben, så da kan man si de deltok på 75% av den!!!)

Da blir det spennende å se hvordan det går i konkurransen, og om kaka kommer seg velberget bortover til skola, eller blir utsatt for jordsjelv - det er jo også veldig spennende!

Facebook - funderinger!

I dag tenkte jeg at jeg skulle anbefale et blogginnlegg fra en fersk blogg; Mine funderinger, her linket til innlegget socialpornbookcom.... Jeg har lest det flere ganger og holdt på å le meg krokete! Etterhvert fant jeg ut at dette innlegget ikke bare er komisk, det er også veldig sannt. Og så...
... her for et par dager siden gjorde jeg en serie oppdagelser på facebook som jeg faktisk ikke har tenkt over tidligere.

FOLK LYVER så det koster etter! På FACEBOOK, liksom?!?!?! Og jeg blir ekstremt forundret. Hvorfor i all verden LYVER mann på FB statusen sin?!?! Fortjener alle de 350-700 vennene dine at du lyver for dem? Jeg mener; hva er poenget med å fortelle alle sammen at; "Lykke og glede, jeg har vært på shopping og besøk!" Når du egentlig har det trist og tungt og handleturen var et mareritt? OK, så vil du ikke at VENNENE dine skal vite at du ikke er superlykkelig! Men hvorfor fremstå som superlykkelig når du er supertrist? Er det ikke bedre å la fingrene hvile på tastaturet da?

Den andre oppdagelsen min gjorde jeg egentlig for lenge siden, og resulterte i at jeg slettet mange av mine "venner". For mange er bare på FB for å "følge med" på andres liv... De deler null og niks på sin egen profil, svarer ikke på chatt, men er pålogget innimellom for å følge med på hva "vennene" sine gjør. Jeg ser bare ikke poenget i å ha disse menneskene på min venneliste. Jeg synes det er morro med Facebook, lese om hva andre er opptatt av - men samtidig innser jeg at for å få ha dette privilegiet, så må jeg nesten dele noe av mitt liv også der!

En av de veldig koselige tingene med Facebook er at folk legger ut bilder! Å sitte å se på andres bilder fra ferier og turer, hytter, hjem og forundelige hendelser. DET er faktisk VELDIG koselig! Går vel ikke ann å lyve på bilder?!?!

En annen fabelaktig ting med FB er at man får informasjon om når vennene har diaré eller kløe i ræva! DET er informasjon som jeg virkelig trenger når jeg setter meg ned med kaffekoppen og skal innta dagens ferske FB-nyheter! I det siste er jeg begynt å kommentere slike statuser; jeg er sykepleier (eller sykeplager - som jeg selv pleier si), og da kan jeg kanskje hjelpe? Ikke spesielt hyggelig å ha diaré og kløe i ræva, liksom... spesielt når det skjer gang på gang...

Og så har vi alle de superintelligente quisene som vi deler med hverandre! Joda, jeg tar mange av dem, jeg også... og deler med FB-verden. Men forteller nå egentlig disse testene egentlig noe om hvor fantastisk intelligente vi er? I og med min oppdagelse av at folk LYVER på FB-statusen sin, så lurer jeg på; legger de ut det resultatet de fikk første gangen de tok testen, eller det resultatet de fikk når de hadde sjekket svarene og tatt den på nytt? Dessuten er det etter min mening sånn at veldig mange disse testene ikke er spesielt intelligente. Hvem-som-helst kan lage en test om hva-som-helst. Men selvsagt; jeg synes også mange av disse testene er rimelig morsomme! "Hvor gammel er du egentlig?" - Ja, det er jo særdeles interessant å vite!

Og så har vi alle disse statusene som sier A, og så skal man gjette seg til B og C... eller bruke kommentarfeltet til å spørre om fortsettelsen på historien?!?! Er det et ekstremt oppmerksomhets-sug? Joda, hele FB er et forum for å få og dele oppmerksomhet, men har du noe å fortelle, så til h****** fortell det da! "I dag har jeg gjort en stor oppdagelse!" Ok! Hva da? "Jeg har vært på date med *****, ja, dere vet?" NEI! Jeg vet ikke! Hvem? For å være ærlig er jeg slutta å "ta-opp-under" slike statuser. Fortell hva du har å fortelle... ikke bare halvparten! Fisketurer tar man på sjøen eller i fjellvann, ikke på Facebook!

Til slutt vil jeg ta med en annen finurlighet; "I dag har jeg vært på jobb med verdens koseligste og hyggeligste kollegaer!" eller "Skal på jobb med verdens koseligste kollegaer!" Jeg pleier tenke to ting da; Så utrolig bra for deg, at du faktisk får jobbe med folk du liker så godt og har det så hyggelig sammen med. DET mener jeg ærlig og oppriktig, for det er slett ikke alle som får oppleve det. Det andre jeg tenker er; "Forteller du virkelig sannheten nå?" For innimellom kan jeg bare ikke fatte at man dag-etter-dag-etter-dag er så HELDIGE at man jobber sammen med VERDENS hyggeligste kollegaer. MEN hvis det nå er en sannhet, da er det bare helt FANTASTISK bra!

Facebook er et komisk sted, og man blir avhengig. Hva skjer videre? Hva holder de på med, alle de andre der ute? Hva tenker de? Hva er de opptatt av? Hva har de å dele med resten av verden i dag? Og den siste tiden er det kommet et nytt spørsmål opp mens jeg logger på; Hvilke grupper er jeg så heldig å være tilhenger av i dag? Ja, for nå får man ikke bestemme selv hvilke "kamp-saker" man skal støtte, det bestemmer vennene dine for deg! JIPPI!

Takk for oppmerksomheten!

Rengakaka - Ringakake

I går ettermiddag gjorde jeg er forsøk på å bake Rengakaka, et bakverk som opprinnelig er fra Rana. Jeg hadde aldri hørt om det før jeg flyttet hit, men har hørt masse om det siden, og smakt det ved noen annledninger. Rengakaka er ikke en kake, men en slags brødbakst, som serveres med smør og pålegg!

Jeg tenkte jeg skulle dele oppskrift og fremgangsmåte med dere der ute, for de er relativt enkle å lage, og veldig gode. Min oppskrift har jeg hentet fra en samling oppskrifter som er samlet og utgitt av Nordland Bondekvinnelag i 1983. "Gamle matoppskrifter fra Nordland". (Må medgi at jeg "skjemtes" litt da jeg fant boka her i høst, for den er lånt av noen for 10-15 år siden - og ikke levert tilbake. Og nå husker jeg ikke hvem jeg lånte den av... så hvis du har lånt meg boka; jeg har den ennå...)

Jeg laget den lyse varianten, det finnes en mørk en også, bakt med grovere mel. Men denne er best, sies det! Og prøvesmakerne i går var veldig fornøyde!

Oppskriften er som følger;
1 kg hvetemel
200 gram margarin
2 ss sukker (honning kan brukes i stedetfor)
2 ss hjortetakksalt
6 dl melk

Alt has i en foodprosessor. Først alt det tørre, så smuldret margarin (jeg skar bare terninger), og til slutt melken. Så er det bare å kjøre foodprosessor i 5-10 minutter til du har en god deig.

Siden denne deigen er kald, er den veldig grei å holde på med. Intet tidspress. Jeg tror den med fordel kan hvile en halvtimes tid før den bakes ut, for den oppfører seg litt som en pepperkakedeig. Bare pass på at den ikke begynner å tørke, dvs. dekk til den deigen du ikke holder på med.

Deigen deles så opp i små emner, som trilles ut til blyant-tykk og jevn pølse. Så er det bare å lage små flate "sneglehus", rulle rundt og rundt. Det kan gjerne være en liten åpning i midten, slik at kakene ikke får en topp når de hever seg i ovnen. I utgangspunktet skal de være helt flate og jevne. Jeg leste et sted at det skulle være 7 ringer, men jeg laga hver pølse ca 1 meter lang og snurra rundt, da ble de passe størrelse, ca 10 cm i diameter.

Legg dem på bakepapirkledd stekeplate, og stek dem på 250 grader til de er gylden-brune (eller lyse-gul-brune). Tar ikke mange minuttene det heller... Så er det bare å avkjøle dem på ei rist, smøre godt pålegg på (helst salt pålegg, sies det, men de er gode med brunost også!).

Rengakaka er her i denne linken beskrevet på Wikipedia. Oppskriften jeg har delt med dere her, ga 32 rengakaker. Da ønsker jeg lykke til med baksten, til de som vil prøve seg! Dere vil ikke angre!!!

Takk for oppmerksomheten!

Minus "frys-i-hjel" temperatur i november!!!

Torsdag morgen, midt i november, minus 16,8 grader ute... Orker nesten ikke tenke tanken på å gå ut engang. Fysj, det er kaldt!!! Men en venninne sa i går; om et par måneder sider vi at "Åh, i dag er det BARE minus 10!" Jeg vet jo hun har rett, men det er skrekkelig kaldt i dag!!!

Det ble ikke noe blogginnlegg i går, jeg hadde rett og slett hendene fulle med å svare på kommentarene på forrige innlegg + alle mailer og FB-mailer som rett og slett haglet inn. De fleste kunne ikke tro sine egne øyne når de leste hva jeg skrev, mens andre igjen forstod så veldig godt!!! Jeg måtte faktisk le av hele greia! Og alle som skrev, både her og der; TUSEN TAKK!!! Det varma dette spenna gæærne hjertet veldig mye!!! ;-)

Bildet av meg er fra slutten av mai i år. Et halvt år siden. Heldigvis føler jeg at ting går fremover. Selv om det helt klart er langt igjen til målet, føles det ikke like uoppnåelig. Jeg er på en kolosal berg-og-dal-bane, noen dager er alt så vanvittig bra, andre dager klarer jeg ikke se lyset i det hele tatt! Gruvearbeiderne i Chile, som satt fast i den sammenraste gruva, de er et veldig godt bilde. Langt der nede i dypet, først uten å vite om de fikk hjelp, så ventingen på å få hjelp, så skulle de heises opp, en og en, mot dagslyset igjen. Ingen var sikre på utfallet, selv om de fikk hjelp, men; det gikk bra til slutt! Alle kom seg helskinnet opp og ut av hullet! Sånn kommer det til å gå med oss som har det tungt også! I belive!!!

Jeg må ta med en geocaching-nyhet; Her er et bilde av en av TravelBugene mine, TeamSkoglundTravelTrain. Den hadde som mål å reise til Gran Canaria, og reise rundt der, til vi kom på besøk. Nå er den der! Like ved Puerto Rico. Etter å ha blitt lagt i en cache på Værnes, flytta den seg til Oslo, hvor den ble plukket opp av en reisende som skrev; "Hopefully the first to say "so I took the train to Gran Canaria...." :-)". Så nå er den på den spanske øya, i en cache som heter "Stairway to heven"... Jeg GLEDER meg til jeg blir frisk og skal dra på cachejakt der nede!!! Foreløpig får jeg bare kose meg med å følge den på sin vandring...

I dag skal jeg fortsette å prøve å få pulsen ned til normalt nivå. Kanskje få laget ferdig et litt spesielt bursdagskort... vi får se...

Tusen takk for oppmerksomheten!
Plutselig kommer ei oppdatering fra "Villa Galskap"!!!

Ekteskap; Rett i dass!!!

Jeg har gjennom livet møtt veldig mange mennesker, enkelte har lagt igjen store spor i sjela mi. Mannen bak dette prosjektet er en av dem. Ikke bare på grunn av dette, men fordi han er den han er! En lærdom man kan ta med seg fra dette innlegget, bortsett fra den fantastiske kreativiteten, må være; Man skal ALDRI si ALDRI!!!

Siden det kan være vanskelig å lese avisartikkelen du ser på bildet, skal jeg gjengi teksten her;

Artikkelen ble skrevet av Anders Aa. Morken for avisa Sør Trøndelag. Tror det var i begynnelsen av 2004?


Jeg har ofte tenkt på dette prosjektet, ledd meg smårar av det, og fortalt om det andre... Nå kan dere se hva jeg har ment! Siden jeg har sett det med egne øyne, så vet jeg at det ikke bare var til ære for fotografen! De gamle brudebildene hang faktisk på do, innrammet i doringer!!!

Det må også nevnes at han er gift på nytt, med verdens mest sjarmerende dame, og har tenkt at det skal vare livet ut. Hun gikk forståelig nok ikke med på å ha dette hengende på do, når de flyttet sammen, så hvor det er endt opp nå vet jeg faktisk ikke...

De to bildene jeg har brukt i dette innlegget tilhører Helge J. Samskott.
Takk for oppmerksomheten!
Plutselig finner jeg noe annet å dele med dere!!! ;-)
(5141)

Rett i dass

Ikke alle ekteskap går slik som man planlegger. En utflytta orkdaling har opplevd to ekteskap som gikk rett i dass.

Og det har han sørget for å minne seg selv om. På doveggen henger nemlig brudebildene fra begge ekteskapene, og omramminga levner ingen tvil om hvordan det gikk.
- Jeg fikk idéen da jeg var på besøk hos noen som hadde brukt en doring som ramme på et vanlig bilde. Da kom jeg på at jeg hadde jo to bryllupsbilder som lå og støvet ned i en skuff. Og siden begge ekteskapene gikk rett i dass, så hvorfor ikke henge opp bildene på dass med doring som ramme. Dessuten er jo gjenbruk inn for tia. Bryllupene kostet tross alt en god del penger, forteller den utflytta orkdalingen, som ikke utelukker nye ekteskap.
- Nei, jeg holder døra på gløtt for et nytt ekteskap om det skulle bli aktuelt. Jeg har nemlig forsatt veggplass på do!

Torsdagstur til Glomdalsvatnet og Marmorslottet!

Meg og tur-gutta! Ja, i dag dro vi på tur. Tulledama, som ungdommen bare ikke synes er tulledama, men til dels også ganske teit... tja, de kan nå le av henne også... Tulledama som er ganske teit; det er meg!!! ;-)

Tre cacher å logge, en å flytte, en å ta koordinater til og en å legge ut! Stor matpakke og masse kakao! Enkelte små regnbyger, sol og generelt prima høstvær!!!

Mange vakre farger i naturen i dag, og generelt denne høsten. Klare farger! Rødt, gult, orange, brunt.... Jeg fikk knipset mange fargerike bilder, mens de andre klaget på hvor treg jeg var... Ja, men... "Gå videre!!!" .... ;-)

Elven ned fra Glomdalsvatnet hadde stor vannføring i dag. Mye regn det siste døgnet har nok forårsaket mye smeltevann fra Svartisen. Derav det turkisblå vannet i elva. Et spektakulært skue! Du ser så vidt i Svartisen midt i øverste del av bildet. Glomdalsvatnet ligger nedi kløfta til høyre.

Plutselig åpenbarer det seg, Glomdalsvatnet. Der fremme i dalen. Siden vi hadde hatt vår "Glomdalsvatnet"-cache liggende så skrekkelig lenge, var det noen andre som hadde lagt ut en der. MEN heldigvis ikke der vi ville ha den, og i tillegg hadde vi sånn flaks at det var godkjent avstand fra vår til den som var der fra før!!! LYKKE!!! Så nå finnes det TO cacher der inne. Vår er plassert i nærheten av Ranatrasken klippet til DNT Rana, den andre drøye 170 meter fra dette stedet.

Regnbuen, eller den optiske illusjonen som jeg pleier å si, den var bare fabelaktig tydelig i dag. Så den flere steder og i flere formasjoner. Morro å se en hel 180 graders bue! Det er ikke så ofte!

Regnbuen kommer ned på andre siden av vatnet. Fabelaktig. Glomdalsvatnet var virkelig fint i dag!

Vel hjemme igjen spiste vi lapskaus som hadde laga seg selv ferdig mens vi var på tur. Nå er småfolket klistret forran hver sin data eller tv-skjerm, nydusjet og veldig glade for å være hjemme igjen! Men det er godt å ha vært på tur, det er alle enige om. Selv om motforestillingene var mange før vi la i vei... "Dagens ungdom, altså!!!" (Eh...)

Håper alle får en fin kveld.

Takk for oppmerksomheten!

Torsdagstur til 1019 moh. til Kubben!

Onsdag kveld hadde jeg bestemt meg for å dra på tur til Glomdalsvatnet, men da det kom melding om en cache på Kubben, 1019 moh. ombestemte jeg meg raskt! En ørliten mulighet til å klare et FTF på denne cachen, ga meg mer lyst til fjelltur, enn tur inn igjennom dalen for å klippe Ranatraskenkortet vårt. Til overmål finnes det et klippepunkt for Ranatrasken på Kubben også! Jeg våknet til strålende septembersol, og gradestokken krøp mot sommertemperaturer jeg ikke har opplevd før i år, så klokka ti var jeg i bilen og satte kursen mot Umskaret, like ved Svenskegrensen. Og kl 10:35 var jeg ute av bilen og kunne starte ferden.

Høstfargene som møtte meg var fantastiske, sola skinte om kapp med det spektakulære landskapet. Ser du nøye etter og legger en dose velvilje til, da ser du et rødt hjerte i lyngen på bildet!!

Det gikk oppover og oppover, flotte og bratte fjell å gå på. Jeg hadde ikke mye tid til å stoppe og se på utsikten, for jeg hørte stemmer med gjevne mellomrom - mulige konkurenter i jakten på FTF? Her var det ikke tid til pauser; "Move it! Move it!"

Høyere og høyere kom jeg, jeg så biler som stoppet og parkerte nede ved veien, stemmene i fjellet hørte jeg også fortsatt - innimellom.... Her var det bare å gi bonn gass oppover!

Flere ganger så jeg råvfugl som sirklet over fjellskråningene på jakt etter bytte. De seilte rundt og speidet etter noe som rørte seg der nede i lyngen.  Utsikten er formidabel! Det var godt med sol og varme, selv om pulsen var høy, og lungene fikk kjørt seg kraftig på veien opp!

Så kunne jeg endelig skimte målet 100 meter lengre bort. Varden der Ranatraskenklippet skulle være, og området cachen skulle være gjemt i. Stemmene var borte, men jeg så folk nede ved vatnet hvor bilen var parkert. Ingen folk ved varden. Kunne det være mulig at jeg var først opp?

Kl. 11:45 fisket jeg fram cachen, den ble studert utvendig, ingen tegn til FTFC, boksen ble åpnet, innholdet "saumfart", fremdeles ingen tegn til FTFC, innholdet ble tømt ut; intet FTFC... Ja, ja... så var jeg ikke først da, tenkte jeg.... Fisket ut loggboka, og skulle signere, og hva ser jeg? Jo, jeg er FTF likevel!!! Wiiiiiiiiiii!!!! FANTASTISK!!! Men jeg må ærlig innrømme at skuffelsen over at det ikke var noe FTFC var ganske stor. Jeg logget, la cachen forsvarlig på plass og klippet Ranatraskenkortet.

Så gikk jeg litt lengre ned i lia for å spise medbrakte brødskiver og drikke kakao! Ekte turfolk drikker kakao på tur! Mye rein var det også i fjellet i dag. Fotogen gjeng dette her, som villig lot seg fotografere av den rare tobeinte fjellfareren som hadde inntatt deres territorium i dag.

Etter lunsj, bar ned i vei nedover mot bilen igjen. Og her møtte jeg cache-konkurrenter, en av Team Hultgreens medlemmer på vei opp mot toppen og cachen. Jeg slo av en hyggelig prat, fikk lagt et FTFC fra en annen cache under vindusviskeren hennes, og kjørte nedover mot Mo i Rana igjen. Veldig fornøyd med å ha vært FTF, spesielt etter å ha møtt konkurrenter!!!

På veien nedover stoppet jeg og logget en cache til, på Utsikten, men denne kunne jeg kjøre helt fram til, så den ble et raskt og greit funn. Flott sted dette også! Så dro jeg hjem, byttet til soppsanker-utstyr og dro ut og plukket en MASSE piggsopp! Kom hjem først ved seks tiden, soppturen hadde vært slitsom! Jeg hadde spindelvev over hele meg, og kjente at jeg ønsket meg en mygghatt sånn at jeg kunne slippe å få spindelvevet i ansiktet hele tiden!!!

Og sent på kvelden banket det på døra... hm... og jo, der kom eierne av cachen på Kubben med verdens fineste FTFC til meg! Jeg ble så glad!!! Og så hyggelig å hilse på flere cachejegere i Rana!!! Etter en lang prat om cache-bassillen vi alle er blitt bitt av, og sagt farvel og tusen millioner takk for TFTC, tok jeg og Harald oss et glass rødvin på verandaen. Fornøyd.no
(siste bildet er tatt med mobilkamera - derav kvaliteten...)

Takk for oppmerksomheten!
Plutselig kommer noe mer jeg har lyst å fortelle om!!!

Geocachingtur med Skogshuldra til Dalselv!!!

Tirsdag... hva gjør man på en solfylt september-tirsdag? Jo, man fortsetter "hjelp-til-selvhjelp"-prosjektet sitt.... Nå er det sånn at... (Ja, jeg holder nesten på å sprekke av latter på bildet!!! Er UMULIG å være "neffor" med den dama i sin nærhet!!! Humoristhuldra!!!)... ja, altså... nå er det sånn at etter å ha vært å logget Anlegget bru, dro jeg og vekket stakkars Lene, som ikke skulle sove for mye etter nattevakt (4 timer må da holde i massevis?), og etter litt skravling på verandaen hennes i sola, bestemte vi oss for cachejakt! Vi logga Mo kirke, før vi la turen til Dalselv. Og for et fantastisk sted vi fant der.... i tillegg til cachen....

Området rundt oss var rett og slett bare VAKKERT! Vi parkerte etter logget funn oss på en benk som var satt opp, drakk vår medbrakte PepsiMax, og "mekket" en ny cache! HARD ROCK CACHE by Skogshuldra. Denne la vi ut på veien hjem, og det ble snart en av Ranas vanlige "cache-jakt-kriger" om FTF på denne!!! MORRO!

Vi skravla og skravla, og til slutt var tiden gått fra oss, og den siste Dalselv-cachen måtte vente til en annen gang. Men det gjorde ikke noe, vi kosa oss MASSE!!!


Livet suser videre, tiden flyr, jeg henger med som et slips, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Føler meg bedre, men likevel - det går veldig mye opp og ned, fra superglad til supertrist på 0,0000001 sekund! Hm....

Må ta med at jeg SENT i går kveld omsider fant cachen BIMBO... og man kan si det sånn at jeg følte meg VELDIG som en BIMBO da jeg endelig skjønte den!!! Sukk.... ;-)

Takk for oppmerksomheten!
Plutselig kommer en oppdatering!
(2990)

En tur til Bredek!

Etter å ha frakta noe utstyr for mellomtrinnet på Skonseng skola, opp til Grønnfjelldalskola hvor de skulle på fjelltur og overnatting, la vi turen opp mot Bredek. På veien fant jeg noen fine lilla planteblader! Naturen begynner å få mange farger nå. Ble en smule nedstemt da vi kjørte oppover dalen, for det var hvit nysnø i fjelltoppene!!! Vinteren kommer nok, folkens, om vi vil eller ikke!!!

Her er et bilde av Bredek gård. Gammel og ærverdig. Godt tatt vare på av Rana museum. I dag var det folk fra museumet der og jobbet, ryddet opp etter ungdommene som har vært der og drevet gården i sommer! Vi fikk komme inn i huset og se. Det var veldig koselig! Og så mye gammelt fint de hadde fått tatt vare på! Kjempebra!

Vedstabelen under fjøset på Bredek. Siden det ikke fantes gran da gården på Bredek ble satt opp midt på 1800-tallet, er fjøs og vedskjul m.m. satt opp av bjørk! Dermed er det ganske "glissent" mellom laftingene! Hadde vært morro å se et bilde av hvordan det så ut her på den tiden.... men det er nok umulig. Siste mann flytta herfra i 1965!!! Tenk så isolert de har bodd. Over en times gange ned til dalen! Joda, selvsagt skulle vi finne en cache her, men i og med museumsfolket, og turfolket på omvisning, var det så mye folk her at det gikk ikke ann å få leta etter cachen, så det får vi gjøre ved neste tur oppover!!!

Jeg finner en lavo-camp på veien fra Bredek. JEG ØNSKER MEG EN LAVO!!! Selvsagt måtte jeg gå å titte inn i en av de store fine lavoene!!! Og bare sånn til påminnelse, hvis du leser der ute; jeg ble lovet å arve en lavo til høsten!!! Husk! Husk! Husk! ;-)

Her er Bredek-brua. Ei stor skummel hengebru.... og denne hadde jeg en plan med!!!

Jeg står på brua, og høyden vises rimelig godt. Den gynger en del, og hvis dere kunne sett ansiktsutrykket mitt så hadde dere sett skrekken bre seg. Jeg skulle stå i ro for å få tatt koordinatene... Vente, vente, vente - trykk på GPS'en -

... fortsette over og få fast grunn under føttene igjen! Den brua er bare skummel!!! Men egentlig er den jo helt trygg.

 Så var det bare å montere cache på den skumle hengebruen. Bøyer seg ned, montere, montere....

Her er et bilde av den spektakulære Bredek fossen. Denne har vi sett mange ganger, både med veldig mye vann - og som nå; når det nesten ikke er noe vann som renner. Jo, det er jo mye vann, men i mai.... DA var det vannføring da!!! Hadde av en eller annen merkelig grunn ikke lagt ut noe bilde av den i det aller første blogginnlegget i denne bloggen, da vi var på årets første tur i området! Hmmmm....

Her logges i allefall dagens andre cache! Og vår nummer 291! Godt å finne denne, for det var den andre vi leta etter noensinne, og den fant vi ikke fordi GPS'en var fullstendig på "bærtur"!!! Med ny GPS var koordinatene glimrende!!!

Lilla sopp! Er det ikke fabelaktig? Den var rett og slett LILLA! Og ja, jeg lot den stå! Tror ikke jeg ville turt å spise den!!! Men fin var den....

 Plutselig kommer en oppdatering fra mitt snodige liv.... ;-)