På vei inn i 2011, med minnene fra 2010!!!

2010 går mot slutten, og det er bare minnene og erfaringene fra dette året vi tar med oss inn i det nye året.

2011 står som et blankt lerret forran oss, og hva det skal fylles med vet ingen ennå.

Vi har alle drømmer, ønsker, tro og håp for det nye året. Vi ønsker alltid at det kommende året skal bli bedre enn det året som har vært. Noe som er helt forståelig for alle mennesker, uansett om 2010 har vært et fantastisk år, et helt vanlig år, eller bare rett og slett et skrekkelig år. Jeg håper og ønsker at alle får et fabelaktig år 2011!

Selv om dette året har vært en surrealistisk berg og dal bane for meg, med turer høyt opp og langt ned, innimellom gyngende i store bølger - så kan jeg, ved hjelp av alle bildene jeg har tatt, se at jeg har vært med på mye fint midt i alt det mørke.

Bloggen er stort sett min positive skildring av livet og hverdagen, stort sett. Jeg deler fint lite av de mørke stundene, for det første ville det ikke hjulpet meg det grann, for det andre ville det ikke vært noe hyggelig å lese om!

Jeg har mange ønsker for det nye året, VELDIG mange!
- Jeg ønsker meg større tolleranse mellom menneskene som er i "min verden"!
- Jeg ønsker at småfolket skal ha det oppriktig bra!
- Jeg ønsker å hjelpe småfolket å bli selvstendige, og samtidig være tilstede for dem!
- Jeg ønsker at Harald skal fortsette å kose seg i ny-jobben!
- Jeg ønsker at jeg blir "frisk" og får livet mitt tilbake!
- Jeg ønsker å få småfolket med på overnatting ute i vinterland!
- Jeg ønsker at Kretaturen blir en realitet for HELE familien og våre venner!
- Jeg ønsker at våre 18 dager med bryllupsreise på Gran Canaria blir en suksess!
- Jeg ønsker at vi kommer oss til Prekestolen sammen med våre venner i sør!
- Jeg ønsker at vi kommer oss på bre-vandring m.m. med våre venner her i nord!
- Jeg ønsker meg en geocachingtur til Trollheimen!
- Jeg ønsker å få nytt gulv med varmekabler i gangen på hytta!
- Jeg ønsker meg ferdig malt stuetak (og er litt kravstor; listeverk også?!?!)!
- Jeg ønsker meg et godt liv for meg, Harald og småfolket!

Kravstor, jeg... nei?!?!

Jeg har et vanvittig godt liv. Med mye plass og rom. Både følelsesmessig og økonomisk. Vi mangler ingenting, og vi trives med det vi har! Ønskene og drømmene er blitt annerledes med tiden. Vi trenger ikke ønske oss og drømme om jordisk gods og gull; vi ønsker oss og drømmer om opplevelser. 

En ting kan jeg med hånden på hjertet si dere; geocachinga har gjort livet mitt betydelig rikere. Og uten dette globale spillet, tørr jeg ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag. Hver eneste dag, flere ganger om dagen, når jeg ser geocacheveska mi ved sofaen, sender jeg en varm tanke til den ukjente dama i sør som introduserte meg for denne "hemmelige" verdenen! Kjersti, du ble min engel! Til tross for at jeg visste med en gang jeg ble "syk", at jeg måtte opp av senga og ut på tur, så ble det etter kort tid vanskelig å motivere seg uten nye turmål. Men geocachinga ga meg nye turmål, kan man trygt si.... over 350 nye turmål bare i år!

Og som bildene viser, gleder jeg meg til sommeren igjen!
... og så bare "klør" jeg etter å fortelle (bilde kommer en annen dag); i går fikk et nydelig lite keramikkhjerte, håndlaget av en av mine engler... jeg ble så glad... nesten som når småfolket kommer til meg med hjemmelagde morsdagskort eller bursdagskort! Ingenting varmer hjertet mitt mer enn små oppmerksomheter laget for hand.

Og kanskje kan det være min oppfordring for 2011; krev litt mindre, tenk gjenbruk, vær takknemlige for alt laget gjennom hjertet med hendene, finn det positive og fokuser på det - selv om det sorte teppet legger seg over oss innimellom!

Tusen takk for all oppmerksomhet, alle kommentarer og mailer jeg har fått i forbindelse med bloggingen i 2010. Jeg har hatt en flott reise sammen med dere!
... i min lille verden...

Siv Anita

Blogganbefaling; Villmarksjenta!!!

Link til bloggen; Villmarksjenta!

Denne jenta er 15 år, jeg gjentar 15 år... og det kommer dere aldri til å tro når dere setter dere ned å lese! Hun skriver som en forfatter og tar bilder som en etablert friluftsfotograf.

Dette er ikke en "vanlig" tenåringsblogg. Ikke viser hun "outfit of the day", og ikke skriver hun side opp og side ned om sminke og.... ja,  dere vet. Derimot skriver Maria, som jenta heter, om friluftsliv, turer og viser bilder som gjør meg stum!

Hun er på turer både sommer og vintertid, alene og med familie, søsken m.m. Overnatter ute i vinterland, like naturlig som i sommerland.

Jeg ble så imponert over bloggen, at jeg følte at jeg måtte spørre om lov til å anbefale den... for jeg er faktisk overbevist om at hun kommer til å "gå skoene" av Lars Monsen - hvis hun bare fortsetter den veien hun går nå!

Sånne tenåringer som henne vokser ikke på trær. Jeg er stum av beundring!
Hun vil være ute i naturen, fiske, padle, lage bål, gå i fjellet og overnatte i telt.
Og hun sier så vakkert;

"En ting jeg ikke forstår er ikke hvorfor man ikke kan bli godtatt for den man er. Uansett er det viktig å holde fast ved drømmene sine og ikke bry seg om hva andre sier og tenker. Du må ha tro på deg selv å tørre å møte de utfordringene og den motstanden som møter deg, fordi hver og en har sin egen personlighet og tanker om ting, og den personligheten skal man ta vare på." - sitat; Villmarksjenta.

Jeg håper dere titter innom bloggen hennes. Villmarksjenta.

Tviler sterkt på at dere vil angre!

Nå er det ikke sånn at jeg ikke synes våre ungdommer er flotte ungdommer, selv om de må "dras" med på tur, for de er flotte på sine egne måter. Men denne jenta imponerer meg stort i sin egen vilje, sitt eget ønske om å få dra på tur!

Takk for oppmerksomheten!

Hjemme hos oss i dag!

I dag har jeg puslet litt hjemme. Tatt knekken på pepperkakehuset m.m. Flyttet pepperkake-lavoen og vedstabelen på et fat på kjøkkenet, sånn at de som kommer hjem 1. nyttårsdag også kan få en smakebit!

Siden det ikke er så fryktelig kaldt, håper jeg at vi får til en ørliten skitur i dag også. Det er fantastisk godt å komme seg ut av huset litt innimellom.

Jeg burde fått rydda litt utenfor huset og i garasjen, og kjørt en masse greier på fyllinga, men siden jeg er alldeles billøs, og ikke gidder å stå opp klokka seks for å få bilen, så får det heller vente til det er bedre åpningstider, for nå i romjula er verden bare åpen for offentligheten mellom klokka 10 og 14!!!

Det var rimelig nedstøvet overalt i huset. Men jeg har slett ikke overskudd til å gjøre noe med alt... på den andre siden har jeg fått pussa støv av hele tre benker/kommoder/bord. Og omorganisert slik at det er "nytt" interiør med "meningsfylte" ting og tang!

Jeg burde ryddet kjøkkenet til kokken kommer hjem, men jeg tror han får kokkelere i rotet i dag! Det er liksom ikke bare "burde-burde"... energisparing er også veldig viktig!

Hvilken dag er det egentlig i dag? Hmmmm... Onsdag, sjekka på dataen! Det er litt for ille at man ikke engang klarer holde styr på hvilken dag det er!

Villa Galskap er ikke lengre full av nisser. Sviblene og julestjerna hadde tatt kvelden mens vi var på Klippen Resort i jula. Nissen hadde glemt å vanne dem i vårt fravær!

Men en amaryllis blomstrer flittig. Og "juletreet" er kommet velberget fra hytta og får stå på stua så lenge det varer!

Jeg burde også gjøre en innsats for bryllupsalbumen vår... "burde-burde" igjen... har fått laget to og ei halv side... på et halvt år!!! Det er slett ikke helt meg. Vanligvis hadde albumen vært fylt til randen og så tykk at det ville vært vanskelig å klemme den sammen... Men det blir nok en dag skal dere se... en dag i fremtiden!

Tv'n har vært svart siden vi kom hjem fra Klippen Resort. Bare vært på en stund om kveldene. Jeg har hatt et særiøst tilbakefall av å ikke orke så mye lyd og bilde... får håpe det ordner seg snart, for jeg skjønner jo at småfolket vil se på tv på formiddagen også, nå i juleferien. Og alle "normale" folk tåler da litt tv-støy? Hmmm...

I formiddag kom jeg over en rett og slett fabelaktig imponerende tenåringsblogg, og hvis jeg får lov av innehaveren (har mailet henne og spurt) skal dere så absolutt få en blogganbefaling. Jeg lot meg stort imponere av denne jenta!

Kanskje jeg burde rydda kjøkkenet likevel?!?!
Er jo en smule hyggeligere for min-sin-kjære å lage mat der inne hvis det ikke ser ut som en "slagmark"!

Takk for oppmerksomheten!

Verden er blitt så liten!

Verden er blitt så liten. Har dere merket det? Med all teknologien, med internett, med transportmulighetene - verden har rett og slett krympet!

Jeg kom til å tenke på det i dag, fordi det kom en bok i posten. En bok min elste sønn ønsket seg, og som vi hele høsten har prøvd å få tak i her i Norge, uten hell. Utsolgt, kunne ikke skaffe, utsolgt... Men så fant jeg ut, at det gikk da ikke ann at det var umulig å få tak i en så kjent og populær bok, så jeg søkte den opp på nettet. Og selvsagt hadde amerikanerne den! Så jeg kjøpte den, på nettet, fikk en bekreftelse på mail 1. desember, med beskjed om at det kunne ta 21 dager før vi mottok den. Og i dag var den her, til tross for kontroll gjennom norsk toll-oppsamling og jule-snegle-postgang! Ergo var det ikke umulig å skaffe boka! Dessuten ble det noen få kroner billigere å kjøpe den selv fra utlandet, tro det eller ei... Ingenting er umulig i dag! (Boka det er snakk om er; "No Woman No Cry, my life with Bob Marley" skrevet av Rita Marley.)

Og det samme når jeg skulle bestille billetter til bryllupsreisen. Klart det hadde vært greit å reise med SAS eller Norwegian, men når det ble 3 ganger dyrere enn å reise med et tysk flyselskap, så skjønte jeg ikke helt poenget med det. Jeg kan godt høre på tyskere i noen timer; for 1/3 av prisen! Igjen er det internett som er løsningen. Hvordan skulle man selv kunne funnet ut av dette uten internett? Umulig! Men med internett er ingenting umulig! Nå vet vi jo i skrivende stund ingenting om hvordan den reisen blir, om vi blir plaget på noe vis. MEN siden det oftere enn oftest er masse styr i avisene om både SAS og Norwegian, så tror jeg ikke vi risikerer så veldig mye!?!?! 

Jeg er også i startgropen av å prøve å få min-sin-kjære med på å ta den bitte-lille "snarveien" om Stavanger på vei fra Gardermoen når vi lander igjen! ... for å "innkasere" en tur til Preikestolen som vi fikk i bryllupsgave av våre kjære venner i Stavanger... Men om det er mulig på fire dager? Vi får se... men det er lov å håpe!

Jeg drømmer meg mye bort, for å ikke være i virkeligheten. Jeg drømmer meg til Trollheimen, på vandring fra hytte til hytte i vakkert sommervær. Jeg drømmer meg vekk i urgamle oliventre. Inn i pinjéskogen på kanariholmen. Jeg drømmer meg bort i ny tur til Norges høyeste punkt. Jeg drømmer om varme, for å få permafrosten ut av kroppen! Jeg drømmer om sommer og sol!

Og jeg undres; hva drømmer dere om? (Finnes det noe jeg bør legge til i lista mi?)  ;-)

N.B! Bildene er tatt av Harald i Villmarksbryllupsland i sommer!

Bare et par, tre dager igjen til året 2011 starter!

For å være helt ærlig så skjer det fint lite. Vi er hjemme i Villa Galskap igjen! Solen i Hemavan er bare et fjernt minne, atter en gang!

Vi har spist restemat etter jul og "man-taver-hva-man-haver-gryte"... og har slett ikke rukket å være sulten av den grunn...

I morgen håper jeg å få en ny album for å sette inn årets julebrev og julekort i, Frøken Fryd skal en tur til byen i morgen, og skulle da være så snill å kjøpe ny album til meg! Lykke!!! Så slipper jeg sentrums-kaoset...

Jeg kommer også til å få servert middag... fordi unge-lovende-Nilsen og Frøken Fryd hadde lyst på rømmegrøt til middag... ikke helt min favorittkost, så jeg slipper å lage den! Phu...

Jeg omorganiserte en smule på bloggen, slik at linkene til mine kreative prosjekter har fått en egen "side". Ergo er det lettere å finne fram hvis noen skulle trenge inspirasjon til å lage noe av det jeg har laget! ;-) Jeg har "prosjekt brudekjole" til bearbeiding inni hodet, får se hva det blir til av det... er med litt skrekkblandet fryd jeg eventuelt tørr sette saksa i stoffet på den kjolen - men vi får nå se... og dere blir nok oppdatert!

I dag kom også alle de utgavene av bladet "FTF GEOCACHER" som jeg hadde bestilt, så jeg har nå tittet litt i dem. Jeg har også fått de spansk-bøkene jeg hadde bestilt. Man kan mildt si jeg ble rimelig forbannet da jeg fikk dem, for det er ingen som helst slags tvil om at ungdommen som har spansk burde fått utlevert CD'en som hører til... for mange av oppgavene går ut på å høre på CD'en og så svare på oppgavene!!! Noen burde "filleristes", for å være helt ærlig! Så jeg har "en høne å plukke" med skola så snart ferien deres er over!!! Grrrrr.... (Ja, innimellom får jeg høggtenner!!!)

I kveld var jeg, Harald, Frøken Fryd og mini-Nilsen ute på ski i øverløypa. Vi fikk sjekka en cache og logget en, underveis i løypa!!! Så nå er vi oppe i 359 funn i år. Skulle ønske vi fant en til, men det spørs vel heller... ikke mange dagene igjen av året 2010. På den andre siden spiller det ingen rolle, vi har funnet veldig mange "matbokser" i år, og om noen dager starter et helt nytt år, med nye muligheter! Uansett har jeg nå hele 3,5 km på ski denne sesongen... utrolig nok...

Men det er midt i natten nå, klokka har passert 01:00 med klaring, så jeg skal finne senga! Jeg håper alle sammen har en fin romjul!

Slik har jula vært for mannskapet i Villa Galskap her på Klippen Resort!

Jeg fikk som tidligere nevnt mye fint til jul. Selv om jeg setter stor pris på ALT vi fikk, som stort sett var ting vi virkelig ønsket oss. Så er det alltid sånn at noen gaver og julekort/brev lurer frem en tåre eller to i denne sarte sjelen!!! Bokstavene på bildet er en av dem! Det at noen der ute har fått med seg at jeg omtaler de jeg er glad i som; englene mine... og gitt meg det ordet med sånne søte bokstaver, det varmer hjertet mitt. Og nissen er jo bare supersøt... I tillegg fikk jeg som nevnt boka; "En vill mann". Den er full av bilder (noe som er veldig kjekt når man har konsentrasjon og hukommelse som en gullfisk), og beskriver, i dagbokform, det året Kristoffer Carlsen tilbragte ute i naturen helt selvhjulpen. Jeg har tittet på bildene og lest bildetekstene. Kjenner at jeg gleder meg til å lese resten. (Bilde av boka i forrige blogginlegg!)

Her på hytta har vi manglet støvsuger. Og å dra med seg den vi har hjemme for å få støvsuget er en prosess, så jeg er veldig glad for at vi har fått en som kan høre til her!!!

Vi var også rimelig lei av instant kaffe, som det har blitt rimelig mye av på hytta, så den flotte presskanna var kjærkommen! Jeg er imponert over designet. Likte det! Nå er jo den vi har hjemme nesten litt kjedelig... ;-)

Og jeg fikk votter; vindtette, vannavstøtende, tykke myke votter... Kan fortelle dere at de gamle vottene mine av samme kvalitet er 6 år gamle, og ikke funker som votter på vinteren lengre... men de er prima til å være ute om våren og høsten i... eller ikke; de er utslitte, så de nye ble satt stor pris på!!!

Jeg fikk en ting til som jeg bare har nevnt så vidt, fordi jeg fikk den i julegave noen dager før jul; en fjernkontroll til "Store-Nikon". I dag fant vi omsider ut hvordan den fungerte - og jeg kan fortelle dere at den er jeg VELDIG fornøyd med! Jeg kan sette kameraet ute, sitte inne i varmen og operere kameraet derfra! Kan zoome, stille skarphet, lukketid - det meste egnetlig... super!!! ;-)

Vi fikk også, som nevnt, ny vannkoker hjemme. Den vi har der har vært "skummel" en stund, men fordi det snart var jul, har vi heller ønsket oss en ny i gave enn å bare gå å kjøpe en. Så nå slipper vi være redd for brann fordi vannkokeren koker tørr... :-)

Det å se sola på julaften, er en veldig god ting for en nordlenning. Vi hadde sola i over to timer! Og jeg prøvde å fange den siste stunden med den på bildet, men magien i sol på julaften kan ikke beskrives, den må oppleves. Dere som bor i sør, har vel sola hele året, bare det er klarvær(?), men her i nord er den borte i lange tider. Så å sitte på hytta og "plages" med sollyset som treffer vinduer som burde vært vasket - det er magi!!!

I morres startet prosessen med å få klargjort en 7 kilos kalkun (anabole-kråke), som Harald skulle ha med seg til juleselskapet familien hans har borte hos broren hans i Hemavan "sentrum". Med kirurgisk presisjon ble den behandlet etter alle kunstens regler, bearbeidet med rapsolje, krydder, smør, stuffing, appelsinjucie m.m. Etter 3-4 timer i ovnen (hvor den ikke hadde mye plass til å gjøre noen sprell), var den klar til transport! Den ble omhyggelig pakket inn i alluminiumsfolie, med et stort håndkle utenpå, puttet i en bag og fraktet til middagsbordet. Jeg må innrømme at jeg i skrivende stund er en smule spent på resultatet - for det vet jeg ingenting om, siden jeg valgte å ikke delta i "det gode selskap"! Men det vanker sikkert rester - etter hvert! Jeg har spist meg mere enn mett på restene av elgsteken fra i går, og hatt mer enn nok smågodt til dessert. ;-)

Dette bildet tok jeg og Harald på julaften, og det lyser vel lang vei at jeg ikke hadde verdens beste dag, men det er ikke bare-bare å være uten småfolket (selv om jeg VET at de koser seg masse der de er), og det er ikke så greit å føle på at jeg er verdens største skuffelse for både den ene og den andre. Harald var en engel, som vanlig, og prøvde å gjøre alt i sin makt for å snu humøret mitt. Selv om hele dagen var veldig preget av at ting ikke var så bra med meg, så var det veldig, veldig hyggelig med alle de fine gavene vi fikk, og at vi faktisk fikk til å lage en alldeles utsøkt julemiddag med pinnekjøtt og en absolutt vellykket kålstappe... og dette med kålstappa er en storry for seg selv... Første jula vi feiret her på hytta, i 2005, skulle vi også ha pinnekjøtt og kålstappe. Men den gangen var alle gavene åpnet før kl. 12:00 - av årsaker som også er en egen historie i seg selv. Vi fikk blandt annet en blender av noe slag, og tenkte at denne ville være prima for å lage kålrotstappe i... som sagt så gjort, vi stappa den kokte kålen og ellers det som stod i oppskrifta oppi blenderen og starta den... vel, kålstappe og kålstappe... vi kan si det sånn at vi endte opp med pinnekjøtt, mandelpoteter og babygrøt (som kunne blitt spist med sugerør)... Men vi lærte, og i år ble det skikkelig kålstappe!!! ;-)

Og årsaken til at gavene var åpnet før kl 12:00 det året? Jo, vi hadde jo overtatt hytta bare 24 dager tidligere - og manglet det meste av kjøkkenutstyr... noe vi selvsagt hadde ønsket oss... så dermed ble vi jo ekstremt nyskjerrige på om vi fikk noe av det vi hadde ønsket oss - og så sårt trengte for å få laget og servert julemiddagen... så... ja, vi pakket opp... ;-) he, he...

Men altså, gårdagen var superfin. Vi kom oss ikke på cachejakt da heller, men vi fikk som nevnt veldig koselig besøk. Og vi hadde det både koselig og morsomt. Det trengte jeg veldig, og jeg lo masse... Og jeg må innrømme at en av de tingene som vårt kjære besøk ordnet i går, har jeg ledd litt av i dag også... For over stuebordet har vi ei sånn lysekrone for å ha stearinlys i, og siden de røde lysene var brent opp, og jeg hadde glemt å investere i flere lys, var hun bare i skuffen og fant fram "en finn av hver fjæring", noe som resulterte i et fargekart av restelys over bordet... -90's flachback! Jeg har ikke samvittighet til å gjøre noe med det, ennå Harald har vært og kjøpt nye lys til meg i dag! Egentlig er det jo litt koselig med den fargeklatten over bordet!

Ja, sånn har jula vært for mannskapet i Villa Galskap her på Klippen Resort!

Min-sin-kjære sin julegave!

Her er min-sin-kjære sin julegave! Kluet med å finne en gave til noen som har det meste, og egentlig ikke ønsker seg noe som helst er å legge hodet i bløtt og tenke... tenke, tenke, tenke....

Løsningen dukket opp en dag, som troll av eske... jeg fant noe som ville glede hele familien! Ergo er ikke min-sin-kjære sin julegave bare til han, på en måte, men til hele gjengen min! For en måned og 3 dager siden hadde jeg funnet akkurat det rette. Den helt perfekte gaven i mine øyne, men som jeg viste kunne slå ut to veier; enten kom han til å gå ut av sitt gode skinn - eller så kom han til å bli veldig, veldig glad!!!

Jeg kan røpe at han ble veldig, veldig glad - når han fikk julegaven sent om kvelden lille julaften. Og han sa; hvis jeg hadde gjettet ustoppelig i 99 år, hadde jeg slett ikke gjettet dette!


Jeg satte igang med å lage en liten bok, som beskrev hva gaven gikk ut på. Jeg "klødde" etter å dele hemmeligheten med noen... og samme ettermiddag som den var klekket ut og ordnet, ble en venninne "reddningen" min. Hun fikk vite hva det var. Etter hvert fikk også min yngste sønn vite om det, og et vennepar... Min yngste sønn er ikke så veldig glad i hemmeligheter, for de er jo så kompliserte. Men han holdt det også hemmelig i over en måned. Flink gutt! Jeg var også flink, for jeg er ikke norgesmester i hemmeligheter!!! Sukk...


Ja, ja, ja... hva var det så? Jo, dere skjønner det... at jeg.... jo jeg kjøpte rett og slett en sydentur til hele familien; ei uke på Kreta i mai! Og så laget jeg en liten bok som beskrev turen; hvor vi skulle reise, bo og hva vi kunne gjøre mens vi var der. Så fra 12. - 19. mai 2011 blir vi å befinne oss i Gerani på Kreta. Vi skal bo på et lite, typisk gresk hotell og forhåpentligvis kose oss i litt varmere temperaturer enn vi har hjemme!

Så sånn gjorde jeg det i år!!!
;-)
Lurt?

Natt til 2. juledag...

God Jul!
Vi har overlevd, til tross for overspising av det store slaget... Julaftens pinnekjøtt, ble det ingen smuler igjen av. Dagens elgstek ble det bare noen få smuler igjen av.... en fabelaktig kokk kom kjørende fra Mo, inntok kjøkkenet og tryllet frem det beste måltidet vi har smakt på L-E-N-G-E... og etter dette har vi stort sett bare rullet i sofaen på grunn av for mye mat! Sukk...

Etter at middagsgjestene var dratt sent i kveld, måtte vi gå oss en tur, for overspisingen hadde nesten tatt knekken på oss. Vi gikk ned "vår vei" og opp neste vei. Ikke langt, men dog... Det er kommet opp ei ny hytte det siste året, i veien ved siden av "vår vei", så vi gikk for å ta den i nærmere ettersyn. Ei stor flott tømmerhytte. Og vi fikk "karamell-sjokk" når vi tittet inn vinduene der - for hva har de gjort? Jo, de har "herpa" tømringa, de nye store fine tømmerstokkene, med hvit maling! Skrekk og gru, etter min mening!!! Vi tuslet lettere sjokkskadet tilbake opp vår vei - så sjokkskadet var vi at vi et øyeblikk glemte hvor stappa vi var...

Julegavene våre, alle 15 var flotte. Til hytta ble det både støvsuger, press-kaffe-kanne, en nisse med lua over øya og blått stretchlaken til det nye soverommet. Jeg fikk ei bok jeg har ønsket meg; "En vill mann" (Kristoffer Clausen), nye varme votter, en ansiktsmaske, og flere hvite bokstaver; "ENGLER" og en hjemmelaget te-lys-lykt. Vi fikk ei bok til; "Nord og Sør" (Ronny Trælvik), ny vannkoker for å ha hjemme og et Geni-spill. Og så fikk Harald en noget spesiell gave av meg, i tillegg fikk han gavekort på sportsbutikk og hodelykt. I tillegg til alle de flotte julekortene og julebrevene... Og siden julekort/julebrev-albumen min ble full i fjor, må jeg skaffe en ny - og begynne å sette inn årets magi i.

I dag fikk vi også klistrelapper med TeamSkoglund på, for å bruke til Geocachinga. Det ble satt STOR pris på!!! De var supre! Jeg ble kjempeglad! ;-)  Harald sin gave fra meg får dere vite mer om etter hvert... men den er så spesiell at den krever ennå litt "organisering".... ;-)

Egentlig ville jeg bare si at vi har overlevd kulden, og gleder oss stort over "bare" minus 8 (i skrivende stund). Vi var oppe i 28 minus på julaften.... da er det kaldt!!!

Jeg har også prøvd å bli kvitt "snik-reklamen" som har hatt en lei tendens til å dukke opp inne på bloggen min... Håper å få tilbakemeldinger hvis den "popper opp" ingen... jeg har ikke vært plaget med den i dag, men rop ut om den "sniker" seg innpå dere igjen! For jeg prøver "iherdig" å bli kvitt den! ;-)

Krysser fingre og tær for at dere ikke har spist alt for mye, og koser dere masse i jula!

It is the night before Christmas!

Ja, det er natten før den kvelden alle sammen i spenning har ventet på; den kvelden alle gavene skal åpnes!!! Vi har sett på dem, undret, tenkt og spekulert... og vi har holdt hemmelig, hemmelige gaver...

I kveld når Harald kom innover, dro vi til butikken for å handle det aller siste til dagene som kommer. Ingen kø, intet kaos, ingen "ribbet" butikk.... Bare ro og fred og julemusikk... Hvordan det er mulig? Jo, sansynligvis er ikke svenskene like gale som nordmenn! Har du vært og risikert liv og helse på Rema, Rimi, Ica, Prix, eller lignende i dag? Jeg hadde ikke samvittighet til å tvinge Harald heller til å gjøre det før han dro, og like greit var det, for her var det jo bare hyggelig å dra å handle!!!

Etter å ha spist hvitløksmarinert scampi med tandori nanbrød, drukket et glass rødvin, to glass amarula og litt pepsi max - og smaket på Siv sin utsøkte sjokolade - kanskje litt for mye av den?!?!? Ja, da leste vi alle julekortene og julebrevene. Og jeg blir så vanvittig rørt av alle sammen... og tårene silte som vanlig... lykketårer.... ;-) Tusen takk alle sammen!!!

Hemmelige gaver. I år har jeg ordnet 3 gaver som er helt hemmelige. Et større apparat har vært i sving for disse tre gavene - for hvordan få levert hemmelige gaver slik at de havner under treet uten at mottakeren vet om det?!?! Det er søren ingen enkel sak i dagens samfunn!!! Men lang tids planlegging, sniking, "timing" og tilrettelegging, lot det seg løse... den siste med et nødskrik i dag... Men man får ikke mere morro enn man lager selv!!!

Hemmelig gave... ja, jeg har holdt min-sin-kjære sin gave hemmelig i over en måned (og det har vært en prosess)... nå var det liksom ikke mulig lengre... så han fikk den etter middag og julekort i kveld! Og han ble glad, heldigvis, for det kunne definitivt slått ut begge veier... hva han fikk får han fortelle selv - etter hvert... ;-)

I morgen skal vi kanskje på skitur, kanskje Harald skal i slalombakken, kanskje skal vi ikke gjøre noenting?!?! Vi skal spise pinnekjøtt, med småpoteter og kålstappe. Og vi skal ha en noe uvanlig jule-dessert; vaniljekrem med coctailbær!

Første juledag får vi besøk, og da skal vi ha ei elgsteik vi fikk i gave av de som kommer på besøk, har handla inn poteter, gulrøtter, hvitløk, selleri og krydder til dette. Vi har planlagt en svensk dessert til denne; marengsbunn med krem og skogsbær... med revet sjokolade over! Mmmm...

Planene for andre juledag ble atter en gang forandret... men nå er jeg egentlig sluttet helt å bry meg. Harald har kjøpt en 7 kilos kalkun (eller "anabole-kråke" som vi sier), og denne skal jeg tilberede etter alle kunstens regler. Så tar bare Harald den med seg inn til Hemavan-"sentrum" på 2. juledags-middag! Den skal jo likevel hvile en halvtimes tid etter å ha blitt tatt ut av ovnen, så det går nok prima! Joda, det viser seg da altså, at vi blir på hytta til 3. juledag, likevel... Men det er nå også helt greit!

Nå sitter jeg egentlig bare å koser meg med et glass rødvin, mens unge-lovende-Nilsen har sovnet... ikke så rart, kanskje... siden han måtte stå opp i seks tia i morres! Jeg som kunne sove til i 11-tia, jeg kan sitte oppe ennå en stund!!!

Jeg håper alle sammen får en fabelaktig og fredelig og hyggelig julaften!!! Stor nisseklem fra meg! Feliz navidad!!!

Undelig med disse "interiør-trendene"!

Omsider fikk jeg gjort ferdig gjesterommet på hytta. Litt rydding og på med rent og pent sengetøy. Litt hyttedill på hylla, og oppdaget at jeg savner et par hyller til, til tross for at to vegger allerede har hyller fra hjørne til hjørne oppunder taket. Kjekt med steder å sette alle "funnene" mine.

Jeg måtte le for meg selv i går kveld, når jeg lå i den myke gode hyttesenga vår og leste siste nummer av Kamille. For dere skjønner det, at; "Vi er klare for å inrede med meningsfulle ting." Ok... tenkte jeg... så alle interiør-ekspertene (interiørbloggene m.m.) rundt omkring har da altså de siste årene innredet med meningsløse ting? Ja, ja, ja... Nå er ikke jeg av dem som maler alle møblene hvite fordi trenden sier det, eller har sterile vegger uten bilder og to kaktuser i et par vindu - i hvite potter selvsagt.... Nei, det ville føltes kaldt, sterilt og langt fra koselig. Helt sikkert fint, men jeg synes et hjem må leve.

Men altså, nå skal mitt hjem bli moderne. For det er fylt med meningsfulle ting!!! Phu... bra jeg slapp å løfte en eneste finger for å følge trendene!!! ;-)

Takk for oppmerksomheten!

Klippen Resort, bitte-lille-julaften!

I dag sov jeg lenge og vel. Ingen hverken mennesker eller ting å passe på, ingen spesielle gjøremål. Bortsett fra å fyre i ovnen og hente litt ved i boden! Mens det ennå var dagslys brukte jeg 3,5 timer på de tre første kapitlene i spansk boka. WHY?!?! Jo, det er da sånn, at siden min elste sønn skjønner null og niks av spansken (som er på et veldig elementært nivå) og lærerdekningen er akkurat som man kan forvente seg i verdens rikeste land, da må jeg (som den terror-mammaen jeg er) ha et særiøst oppfriskningskurs i spansk, sånn at fjortisen lærer seg dette språket!!! Jeg har mine veldig sterke meninger om språkfagene på ungdomsskola vi sokner til, men jeg skal la det ligge veldig, veldig stille... Men en ting kan jeg love dere, at hvis det eneste skolen får til på en skikkelig måte er engelsk fordypning, så er det helt forkastelig at de år etter år går på snørra når de skal undervise i spansk, russisk, tysk eller fransk!!! Grrrr... Men nå synes nå jeg det er litt koselig å pusle med, og har bestillt boka - så jeg har den til odel og eie, for det kommer vel minst en pode til som trenger "hjemmeundervisning" i spansk!!! Hmfh...

Etter at mørket falt på, tente jeg nesten alle de levende lysene våre, og tok noen bilder... ser dere at vi har fått hele 4 Black Design kuler i vinduene nå? *GLIS* Bruktfunn er slett ikke å forakte!!!

Jeg fikk lys i islykta mi på bordet ute (det første bildet), og fikk tatt et skikkelig bilde! Alle bildene i dette innlegget (bortsett fra det siste) er tatt uten blitz og med veldig lang lukketid.

Dere ser at det er jul her. Pakker og røde stearinlys. Hukus-pokus...!!! Til og med lysekrona over bordet fikk bytta ut de gule påskelysene med røde julelys... ;-) Jeg har lys i pepperkakehuset (av keramikk), og har servietter med nisser på! Er det noe mere som trengs? ;-)

I tillegg har jeg vasket. Men bare koppene etter dagens og gårdagens kulinariske opplevelse. Gårdagens middag ble som kjent ingen suksess... hm... sånn blir det når man glemmer at man lager mat! Men i dag hadde jeg en plan. 5 minutters middag! Da gikk det ikke ann å glemme. Babygulrotbiter stekt i rapsolje med hvitløks og pepperkrydder, med litt purreløk, og så tre skiver sjømannsbiff lagt oppå, lokket på... og mens jeg ventet 3 minutter hugget jeg opp litt salat... Sim salabim; middag!!! ;-) Og denne gangen var det godt!!! :-)

Ble mye trylling i dette blogginnlegget. Og nå skal jeg trylle meg over i sofaen og sjekke om det er noe lurt på tv i kveld!

Takk for oppmerksomheten!
Ha en fin-fin kveld kjære du!

En av mine kreative idéer; Brudebuketten!

Jeg har mine kreative øyeblikk - som de som kjenner meg vet. Og når jeg sitter og blar gjennom gamle bilder, så dukker "mine kreative øyeblikk" opp, som perler på en snor. Dette bildet er velkjent for de fleste av mine lesere. Det er min brudebukett. Ikke helt av det vanlige slaget, men heller av det kreative slaget.

Jeg fant på ett eller annet tidspukt ut at en "vanlig" brudebukett ikke var helt "meg", så jeg surfet på nettet etter det litt "uvanlige", men jeg fant ingenting som føltes riktig.

Det var opprinnelig fire elementer jeg ønsket å ha med i kreasjonen; hjerte, skjell, kongler og vannliljer! Hjerte fordi Harald har truffet hjertet mitt, skjell fordi jeg er fra kysten og elsker havet, kongler fordi vi bor i skogen og trives så godt på tur, vannliljer fordi det er de mest nydelige blomstrene jeg vet om. Men som dere ser så ble det ingen vannliljer, det var for tidlig på sommeren til at Langvatnet var fylt av disse nydelige plantene.

En høstdag jeg var i byen, fant jeg et dekorhjerte i metall, ca 15 cm stort. Og så begynte brudebuketten å ta form inni dette forskrudde hodet. På Nille fant jeg noe metall-bordpynt med krystaller og paljetter, og kjøpte det - kunne sikkert bli nyttig. Jeg hadde småfolket med i skogen og plukket kongler og jeg og Harald kjørte til Sjona og plukket blåskjell i fjæra der. Blåskjell og kongler var bordpynt på vårt bryllupsmiddagsbord, sammen med noen nydelige små blomsteroppsatser.

Vel, sa hadde jeg mange deler som jeg skulle sette sammen. Hjertet, metal-pynten, furukongler, blåskjell, andre skjell; jeg ble veldig fornøyd med ramma til buketten. Og denne var ferdig mange, mange måneder før bryllupet.

Da vi ankomm Villmarksbryllupsland, så vi fort at noen vannliljer kom vi ikke til å finne, men Plantasjen bugnet over med orkidéer, så vi jentene kjøpte massevis av dem. Man må la tilfeldighetene råde når man skal være kreativ... så, om morgenen på bryllupsdagen, monterte jeg noen få orkidéblomsterhoder på brudebukett-bein-grinda mi! Ble superfint og holdbart! Helt meg, ingen som ligner - i allefall ikke på google-søk!!!

Kanskje kommer en annen kreativ-idé historie en annen dag?!?!
- Ikke alle mine "lure" kreative idéer blir helt så vellykket som denne.... ;-)
Takk for oppmerksomheten!

Julebrev 2010

Jeg vil dele årest julebrev (som er sendt i posten til 22 utvalgte familier og venner) med alle mine blogglesere, for julehilsningen min i år, går vel så mye til alle dere. Bloggingen har vært en stor del av livet mitt i år, og jeg tror nok jeg kommer til å forsette til neste år også... Så her kommer det;

Ja, da var det blitt den tiden på året, hvor årets julebrev skal skrives. I år har det ikke vært helt som alle andre år, hvor julebrevet har blitt til utover høsten, via små notater om hva som burde være med. Men likevel, her kommer min julehilsen for 2010.

Årets første måneder var iskalde her hos oss. På det værste hadde vi en uke med minus 35 grader, og det var vanskelig å holde huset varmt, noe som resulterte i at vi rett og slett måtte stenge av deler av huset for å holde varme på stua og kjøkkenet. Tenk det, i et hus fra 1993!!!

I januar var jeg, Nikolai og Kristian så heldige at vi fikk sponset en uke til Gran Canaria sammen med mamma og pappa. Den uken med varme gjorde godt, både for liten og stor. Eller liten og liten, de er nå ikke så små lengre.

Bestefar fikk herja masse med guttene i bassenget, til alles store begeistring. Verdens kuleste bestefar, sier guttene, og det er det vel sørgelig liten tvil om.

Jeg kan fortelle at de satt ikke lenge i baderingen sammen, før bestefar hadde funnet på et sprell sånn at den gikk rundt, og ringen var opp-ned og alle i vannet!!!

Harald var i Skudeneshavn og jobbet fra senhøsten 2009 til mars 2010. To uker borte, en uke hjemme. Han storkosa seg i jobben, men vi var glade når han var hjemme igjen, og tilbake i Nordsjø-jobben!

Påsken ble tilbrakt på Klippen Resort (hytta i Hemavan). Strålende vintervær!!!

Første delen av påsken var jeg og Harald alene, og hadde overnattingsbesøk av et vennepar og barna deres. Så henta vi Elise og Anders, sånn at de var sammen med oss selve påskehelga. Vi var i slalombakken og vi gikk på ski. Kosa oss i hytteveggen, grilla og så på alt folket som var i området. Påsken er virkelig høysesong i Hemavan, og det er forståelig, for det er et flott sted!

Jeg var så sliten, så skrekkelig sliten, og i slutten av april klarte jeg bare ikke motivere meg til å stå opp av senga. Jeg måtte ringe legen og få hjelp. Utbrent, oppbrukt og fullstendig fri for energi, var det bare bom-stopp. Jeg ble sykemeldt, og har vært det siden. Jeg får hjelp, men ting tar fryktelig lang tid. Her er det mye som må ryddes opp i før jeg er tilbake for fullt!

Årets store begivenhet er uten tvil vårt fantastiske Villmarksbryllup i Furudalen i Namdalseid. Sammen med 38 venner og familiemedlemmer hadde vi en ubeskrivelig flott vielse ved vannkanten dere ser bak oss på bildet. ALLE reiste langt, og lenger en langt for å være her sammen med oss, og det setter vi STOR pris på. Fra Ballangen, Moss, Stavanger, Mo, Sandnessjøen og Trondheim, kom folk til dette paradis på jord.
Siden jeg ble syk, var det lenge tvil om det var mulig å gjennomføre bryllupet, men ved hjelp av fem fantastiske venner, og min kjær mann, ble det en stor suksess. Det er helt umulig å få takket dem nok for den innsatsen de gjorde for oss. Vi kunne ikke fått en bedre feiring. I skrivende stund er det et halvt år siden. Og det virker fremdeles helt ufattelig.
Jeg hadde en blogg om bryllupet og forberedelsene , der kan dere se flere filmer fra helgen. ENJOY!!! VILLMARKSBRYLLUP

Siden det ikke ble mulighet for noen bryllupsreise, i og med at jeg ikke kan forlate moderlandet, og fremdeles er for sliten til å kunne glede meg skikkelig over den, har vi utsatt reisen på ubestemt tid. Men så snart det lar seg gjøre, vil vi reise til Gran Canaria, Maspalomas og bo på Riu-hotellet ved Maspalomasørkenen. Det gleder vi oss masse til!

Vi dro ikke på noen ferietur i år, jeg hadde rett og slett ikke overskudd til det. Men vi har vært på veldig mange turer. Her er vi på Tomma, i august, og er langt oppå fjellet, i supert sommervær. Utsikten var fabelaktig, og alle sammen kosa seg på fjelltur – i croks… ;-) Vel, tre av oss hadde joggesko på! Men det er vel ikke så nøye hva man har på beina, bare man er med på tur?

Vi hadde med telt, og campa i skogen ved ei strand. En super campingtur!

Som nevnt er ikke småfolket så små lengre. Elise er blitt 16 år og har begynt på idrettsfag på videregående. Nikolai er blitt 14 år, går i 9’ende klasse og blir humanetisk konfirmant til våren. Kristian ble 12 år i mars og går siste året på barneskola. Anders er blitt 11 år og går nest siste året på barneskola. Vi er knallheldige og har fire veldig skoleflinke ungdommer.

I mai ble jeg introdusert for det som er blitt min hobby nummer en. Geocaching. Siden jeg måtte finne på noe positivt for å komme meg ovenpå igjen, og nøkkelen til dette oftest ligger i å komme seg ut på tur, ble Geocaching reddningen. Over 350 matbokser (uten mat, men med loggbok, blyant og bytteting) har jeg (sammen med småfolket, Harald eller venninner) brukt GPS for å lokalisere og grave fram i skogen og i byene. Dette har resultert i at mange har sett meg sittende under et tre med GPS og matboks (bildet er fra Bergensturen i august), eller sammen med søkk våte småfolk (med croks og ull-lester på beina) gjennom myr og skog! Jeg har ikke tall på hvor mange turer vi har vært på!!! ”Åh, nei! Skal vi på cachejakt igjen!” er en setning som har vært mye hørt i dette huset, men alle er nå veldig fornøyde når den er funnet!!

Hytta ble lite brukt i sommer. Men nå utover høsten og vinteren har vi vært der inne en del, jeg og Harald, oftest alene eller med venner. Småfolket synes det er kjedelig, og vi orker ikke tvinge dem.

I november fikk vi omsider gjort ferdig soverommet vårt på hytta. Det var på høy tid. Etter 5 år med et soverom uten gulvbelegg og med umalt malestrie på veggene , var det ufattelig kjekt å få panel i tak og vegger og gulvbelegg på gulvet.

Vi har ikke gjort så mye ellers der inne, bare kosa oss når vi har hatt muligheten til å være der.

Til våren må vi få lagt ned noen SVÆRE bjørketrær som fullstendig gror over hele tomta. Dypt inne i den svenske skogen – vi får hugge oss litt lys igjen!

Jeg håper alle får en vakker juletid, uten for mye stress og mas; nissen kommer nok uansett om alle kroker er vasket eller ikke! Og ikke minst ønsker jeg alle sammen alt godt for 2011.

Stor nisseklem fra Siv Anita, Harald og småfolket!

Ferdig til jul!

"Juletreet" er på plass, ferdig pyntet (fra butikken), med sine knappe 20 cm + "fot"!!! Fikk faktisk plass for tre julegaver på den samme krakken som juletreet står på! Jo, du har rett... Jeg har ankommet Klippen Resort, min-sin-kjære var så snill at han kjørte meg innover. Og nå har jeg fått pakket ut, driver å varmer opp hytta, har foreløpig bare 24,9 grader, men det øker på! Jeg har også klart å få i meg dagens middag; svidde svinekjøttstrimler, sopp og røde bønner... en kulinarisk opplevelse... eller ikke... Men jeg fikk meg nå litt varm mat om ikke annet!

Her ser dere julegavekorga med julebrev og julekort! Vi har fem store pakker, og mange små. Mange julebrev/julekort - de skal jeg gjemme til lille-julaften når min-sin-kjære kommer! Kanskje har han med noen flere? Håpe, håpe, håpe!!! ELSKER julekort og julebrev!!! Siden jeg har vært så vanvittig, sykt sliten den siste tiden, håper jeg et par dager dypt inne i de svenske skoger vil gjøre godt, og at jeg får meg en særiøs dose søvn. Hjemme blir det så mye å ordne og passe på og.... ja, dere vet... Men nå er guttene mine reist, blide og fornøyde til sjøbyen med gaver, dressbukser, skjorter og slips! Denne julen blir nok veldig spennende for dem, nå som huset til pappaen er fullt av små og store!!! Litt vemodig å sende dem avsted, men jeg vet at de kommer til å få en fin jul, og det er godt! Harald kommer forhåpentligvis hjem til et hus som "står" og en bedre middag enn den jeg laget meg her... for frøken-ung-og-lovende skulle lage en kulinarisk opplevelse til sin far og bror... Jeg må medgi at jeg er spent, men det er godt mulig det er et prima husmoremne i den jenta også!!! ;-)

Her har jeg benket meg i sofaen, til kameraets ære, siden det ikke fantes noen fotograf. Jeg har fått meg en "svindyr" selvutløser/fjernkontroll til kameraet, med en bruksanvisning på "Svahili" som jeg ikke skjønner noe som helst av, så bildet ble tatt på gammelmåten, med intervallfotografering! Håper Harald finner ut av den fjernkontrollen og får lært meg å bruke den - kjenner ikke at jeg orker bruke energi på det heller i dag. ;-)

Joda, overskriften stemmer; jeg er ferdig til jul. En liten boks sjakkruter fikk jeg lura unna og berget til hytta, fenalåret henger til tørk, pinnekjøttet ligger klart til julaften, scampien er handla inn til lille julaften, rødvinen til julemiddagen er henta (sammen med likøren), juletreet er som nevnt ferdig pyntet og gavene lagt på plass...


... så nå er det bare å nyte stillheten, roen og forhåpentligvis sove veldig, veldig mye til min-sin-kjære kommer innover på lille julaften!

Oppdatering kommer nok før du vet ordet av det!
- og i morgen kl 16:00 blir julebrevet vårt publisert automatisk her på Villmarkshjerte!

Takk for oppmerksomheten!
Ha en fin kveld alle sammen!!!

Julegaver!

En ting forundrer meg hver eneste jul, og det er hvorfor vi gir julegaver. Til barn, partner og foreldre, det forstår jeg. Men hvilke kriterier ligger egentlig til grunn for å gi de gavene vi gjør til de menneskene vi gjør? Jeg velger å tro at;
- noen gaver blir gitt til mennersker som forventer at vi gjør det, uavhengig av om vi egentlig føler at det er "fortjent" eller ikke.
- noen gaver blir gitt av glede, til mennesker vi føler "fortjener" det.
- noen gaver er "vane-gaver", vi har alltid gjort det, og det er vanskelig å sette en stopper for det.

Og så dette med økonomi, nå har ikke vi spesielt dårlig råd, men likevel; hva skal prislappen på en julegave være?
- må den nødvendigvis være ekstremt dyr for å være en "god" gave? Hva er en "dyr" gave i 2010?
- skal gaven gjenspeile hva vi har "råd til", hva vi føler mottakeren "fortjener", eller skal den gjenspeile hva vi føler?
- er det sånn at man med utgangspunkt i fjorårets julegave fra denne personen setter prislappen på årets julegave?

Videre er det en ting som ikke bare gjelder julegaver, men gaver generelt;
- blir mottakeren glad for det vedkommende får?
- hvordan blir gaven mottatt og møtt?
- blir du skuffet om du ikke hører noe om gaven etterpå?
- stoler du på at gaven blir satt pris på?

Nå har jeg et rimelig "skrull" forhold til jul og gaver. Det er ok å gi gaver, til dem jeg vil. Men det er klart det blir gitt noen "plikt-gaver" også. Noen "plikt-gaver" kunne jeg glatt hoppet over, fordi de aldri blir sagt "takk" for. År etter år venter man på å høre; "Takk for gaven!"... men etterhvert slutter jeg bare å forvente det... Er ikke det egentlig litt trist? Selv er jeg opplært til at man alltid skal si "takk" for gavene man får, uansett hvor stor eller liten den er. Det prøver jeg å lære småfolket også. Det å faktisk si "takk", gjør at jeg som har gitt gaven føler at vedkommende som mottok den, faktisk anerkjenner gaven som en gave. I bunn og grunn synes jeg det er ekstremt dårlig folkeskikk å ikke si "takk"!

Småfolket vårt får, som dere sikkert har fått med dere, små pakker som henger på adventskalenderen, hver dag hele adventstiden. Dusjsåper, blader, sjokolade, lørdagsgodter, tyggis, øredobber, armbånd, deodorant, marsipangris, m.m. Ting de helt sikkert ville fått uansett i løpet av måneden, men som er pakket inn som overaskelser i ventetiden frem mot jul. Og jeg får, uoppfordret, fire "Tusen takk!" hver dag. Det gleder meg. Klart sjokolade er mer populært enn dusjsåpe, men de takker likevel. Da føler jeg at de anerkjenner den (kolosale) jobben vi har med å handle inn så vanvittig mange pakker, pakke dem inn, og henge dem opp på de respektive kalenderene! Jeg trenger ikke noe i retur, bare jeg får dette "Tusen takk!" så varmer det hjertet mitt!

Vi har kuttet ut "voksen-gaver", jeg skjønner ikke poenget i å bytte vinflasker og gavekort. Da kan heller pengene legges i gaver til ungene. Alt er så dyrt i dag, og for at ungene som får gaver faktisk skal få noe som er "nyttig", så koster det faktisk! Til småfolket vårt, blir jeg og Harald hvert år enige om et beløp, det er dette beløpet vi legger i gave til hver av ungene. (Dette gjelder også fødselsdager, vi blir enige om et beløp når den første fyller år, det året, og så får de andre for tilsvarende utover året, etterhvert som dagen er der.) Det blir ikke nødvendigvis kjøpt det samme til dem, men prisen er satt, slik at alle får likt. Det samme gjelder hans onkel-unger og min gu'unge. De får likt "beløp".

Som dere vet har jeg også laget noen gaver i år. Det er noe jeg gjør med stor glede, men samtidig med "blodsmaken i kjeften", fordi jeg så veldig gjerne vil vise at jeg setter pris på vedkommene som får gaven, men samtidig er jeg fryktelig redd for at noe jeg har laget og gitt ikke skal falle "i god jord"...

Så det essensielle; hvorfor feirer vi jul? Fordi Jesus-barnet ble født? - Nå vil forskerne ha det til at han ble født i oktober, og siden jeg tror på forskningen, så kan jeg ikke feire jul av denne årsaken. En annen ting er at Vikingene også feiret jul, og de var vel så langt fra kristne som man kommer? Noen feirer jul fordi sola snur, slik som vikingene gjorde. Noen feirer fordi det er en hyggelig "greie" midt i den kalde, mørke vinteren. Og noen feirer vel fordi "alle andre" gjør det, fordi det er forventet. Uansett årsaken til at vi feirer jul eller ikke, så er det en ting som er fort å glemme i all julevaskingen, julebakingen, julegaveinnkjøpene, juleklærplanleggingen, julemathandlingen, julepyntingen og julematlagingen; det er mange, mange mennersker i landet vårt som faktisk ikke har råd til julegaver, julemat, julebakst, juleklær og juletre. Likevel "fråtser" vi som har råd. Jeg mener slett ikke at vi skal la være feire jul på vår måte på grunn av at det finne dem som ikke har råd til det, men jeg mener at vi bør stoppe opp og tenke på det. Kanskje senke våre egne krav litt og faktisk sette større pris på både det vi har og får! Jeg har en følelse av at vi aldri blir fornøyde, uansett hva vi gjør, gir eller får. Vi burde være mer fornøyde, flinkere å sette pris på, og ikke minst la det være en selvfølge at (både vi og barna våre) sier "Tusen takk!" til alt vi får.

Og med dette håper jeg dere alle sammen senker skuldrene litt og bruker de tre siste dagene, før den store dagen, til å kose dere med livet og at dere på julaften setter pris på alt dere har forran dere og får!

Takk for oppmerksomheten!
(N.B! Bildene er denne gangen google-søk-bilder!)

Mandag morgen igjen og mere tankesurr!

På lørdag formiddag var jeg ved Reinforsen og gravde frem en cache jeg har tatt ut av spill. I en halv meter snø, vasset jeg oppover skogen, med spade, og gravde i snøen; og "jaggu" fant jeg den! Det var i allefall godt med litt frisk luft! Etterpå dro jeg over demningen for å oppgradere og ha tilsyn med en av våre andre cacher. Og da hadde jeg denne utsikten! Fantastisk? En ting skal geocachinga ha; det gjør det lettere å komme seg ut i det lille dagslyset vi har, eller med hodelykt ut i mørket.

Jeg har ingen spesielle planer for dagen i dag. Slik som de fleste andre dager. Jeg burde finne fram dressbukser, skjorter og slips til gutta - for å være sikker på at alt er i orden til de skal legge ut på den store julereisen! ;-) Ja, det burde jeg gjøre... hm... får ta det etter hvert!

Burde, burde... Jeg burde også laget flere småkaker. 160 sjakkruter ble borte på et øyeblikk... Men jeg tviler stort på at det blir... Neste jul, da skal jeg lage dobbelt så mange!!!

Atter en gang stod jeg opp til minus 20 grader. Nå er det mer blitt en vane. Det er sørgelig kaldt, men en vane. Vi fryser ikke lengre i hjel av denne kulden, bare irriterer oss over den. Rart hvordan vi venner oss til ting, slutter å tenke over det, bare godtar at sånn er det.

En annen ting som bare er sånn, er min absolutte totale skuffelse over enkelte mennesker. Jeg irriterer meg ikke over det, bare har godtatt at sånn er det. Og jeg skulle ønske det var annerledes. Men det er fint lite å gjøre noe med, som med alt annet i livet gjør alle som de selv vil - vel, enkelte gjør som "alle" andre forventer, for å ikke sette seg selv i en posisjon av å måtte "velge side" i en sak. Jeg har faktisk litt problemer med mennesker som ikke klarer å si hva de mener, fisker etter min mening og bare er enig i den, eller tier. Og dere vet; "Den som tier, den samtykker"! Og innimellom betyr ikke denne tausheten at de er enige, slik man tror, den betyr bar at de ikke vil si hva de mener. For meg er de enkleste menneskene i verden å forholde seg til, de som bare sier rett ut hva de mener og synes - jeg er slett ikke alltid enig. Men de fleste som er sånn, sier hva de mener, de godtar faktisk at andre har andre meninger. Og man kan jo være enige om å være uenige. Mennesker som fisker etter min mening, tier, for så å snurre rundt til sine "fortrolige" og fortelle hvor teit de synes min mening er... Ja, ikke for det, det er jo isolert sett helt greit, men hvorfor i svarte kunne det ikke bare bli sagt rett til meg? Nå gjelder ikke dette bare negative ting i livet, men også positive! Hvorfor er det tabu å faktisk ha en mening? Er redselen for at andre skal ha en annen mening for stor? Er redselen for at "noen" skal reagere på din mening for stor? Tja, bare undrer jeg...

Nei, det er vel bare å få på deg polarutstyret og komme seg ned på butikken.
Plutselig kommer en oppdatering!
Takk for oppmerksomheten!