mandag 7. februar 2011

Geocaching "ekorn" på lørdag!

Ja, som sagt var cachejakten på lørdag av det luftige slaget. Først tuslet vi ca 2,5 km på ski, så; 4 meter over bakken så vi cachene klare til høsting. Ingen av oss hadde nevneverdig lyst til å klatre, men hva gjør man ikke for å få logget en cache eller to?










Jo, man tar tak i greinene og klatrer opp! Vel oppe, sånn etter hvert, kan man gripe tak i "godsakene" og klatre ned for å notere Geocache-navnet sitt og dato i logg-boka. YES!!! Logge funn nummer 360!!!



Og når man har skrevet i boka, da er man selvsagt rimelig fornøyd. Før man innser at man må pakke loggboka i cachen igjen - klatre opp ennå en gang, for å få cachen på plass... Men igjen; hva gjør man ikke for en cache?!?!



Så tusler man en km til på ski, mot neste cache. Og selvsagt tror man ikke den også henger 4 meter over bakken, men selvsagt gjør den det! Så da er det bare å bite tennene sammen atter en gang, og forsøke å gjøre som ekornene gjør; klatre lett og ledig opp i neste gran! Sukk... Jeg vet ikke helt om dere ser meg innimellom kvist-kvastet der, men det er nå meg!

X antall blåmerker og armhevinger hengende fra treet - senere, var cache nummer 361 også logget. Phu! Men det var da veldig godt å være i gang med nytt cache-jakt-år... og vi la i vei de 3,5 km på ski tilbake til bilen!!!

Jeg er flink å være ekorn, ikke sant?!?!  :)

6 kommentarer:

  1. Imponert! Det der har jeg måtte tenkt meg om både èn og to ganger før jeg har satt i gang med. Og det er vel også en av grunnen til at dere har endel cacher mer enn meg registrert :)

    Bra jobba!

    Ingridi

    SvarSlett
  2. He, he... de gale har det godt, ikke sannt? Og begynner man å TENKE før man legger i vei opp ei gran, da kan man bare glemme det; for ingen med vettet i behold gjør sånne ting!!! :)

    På den andre siden er det en del cacher jeg bare har sett på, for å riste på hodet og la dem være i fred.

    - Blandt annet en hvor man skulle ut på en "terskel" i ei elv - etter først å ha passert et minnesmerke over to som hadde omkommet i elva, og klatret over et gjerde som var satt opp mot elva. Nei, takk!

    - For ikke snakke om den som var 5 meter opp i ei svær bjørk uten kvister.... inni en falsk fuglekasse... hvem drasser vel rundt på en så stor stige på cachejakt? Så den cachen tror jeg var for "lokale helter"!!! Men... nå kom jeg på en ørliten sak... hang det ikke en stige på veggen på butikken rett ovenfor?!?! Sjekke neste gang vi er i området!!! :)

    - og så var det den som var utenfor sikringsgjerdet under ei svær bru... den bare så jeg på, så på elva som raste under meg, så på cachen igjen... Nei, risikerte ikke livet for den sorte boksen der, nei....

    Men morro er det... og du gjorde da et praktstykke da du logga "Broen til Bredek" - den er ille!!! :)

    Ha en fortreffelig mandag!

    SvarSlett
  3. Verdens søteste og tøffeste tobeinte ekorn!

    Klemmer :)

    SvarSlett
  4. Jepp! Jeg er dyktig på å være ekorn!!! :)

    SvarSlett
  5. Broen til Bredek. Kan ikke tenke meg hvordan der var å feste den. Grøss! All heder til dere! :)

    I.

    SvarSlett
  6. he, he... Jeg stod musestille og tok koordinatene midt på den skrekkelige broen. Harald festa cachen som om han satt midt på en åker.... - og ikke på ei laaaang hengebro med ei frådende elv under!!! Blogga om turen og plasseringa av cachen; http://villmarkshjerte.blogspot.com/2010/09/en-tur-til-bredek.html

    Det er jo bare SÅÅÅÅ fint der oppe!!! :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!