Innhøstingen av skogens skatter er begynt!

I dag kom jeg meg ut for å skulle sjekke forholdene for multer, blåbær, piggsopp og kantarell. Det blir helt tydelig kantarell og piggsopp i år også. Jeg valgte å bare ta med meg noen få av de jeg fant, siden de ennå er så små. Men det er nå kjekt å vite at de er der ute i skogen i år også!

I tillegg til å sondere terenget for sopp, kom jeg over en myr med store fine multer. Det resulterte i 1 kg gule, fine bær! Om noen dager er det nok mulig å plukke like mye på samme sted. Blåbærene lot jeg være, selv om de begynner å bli gode nå. Jeg har mitt personlige blåbærsted, så jeg blir nok å dra dit å plukke bær. Og så har jeg jo funnet store mengder både piggsopp og kantarell der i fjor...

Det ser med andre ord ut til å bli et godt innhøstingsår i år også! ;)

Det gledest!!!



Tenk; dette er en cache!!!

Jeg er nå midt i en rekke av 3 arbeidsnetter, før jeg tar nye tre uker ferie. Jeg må medgi at det er godt! Jeg har så fryktelig lyst til å dra på en Kystriksveien-cache-loffen! Å ta med guttene er rimelig utelukket; kjøre bil og gå rundt i skogen og lete etter tuppevarebokser er ikke helt riktig det de har lyst til å bruke dagene til... Hmmf! Ungdommen nå til dags... Men nå er det nå en gang sånn at hvis-om-og-men, så får jeg en 2-3 dagerstur, på noe vis! ;)

Sånn helt plutselig, og sånn helt uten videre, oppdaget jeg at det var salg på Gunn's design! Oh, lykke. Da ble det øyeblikkelig et høst-antrekk derfra. Ok, så har jeg vel strengt tatt nok klær; mine 5 korghyller er ganske fulle. På den andre siden vet jeg at når jeg har neste hovedopprydding i dem, så blir det plass; noe er veldig slitt, men blir bevart fordi det er gode klær. Jo, jeg har 5 korghyller med klær. Ingen skap med hyller opp ned og i mente, kun de 5 korgene! Noen andre damer som slår den?!?!

Vel, uansett; jeg endte opp med å bestille denne kreasjonen. Jeg har en nesten lik kjole fra før, men denne er litt lengre i ermene, kanskje litt enklere dekorert - men Åhhh for en flott høstkreasjon! Jeg liker salg hos norske designere!!!

Vel, det var en liten oppdatering herfra!

Kan tenkes jeg kan komme meg på en liten cachejakt når jeg står opp i dag?!?! Det kunne også vært noe det kunne gledest til!!! ;)

Vi trenger ting å glede oss til, folkens!

Litt mer Gran Canaria!

Dette er et skilt jeg så mye av på Gran Canaria. Direkte oversatt står det; Forbudt sirkulasjon i tilfelle regn.... hva nå enn det måtte bety?!?!

Innimellom tenkte jeg på at alle veiskilt burde hatt en engelsk oversettelse, selv om jeg for det meste klarte forstå hva de betydde og hva som stod. Men dette måtte jeg sjekke når jeg kom hjem; for slik jeg forstod det var det ikke lov å kjøre her når det regnet?!?! Men hvorfor? Selv om veiene var svingete, var de av langt bedre standard enn E6 her oppe hos oss. Etter å ha oversatt teksten er jeg ikke blitt veldig mye klokere... Noen som vet?

Palmeral Noruega. Den norske palmelunden på Plaza de Noruega, Norskeplassen. Egentlig så forstår jeg godt at den norske kollonien på Kanariholmen har sitt eget piknikksted oppe i fjellet. Når man er der nede over lang tid, er det helt sikkert kjempekjekt å gå opp hit for å snakke morsmålet sitt innimellom. Den kvelden jeg var her, kom det to spreke damer opp fra øverst i dalen over Puerto Rico, og på vei ned traff jeg først en mann som kunne si "Hei!" og så en dame som ble litt paff da jeg sa "Hei!", men det var ingen tvil om morsmålet hennes heller når hun smilende svarte med et ekte norsk "Hei!" hun også!

Jeg var et par-tre ganger i ørkenen og surret. 3 cacher skulle logges. To vanlige og en EartCache. Den ene av dem er øyas mest besøkte cache. Jeg ble nummer 1308 som logget denne. Er ikke det ganske fantastisk? Over 1300 team har vært her ute og logget denne cachen/loggboka! Og alle de andre tusenvis av menneskene som virrer rundt i ørkenen med eller uten klær, aner ikke om at den finnes, selv om mange sikkert surrer forbi dette stedet også.

Og ja, uten klær! Går man i ørkenen eller langs stranden må man bare godta at folk er nakne. Dette er nudistområde av stor klasse, og selv om overvekten av folkene er godt voksne menn, var det da både unge damer og menn som lå godt utbretta på stranda. Jeg har ingenting imot nudister i det hele tatt, men hvor mye jeg har behov for å føle at jeg er gynekolog når jeg går forbi er en helt annen sak. Greit man har et naturlig forhold til kroppen sin og ikke er redd for å vise den fram, men... trenger du omtrent vise frem innsia av kroppen?!?! he, he...

Til slutt må jeg ta med et bilde fra cachejakten i Norge. Ser du cachen? Jeg lar bare bildet snakke for seg selv, så kan du være på cachejakt her på bloggen til du ser den!!! Happy hunting!!! ;)

Håper alle har en flott dag!

Rendalen Powertrail

Joda, selvsagt må jeg bruke siste del av ferien på geocaching og det som pr i dag er Norges lengste Powertrail.  I løpet av ferien har vi logget ca 260 geocacher. 161 av disse er Rendalen Powertrail.

Jeg våkna frisk og opplagt på Comfort Runway hotell ved Gardermoen torsdag 14. juli, etter noen uker på Gran Canaria. Satte meg i bilen med kurs Elverum og videre mot Koppang og Rendalen. Etter å ha bunkret mat, drikke og drivstoff, kunne jeg starte jakten på de 161 cachene.

Jeg kjørte som anbefalt inn ved cache nr 17, og kjørte tilbake til ”start”; cache nummer 1. Midt inne i den nydelige skogen, med furutrær og reinlav, kunne jeg logge den første cachen kl 16:00.  Så gikk det slag i slag med bokser og logginger med +/- 200 meters mellomrom. Før jeg hadde nådd tilbake til cache nr 17, skjønte jeg hvorfor hansker var anbefalt… og de eneste hanskene jeg hadde var selvsagt fingerløse sykkelhansker…. Grrr… Jeg hadde også logget en cache i en stubbe, hvor cachen lå i ett hull, og en bitte-liten fugl hadde lagt 2 bitte-små egg i et annet! Jeg vet ikke hvem som ble mest skremt når jeg runda stubben, men fuglen fløy og jeg fikk så vidt sett eggene før jeg trakk meg unna og logget cachen.

Ferden gikk videre langs veien, og ved cache nr 30 traff jeg til min store skrekk på en cache som var borte!!! OMG!!! Jeg fant stedet hvor cachen skulle henge, men en bonde holdt på å lufte høy, så han hadde nok lufta cachen også… Jeg fortsatte logginga frem til nr 39, men da var jeg kommet til den konklusjonen at det var for ille å ikke få logga nr 30, så jeg sendte en sms til eieren av trailen. Svaret kom før cache 40… erstattningscache skulle dukke opp i løpet av kvelden! Snakk og serviceinnstilt kar!

Så var det cache nr 40… SKREKK OG GRU! Denne ble fort omdøpt til hoggormcachen… fy f… de er stygge!!! Jeg leta etter cachen og ante fred og ingen fare. ”Rasle-rasle”… WRÆL!!! Jeg hadde en meter klaring (sånn omtrent) fra bakken på et øyeblikk og landa på veien… Jeg trodde ikke mine egne øyne, ”rasle, rasle”, det ufattelig stygge ormedyret lå helt i ro. Jeg fikk summa meg og henta ”Store-Nikon” for å få foreviget vesenet. Jeg kommer bare ikke over hvor stygg den var! Men dette var mitt første møte med hoggorm, jeg håper jeg aldri ser en igjen! Nok en positiv ting med NordNorge; ingen hoggorm!!! Når skrekk og panikk hadde lagt seg, fikk jeg logga cachen og fortsatte ferden.

Mye god trim ut og inn av bilen, frem til cache nr 50. Her var det ingen cache å oppdrive. Det skal sies at etter å ha sett den ulidelig stygge hoggormen, fristet det ikke veldig å stappe hendene inn i hull i trestammer m.m., men det fikk briste eller bære; å dra på cachejakt her og være skrekkslagen med tanke på hoggorm ville være en umulig utfordring.

Jeg fortsatte loggingen videre, jeg sendte ny sms til traileieren, om den cachen jeg ikke fant. Noen cacher senere ringte eieren til meg mens jeg var nede i skogen og leta; han skulle komme å møte meg. Imponerende service! Ved cache nr 72 dukket han opp. Etter en lang prat ble han med meg tilbake til cache 50, og han var ikke mye redd for å stikke fingrene inn noen steder; VIPS! Så hadde han funnet frem cachen… Jeg var veldig takknemmelig! At hele trailen skulle stå og falle på en cache, ville vært fullstendig tragedie!!! Jeg fikk også lov å logge cache nr 30 her, siden den helt opplagt var borte. Jeg takket så mye for hjelpen, og vi fortsatte hver vår vei. På dette tidspunktet hadde klokka gått så fort at jeg måtte finne et sted å overnatte.

Campingplasser er min store skrekk, ”hotellet” var fullt (noe festival-greier i bygda). Så jeg fant ut at jeg fikk få meg noen timer søvn i bilen… Telt var 100% utelukket på grunn av; ja, nettopp; stygg hoggorm!

Dagen etter våkna jeg friske og uthvilte kl 08:30 og starta på ny frisk. Først logga jeg en annen cache, så dro jeg for å finne nr 72, som jeg hadde vært rett ved siden av kvelden før. Videre logga jeg slag i slag frem til nr 116, her tok jeg en avstikker for å finne en annen cache litt oppe i skogen, jeg trengte rett og slett å gå litt! Og så fantastisk å finne en helt vanlig skogscache… det kan ikke beskrives. Smerten i tommelen var virkelig begynt å gjøre seg gjeldende etter alle boksene som skulle åpnes.

Videre var det ”smokk-smokk” frem til nr 127, hvor jeg til min store skrekk oppdager at vi mangler koordinater fra cache nr 137-161… Er det sånn sagaen skal ende? Jeg tenkte at, ja, ja, det var helt greit… sorg og fortvilelse… men nei, trailen skulle logges om det så skulle ta hele natta. Jeg var dermed nødt til å kjøre tilbake til mer siviliserte strøk; hvorpå jeg igjen traff traileieren nede i veien… hmmmm… jo, det hadde seg sånn at bestemora hans hadde observert noen mulige cacheloggere… he, he… siden alle jeg traff på min vei i bygda både smilte og hilste, så hadde jeg regna med at de fleste skjønte ærendet vårt. Og tro meg; dette må være noe med det blideste folkeslaget vi noensinne har møtt. ALLE jeg traff var smilende!!! Unikt!

Etter hvert fant jeg et sted med 3G nett, og stoppa i innkjørsla til en mann. Jeg fikk overført noen cacher, før nettet ble borte igjen. Jeg fikk en lang og hyggelig prat med denne mannen også, veldig koselig. Så beveget jeg meg en km til, fikk på nytt kontakt med 3G nettet og fikk overført de resterende cachene. Så bar det oppover dalen igjen hvor alle cachene var greie å logge. Men ved cache nr 141 var det noe som skurret; Skrekk og gru! Jeg hadde hoppet over nr 140. Tilbake igjen, finne, logge.

Videre gikk alt som smurt frem til cache nr 159. OMG! Som jeg leta. Etter hvert måtte jeg bare innse at her var det ”Hultgren-metoden” som måtte brukes. (”Hultgren-metoden” er et kjent begrep blant goecachere her i Rana; man går systematisk til verks og leter seg fremover og utover i terrenget/området.) Da ble det funn etter ytterligere 5 minutters leting! Phu!!!

Cache nummer 161, kl 18:30. FINALY!!! Jeg hadde super utsikt, befant meg i et vakkert område – savnet bare en benk å kunne innta en bedre middag på… Etter å ha logget og byttet en geocoin med en annen, satte jeg kursen tilbake til veien som skulle ta meg tilbake til hjemtraktene! En super opplevelse å ta denne trailen. ”kassimaja” har virkelig lagt ned en fantastisk jobb med ”Rendalen Powertrail”. Tusen takk!!!

Og om noen av mine lesere en gang skal ta denne trailen, vil jeg komme med en oppfordring; betal bompengene! Vi får lov å kjøre på private veier for å utøve sporten vår.

Og ikke minst; vis eieren av powertrailen den respekten at dere ikke bare legger små papirlapper i cacheboksene. Han har lagt ned en enorm jobb for at vi skal ha det gøy; respekter det med å i det minste gi dere tid til å signere loggarket! Som dere sikkert leser mellom linjene; vi anbefaler trailen på det aller sterkeste. Den var litt av en utfordring, men også en opplevelse vi vil huske lenge!


P.S! Vi brukte 2 dager; totalt ca 15 timer minus 2 timer for matpauser og ”klodrik” på grunn av manglende koordinater. Da hadde vi i snitt 5 minutter mellom hver logging…

Tvangsreturnert!!!

Atter en gang er jeg rett og slett tvangsreturnert til det landet der passet mitt er produsert. Dette var mitt andre fluktforsøk i år, like nytteløst denne gangen også. Kan det være planleggingen som er for dårlig?

Nå innser til og med jeg at det er forskjell på de ulike flyktninge-gruppene, men er ikke en klimaflyktning også et menneske med følelser og behov? Et menneske som skal behandles i tråd med menneskerettighetene?

Ok, så tøyer jeg menneskerettighetene langt når jeg mener at sydenvarme er et av mine grunnleggende behov... Sånn skikkelig varme, sommervarme hele året!

Jeg ville blitt verdens beste klimaflyktning. Lover! Jeg er nøye med å ikke forsøple miljøet. Jeg tar plass, men ikke veldig mye. Jeg trenger ikke en stor bolig, bare akkurat passe. Jeg skulle ikke plaget kongeriket Norge med unødvendige besøk, jeg kunne heller avlastet samfunnet med å ta mine kjære med til mitt fluktsted...

Så fremtidens særiøse og alvorlige fluktforsøk, skal nå på planleggings-bordet. Frem til det ultimate flukt-stuntet blir iverksatt, skal det helt klart gjøres flere test-flukter - den neste om ikke alt for lenge - håper jeg! ;)