Invitasjoner til konfirmasjonen!

Etter en lang og møysommelig prosess, fant jeg omsider på et design som jeg kunne bruke på invitasjonene til Nikolai sin konfirmasjonen i mai. Siden han ville ha hvite kort, måtte han få det, men jeg måtte legge på litt sort og sølv for å få dem ørlite mer maskuline. Og når alt kom til alt, kunne han fortelle at det egentlig ikke var så nøye... tenåringer!!!  ;)

Jeg handla inn kort, konvolutter, sort papp, hvitt papir, sølvfarget dekorduk-greie, "Konfirmasjon" klistremerker og masse lim. Jeg fikk tatt en del bilder av gutten, og han valgte ut det han likte best (selvsagt ikke det jeg likte best, men det måtte nesten være hans valg...) Men det var veldig bra det bildet han valgte også, ble et fint utrykk for en konfirmasjon.

Det er ikke så enkelt å komponere en tekst for å ha inni invitasjonen. Hva skal det stå? Bare at den er da-og-da, der-og-der, klokka sånn-og-sånn? Nei, jeg synes ikke det. Så jeg valgte å gå for en slik versjon som dette;

"I anledning Nikolai sin konfirmasjon, lørdag 7. mai 2011, ønsker vi å invitere dere: (og så navnet på de inviterte fra denne familien), til feiring av begivenheten (og så hvor det skal være). Ca. kl 15:30 får vi servert gårdens spesialitet som er helgrillet gris. Etterpå blir det kaffe, kaker og sosialt samvær med konfirmanten.


Selve konfirmasjonen foregår i kinoteateret, kl 13:00, der er det veldig få plasser, slik at disse billettene gis til foreldre, søsken og besteforeldre. Vi ønsker dere hjertelig velkommen. (Og så valgte vi at alle "foreldrene" inviterte, steforeldrene også.)"

Jeg synes vi endte med en hyggelig tekst. Det var litt diskusjon omkring hvem som skulle invitere til feiringen. Bare foreldrene, både foreldre og steforeldre eller konfirmanten selv? At bare foreldrene inviterer følte jeg ble litt feil, for småfolket er jo en del av oss alle sammen, en slags utvidet storfamilie. At konfirmanten selv inviterer til feiring av seg selv, det liker jeg ikke. Virker litt som en "ego-tripp". Så dette ble den mest rette løsningen for oss. (I allefall for meg; jeg vet ikke om dette var noe som bare betydde mye for meg... men teksten ble nå stempla godkjent... så da var jeg fornøyd!)

Det er heller ikke enkelt å finne ut hvem man skal invitere, for hvor skal man sette grensen? Hvis alle skal komme; tanter og onkler, søskenbarn, søskenbarn med egne familier, venner og .... Ja, lista kan bli sørgelig lang! Vi landet på besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler, i tillegg til de søskenbarna som er under konfirmasjonsalder. Da landet vi på 36 gjester, og det blir bra for en konfirmasjon!

 

Sånn som dette ser det ofte ut når jeg sitter og klipper og limer. Jepp! Jeg drar skuffen ut av kommoden - og strør alt rotet utover bordet...  ;)

Nikolai er den første konfirmanten i både min og faren hans sin familie som velger å være Humanetisk konfirmant. Han har selv tatt et standpunkt og gjort sitt valg. Han har reflektert en del over temaet, og funnet ut at det riktige for han ikke er Den Norske Kirke. Derfor har han meldt seg ut derfra og inn i Humanetisk forbund. Hans valg. Jeg synes det er flott at han ikke bare "følger strømmen". At han tar et standpunkt og gjør et valg. Selvsagt er det mange konfirmanter som tar et standpunkt og gjør et valg om kirkelig konfirmasjon også, men mange følger nok bare strømmen. (Avsporing, jeg vet....)
 

Vel, etter mye klipping og liming, tryllet resultatet seg etter hvert frem. Tror gutten ble fornøyd, til tross for at han "ikke brydde seg så veldig"! Her ser dere forsiden, baksiden og inni. Det ble en rolig kombinasjon av hvitt, sort og sølv. Jeg er rimelig fornøyd med dem!

Ang. konfirmasjonen ellers føler jeg overhodet ikke noe stress. Alt jeg trenger å gjøre er å bake et par kaker, finne klær til meg, Harald og småfolket. Og kle på meg og møte opp på konfirmasjonsdagen. ;)  Fabelaktig!!!

Har tenkt en del på en ting; til bryllup er det jo blitt vanlig å opprette en konto for pengegaver. Tenk så flott det hadde vært om dette hadde vært vanlig for konfirmanter også?

"Dersom du ønsker å gi konfirmanten en pengegave er det fint om du setter disse inn på konto nr sånn-og-sånn, så er gaven i trygg forvaring!"

Hva tenker dere om dette? Virker det "frekt"? Jeg tenker med skrekk-og-gru på å skulle ha store pengebeløp liggende en hel helg. Hvordan har andre løst denne utfordringen?

Positive anmerkninger - eller bare negative?!?!

I den fantastiske verden av It's learning, fant jeg noe som forundret meg stort. Inne sammen med karakter og fraværsoversikter finnes det også et sammendrag over orden- og adferds- anmerkninger… Og her ser jeg følgende;

Oversikt over orden og atferds anmerkninger:
Sammendrag:
Positiv: 0 (totalvekting 0), Negativ: 0 (totalvekting 0)

Vel, vel, vel… Jeg har ALDRI, til dags dato, hørt rykter om eller sett en eneste liten smule av en positiv anmerkning noen steder. Blant de negative dukker det jo opp en for å komme for sent til timen, eller glemt ett eller annet, men tenk det; ALDRI noen positive.

Jeg måtte sjekke dette opp med noen andre som hadde ungdommer på ungdomsskolen, og de ble overrasket, for de hadde heller ikke lagt merke til fenomenet ”positive anmerkninger”. Selvsagt var de raskere enn lynet med å sjekke opp sin It's learnig tilgang, men tilbakemeldingen var klar; NIKS, ingen positive anmerkninger.

Da undres jeg stort; finnes det ingen positive anmerkninger å gi noen av ungdommene? Er de virkelig så kolossalt udugelige? Jeg lar meg storstilt imponere av skoleverket, for jeg tror nemlig ikke at ”positive anmerkninger” brukes i det hele tatt.

Og jeg trekker den konklusjonen at ungdommen ikke skal gis positive tilbakemeldinger, for det er huff og fy. Men du syke vi skal slå ned på alt det negative de foretar seg!!!
Ergo lærer ungdommen at om vi gjør noe positivt – så er det ingen som legger merke til det, og noterer seg det. Men gjør jeg noe negativt – så blir jeg lagt merke til, og det blir notert.

Nå tror jeg for det første at enkelte ungdommer bare gir opp, for etter et vist antall anmerkninger nytter det ikke hva du gjør, du blir bare fulgt med på hele tiden – slik at man kan slå ned på hvert eneste lille feilskjær. Og ergo blir skolen NEGATIV.

Men tenk om skolen hadde kompensert noe av det negative med positive anmerkninger, kanskje hadde ungdommen strebet litt ekstra for å få dem – og de som sliter med mange negative anmerkninger hadde fått en mulighet til å rette opp noen av dem?

Til slutt vil jeg ta med noe jeg synes er vesentlig; For veldig mange ungdommer føler en så sterk mangel på oppmerksomhet fra sine omgivelser, at absolutt all oppmerksomhet blir god oppmerksomhet! Og vet dere hva? Jeg synes ikke skolesystemet burde gjøre det, når nettsidene de bruker faktisk har lagt opp til både positive og negative tilbakemeldinger!

Selv om jeg kjenner piggtråene stikke av denne oppdagelsen, håper jeg virkelig at dere får en utrolig positiv fredag!

… og at ungdommene får en helg uten negative anmerkninger, og kanskje til og med blir belønnet med noe så sjeldent som positive anmerkninger – om ikke annet fra foreldrene…;)

Takk for oppmerksomheten!

Invitasjoner?!?!

Jeg skal da altså få til å lage invitasjoner til konfirmasjonen til den lengste av småfolket. Men jeg er helt tom for idéer. Gutten vil ha hvite kort, så det har jeg kjøpt. Hvordan skal jeg pynte dem? (Jeg hadde planlagt å ha et par bilder av gutten - hvis jeg nå klarer å fange han lenge nok til å få tatt dem!) Hva i all verden skal man fylle dem med, og hva i all verden skal jeg skrive inni dem? Tid og sted, selskapslokale og slike ting er jo greit, men hvem inviterer til konfirmasjon?

I følge tradisjonen er det foreldrene, men nå er det blitt så mange foreldre! Det er ikke bare mor og far, det er stemor og stefar. Skal da begge settene med foreldre invitere, eller er det fremdeles bare mor og far? Jeg tenkte at det ville være hyggelig at alle foreldrene inviterte, men jeg vet ikke hva som blir riktig?!?!

Jeg tenkte litt på å lage dem i hvitt/grått/svart - kanskje med noen noter og sånn på, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å finne på noen fancy design. Tenk det! Mitt ellers så kreative hode finner ikke på noe. Er det noen der ute som har tips til nyttige nettsider med bilder og tips? Jeg har googlet invitasjoner og sett på bilder - men det er ikke mye som popper opp, synes jeg.... HELP!!! Oh, shit! Nå kom jeg på at vi skulle avtale med selskapslokalene for planleggingsmøte denne uka.... det får vi ordne opp i, tror jeg...

Ellers så skjer det egentlig ganske så mye i Villa Galskap for tiden. Bortsett i fra de helt vanlige gjøremålene, har vi pr i går kjøpt oss bil. Den skal dukke opp 10. mars fortelles det - så det skal bli kjekt! Vi gleder oss stort til ny bil, til tross for at vi egentlig er veldig glad i den gamle, for den er veldig god å kjøre - skjønner dere. Og det kan jo hende den blir helt frisk etter oppholdet hos doktoren på tirsdag?!?! ;)

Og med nok et bilde av den flotte orange rosa fra i går, ønsker jeg alle en fortsatt fin torsdag!!!

;)

Brunetter er smartere enn blondiner, ikke sannt?!?!

Ja, nå må dere la meg tro det!!! At brunetter er smartere enn blondiner... Jeg var rimelig fortvilet i går kveld, i natt og i formiddag. Det ble lite søvn i natt, jeg så veldig mørkt på hele hår-historien; jeg hadde tross alt LILLA hår! Før jeg dro hjemmefra tok jeg noen bilder som "exhibit A", "exhibit B" og "exhibit C".  Som dere ser var jeg både trøtt og forferdelig sliten og trist. Hele håret var et mareritt. Og dette var jeg nødt til å dra ut av huset med, for jeg hadde en avtale en times tid før jeg skulle til frisøren. For å være ærlig var det FLAUT!!! Men jeg måtte bare prøve å se galgenhumoren i det...

Vel, halv tolv ankom jeg frisøren. Og jeg må minne dere på om at jeg satt der i nesten 5 1/2 time i går - for å få håret så ille som dette. Jeg ble møtt av en frisør som virka veldig seriøs, og en lærling som var veldig oppmerksom. Så kom det til et par stykker til, og den ene av dem ringte til ei som tydeligvis hadde peiling. De fikk ei oppskrift for hvordan håret skulle "reddes"...

Etter dette hadde jeg 5 timer i frisørstolen forran meg, men det viste jeg selvsagt ikke da. De starta med å bruke glattetang - jepp! Du leste riktig; til og med på mitt strie hår... :) Det gjorde de for å prøve å få ut noen av de blå pigmentene eller fargegreiene som var i håret... og det funka, masse av det lilla ble borte. Så ble håret på noe slags finurlig vis avfarga/bleka/shamponert i en lengre prosess. Da hadde jeg det orange håret fra forrige blogginnlegg.... Så ble det farga lys gylden brun, og til slutt kom det til to frisører til som stod på hver sin side av meg og laga mørk brune striper - som selvsagt ble starta helt inne ved hodebunnen!!!! Noe det var stor enighet om at det var en selvfølge å gjøre...

Til slutt var håret så rent som det var mulig å få det, så farga som det var mulig å få det (på to dager) - og selv om resultatet ikke var helt det jeg hadde sett for meg i går morres, så må jeg si at de gjorde en fabelaktig jobb i dag! Både frisør og lærling. Håret ble veldig mørkt, og det er vel ikke det jeg føler jeg kler best, men jeg er veldig fornøyd med at det ikke er LILLA lengre!

Jeg var kjempesliten når jeg kom hjem. Store poser under øynene, ansiktet henger og slenger - men tro meg; jeg var letta når det lilla var borte. Og etter gårdagens bilder i rosa og lilla, tenkte jeg dere fortjente et bilde fra i dag og, selv om jeg ser ut som et "oppheng"!!!

Dette har uten tvil vært en skrekkopplevelse. Men de to som ordna håret mitt i dag er det ingenting å utsette på. Jeg følte med en gang at de hadde kontroll på det de holdt på med.

Jeg fikk også med meg en masse hårkurer, oljer og greier som jeg kan bruke for å holde liv i håret. Så det var også bra!

Neste gang jeg skal til frisøren, det blir en stund til - kan jeg love dere - og jeg vet hvor jeg skal, selv om det er langt dit! :)

Som dere ser ble det ganske mørkt hår, med brune og røde striper i. De røde er "etterlevningene" etter de lilla!!! Og på bildet ser håret (bakfra) en god del lysere ut enn det er i virkeligheten...

Vel, nå skal jeg senke skuldrene og prøve å få meg en god natt søvn, før morgendagens prøvelser starter!

Takk for oppmerksomheten, folkens! :)

Frisør oppdatering!

Ja, nå sitter jeg da altså her igjen. Har STOR tro på den nye frisøren og lærlingen. Virker som de vet hva de holder på med. De ble kvitt alt det mørke LILLA. Så på bildet er håret midlertidig orange... Resultat av avfarging og noe slags bleking. Nå har de starta nesten på "skrætch", og helfarger håret med noe mini-greier, men i en lys farge. Så er planen striper etter det. Virker lovende på langt, til tross for gulrotfarga på blidet! Den er i allefall borte nå! Phu! Ny oppdatering følger plutselig! :)

Frisør-MARERITT!!!

Ja... Her kommer en serie fjortis-bilder...

I morres følte jeg at livet var så bra at jeg ville dra til frisøren for å få litt liv i håret. Som tenkt, så gjort. Jeg ringte til et par frisører, valgte store og kjente salonger, og fikk napp hos nummer to på lista. Klokka 10 ankom jeg salongen og prosessen starta. Jeg ville ha noen mørke striper og noen i litt sprek rød, ikke veldig kunstig, selv om rød er en smule kunstig. Rød-lilla, foreslo frisøren; nei, jeg ville ikke ha noe lilla - ellers fikk hun gjøre som hun ville. Mahogny og mørk brun... Prima, tenkte jeg! Og først farget hun etterveksten etter blekinga slik at det ble en glidende overgang mellom min farge og det som var bleka!

Så ble alt farge-greiene putta i, og vente - vente, og så vaska ut... Det ble ingen mørke striper - og håret hadde masse SJOKK ROSA striper. Helt jævli! Som om ikke et var nok var stripene laga slik at de så ut som "ettervekst", altså starta de 6 cm ned fra hårrota!!! SKREKK OG GRU!!! Men farginga av etterveksten etter blekinga ble bra!

Jeg tenkte; stakkars frisør, og måtte le av hele greia. Feil skjer, og hun begynte å rette opp igjen. Skulle legge på en mørkere farge. Jeg ba om at hun ikke måtte farge slik at det så ut som ettervekst... og det skulle hun ikke, ikke oppå hodet - under spilte det ingen rolle, for der syntes det ikke - fikk jeg beskjed om. Jeg gjentok at jeg hadde ikke peiling på hår, og fikk stole på henne. MmmmMm...

Så ble farge-greiene vaska ut en gang til... og nå var håret LILLA! Helt for jævlig! Og fremdeles farget slik at det så ut som ettervekst! Jeg begynte å bli ekstremt fortvilet. Hele frisøropplevelsen var blitt et mareritt. (Så ille at jeg glemte å ta bilde av det LILLA håret i speilet!!! Ergo er dette tatt hjemme - bare underhåret, som fremdeles er LILLA!) Et par andre frisører var borte og prøvde å foreslå hva hun skulle gjøre mens denne prosessen pågikk, men det hjalp ikke nevneverdig. Klokka var blitt 14 og hun startet på et tredje forsøk. Eneste muligheten til å dempe lillafargen var å lage ennå mørkere striper, sier frisøren. Jeg har altså fremdeles ikke peiling på hår, så jeg må jo stole på fagfolkene... Håret ble stripa atter en gang. Farga vaska ut. Håret ble klippet, eller rettere sagt litt stusset... Vel, vel... Halv fire så håret om mulig ennå mer JÆVLI ut. De ble nå enige om at jeg ikke skulle betale for all stripinga - og vet dere, det skulle søren meg bare mangle - for da var dagen gått med til å fullstendig rasere håret mitt! WRÆÆÆL!!!

Jeg kjente jeg fikk nok når jeg skulle betale for klippinga og hun sa; "Du må huske, når du har så lyst hår, at du ikke kan legge så mye røde striper!" Eh... OK!?!?!? Sist gang jeg var til frisør, til bryllupet, fikk jeg røde striper, og de ble jo kjempebra! Men det sa jeg ikke, selv om jeg burde, men en ting kan jeg si dere - det er forskjell på fagfolk og "amatørnisser"! Og når jeg står der og synes håret bare er helt for jævli, presterer hun å dra det fram fra skjerfet jeg hadde gjemt det i og si; "Det ble nå ikke så `hestgæle` det der!" Ikke så `hestgæle`!?!?!" sa jeg og Harald omtrent i kor. (Han var kommet for å skulle hente meg...) "Jeg synes det ser helt for jævli ut!"

Ser dere hvor jævli det ser ut? Det lilla starter ca. 6 cm fra hårrota. Så ble det etter litt snakk fram og tilbake, for det kom til ei som virket til å være sjef, ble vi enige om at jeg skulle komme tilbake i tolv tia i morgen. Jeg måtte selvsagt ikke betale for all den misserable farginga, ikke med opprettinga heller, selvsagt.... men for å være ærlig ville jeg VRÆLE!!!

Her hadde jeg gledet meg til å få litt fancy striper i det lyse håret mitt. Jeg følte at det hadde gått så mye bedre de siste dagene (selv om ikke hukommelsen m.m.m.m.m. er helt på plass) og ville liksom gjøre noe ekstra for meg selv og få ordna håret!!! MY ASS!!! Jeg kan ikke på noen måte si at jeg følte meg nevneverdig vel når jeg gikk ut døra med et hår som ser helt for jævli ut! Tror du meg ikke? Liksom; så ille kan det vel ikke være? JO, DET KAN DET!!!

Ser du! Ikke mye lyst hår med røde og mørke striper dette her? Ikke mye kledelig til meg med mørkt LILLA hår... MARERITT!!! Og nei, jeg ser ikke mye fornøyd ut på bildet, jeg er kjempefortvilet!!! Skjønner dere hvorfor ikke jeg drar til frisører?!?!?

Vel, de skal nå få prøve å ordne opp i det i morgen. Men jeg hadde ikke lyst til at hun som holdt på i dag skulle få prøve mer. Tre forsøk i tillegg til de to siste uttalelsene hennes gjorde at jeg syntes det ble rimelig ubehagelig. Jeg vil jo ikke være en vanskelig kunde, og er ikke veldig opptatt av hår - men ett sted går grensen for meg også!

Harald prøvde å lyve sin beste løgn og si at det ikke var så ille og kom til å bli bra i morgen.... Jada!!! Han la også til at vi visste jo at det fantes skikkelige frisører i verden, så neste gang vi kjører sørover - da skulle jeg få skikkelig frisørbehandling!!! Takk og lov.... :)  Og da NEKTER jeg å dra sørover hvis MIN frisør ikke er på jobb!!! Blir en stund til jeg prøver ny frisør her i byen i allefall, hvis de nå ikke klarer å utføre mirakler i morgen...

Jeg burde prøvd å druktne hele opplevelsen i ei halv flaske conjak.... men ikke er jeg så glad i conjak... og med min flaks kan sikkert hår-marerittet svømme!!!

Velg din neste frisøk med omhu...!!!
Takk for oppmerksomheten!

P.S! Dere skal få oppdatering om hvordan hår-historien ender....  :-S

Mobbing av barn, foreldrenes ansvar?

Er det mulig, liksom? Har dere lest og satt dere inn i alt som blir skrevet om mobbing for tiden? De siste to, tre dagene er vi blitt "bombet" med historier fra mobbeoffer og mobbere. Hvorfor de blir mobbet, og hvorfor de mobber... Jeg synes atter en gang at debatten er rimelig ensidig!

Antallet mobbere og mobbeoffer øker og øker. Det virker jo som om problemet fullstendig er kommet ut av kontroll! Øker problemet fordi vi lever i et mer åpent samfunn hvor dette blir snakket mer om, eller er det blitt flere mobbere og mobbeoffer enn det var på -60, -70 og -80 tallet?

Jeg husker godt fra skoleårene at enkelte fikk litt "pes" for hjemmeklippet hår, for at alle klærne var arvet eller av aller billigste type, for at foreldrene var blitt arbeidsledige, kjørte en elendig bil, eller andre sånne idiotiske ting som barn ikke kan noe for!

Og så har man alle de som blir mobbet på grunn av vekta si. Enten er du alt for tynn eller så er du alt for tykk. Så er vi over på de som blir mobbet på grunn av klærne; du har ikke siste skrik. Ikke det mest eksklusive og kostbare merket. Det finnes hundrevis av "årsaker" til mobbing... er noen av dem spesielt gode?

Hvem sin feil er det at det er sånn? Hvem er det som lager mat til barna, eller ev. sender dem for å kjøpe middag på McDonalds? Hvem er det som kjøper klær til barna, og eventuelt til stadighet gir etter for press om å kjøpe "idiot-dyre" klær? Hvem er det som bruker tiden sin på å følge ungene til treninger, drar på tur med dem eller bare lar det vær? Hvem er det som bør hjelpe barna å få med seg nødvendig utstyr til skolen, inkl. matpakke og ferdiggjorte lekser? Hvem er det som brude bruke mye tid til å snakke med ungene, og skape tillit slik at de kommer frem med problemene som oppstår i oppveksten? I tillegg til å virkelig sette ned foten og korrigere manglende akseptabel oppførsel? Gi barna lærdom om rett og galt?  Hvem?!?!?

Jeg går ut fra at dere skjønner hvem jeg vil fram til?

FORELDRENE!!!

Og da er jeg over på det store spørsmålet; Hvorfor i svarte får man barn, hvis man ikke har evne, kapasitet, tid eller engasjement nok til å følge dem opp etter baby og barnehagestadiet? For det er ved skolestart den virkelige foreldreutfordringen starter. Det er da det er viktig å ha nok TID!!!

- I en bi-setning her må jeg nevne Facebook-kampanjen; "Bry deg!" som er et opprop mot mobbing... og når jeg ser at foreldre med unger som er mobbere blir en del av denne kampanjen; da blir jeg KVALM!!! Rydd opp i egen gård før du klikker "liker"! Og de uskyldige små som kommer hjem og sier; "Jeg nei, jeg plager ALDRI noen... jeg er bare snill og grei!" Vel, hvis du hører noen andre som sier noe annet om ditt barn bør du kanskje stoppe opp og tenke litt, titte en gang til på poden og virkelig stille ungen "til veggs" - for kanskje er ikke ditt barn så uskyldig som hun/han og du skal ha det til?

Opp gjennom årene har skolene hatt alle slags forebyggende prosjekter mot mobbing, men når de fram? Hjelper disse prosjektene? Hva er mobbing? Forstår ungene det? Forstår de at det ikke bare er slag, spark og lugging? At det er å utelukke noen fra samtalen, skrive ufine ting om andre på internett, til stadighet se stygt på noen, kommentere sminke, påkledning, fotografier og tegninger, ødelegge tingene deres, ja... masse, masse forskjellig. Mobbing er noe som må stoppes i hjemmet! Av foreldrene! Ta for svarte svingende ansvar for din podes oppførsel!

Jeg synes setningen; "Jeg ble selv mobbet, derfor mobber jeg!" er direkte tåpelig. Man skulle tro at dersom en person er kommet ut av mobbesituasjonen, så ville vedkommende ha en unik forståelse og omsorg for andre?!?! Hva i all verden hevner de med å mobbe noen andre? Det blir bare for dumt!

Hva med å følge egne drømmer, ditt eget håp for fremtiden?
- Ja, sånn i stedet for å lage livet surt for andre?

At skolene ikke har myndighet til å utestenge mobberne fra skolen er tragisk. I allefall blir ikke denne muligheten brukt. At mobbere etter to, tre advarsler blir utestengt fra skolen en uke må da være et klart og tydelig signal om at dette ikke er akseptabelt. Og kanskje får foreldrene opp øynene for situasjonen?
- Det blir i allefall helt riv-ruskende galt at den som blir mobbet må tas ut av skolen for å få fred noen dager. "Puste seg oppe", for å gå på en ny runde med terror!!!

Jeg er klar over at mobbing også foregår blandt voksne; både i jobb og fritid. Men jeg har valgt å diskutere barna. For jeg tror at hvis foreldrene tar grep om barnas opptreden, høflighet, omsorg for sine omgivelser og normal folkeskikk - og gir ungene klare rettningslinjer for hva som er akseptabelt eller ikke; da får vi ikke mobbere i grunnskolen - ergo blir det heller ikke naturlig å bli mobber som voksen!

Ta det foreldreansvaret du påtok deg når du bestemte deg for å få barn!!!

Takk for oppmerksomheten!!!

(alle bildene denne gangen er mine)

Hva er Geocaching?

Geocaching er en fritidsaktivitet som innebærer bruk av GPS for å finne skulte skatter i byer, skog og mark. Du kommer til å bli overrasket over hvor ofte du har gått forbi en uten å vite at den var der!

Det første du trenger er altså en håndholdt GPS. Disse finnes i mange varianter og prisklasser, velg en som passer for deg. Jeg valgte en Garmin 550, som har veldig mange nyttige funksjoner – deriblant også en Geocaching funksjon. Det er kjekt når GPS’en hovedsakelig skal brukes til denne aktiviteten.

Så går du inn på Geocaching. Her finner du en startside med en liten filmsnutt som forklarer litt om geocachingen. Det kan tenkes informasjonen her virker litt uoverkommelig i begynnelsen, men du finner snart ut av det.

Et stykke ned på forsiden finner du en link til registreringen. Det koster ingenting å få et ” Basic Membership”.  Med dette medlemskapet får du tilgang til de fleste cachebeskrivelsene og koordinatene til dem. Det finnes også et ”Premium Membership”, det kan du prøve i 3 mnd, for $10, eller $30 for 1 år. Jeg har det siste alternativet, og da har man tilgang til det aller meste Geocachinga har å tilby. Man betaler enkelt, sikkert og greit med kort på nettsia.

Klikk så på ”Hide and Seek a Cache”. Øverst skriver du for eksempel inn stedsnavnet der du bor.  I eksemplet dere ser videre her skrev jeg ”Brønnøysund” i søkefeltet og trykte ”go”. Da åpnes en ny side med alle cachene som finnes i dette området.

Du har nå kommet til en side som viser cachene i listeform. Gjerne også cacher som ligger et stykke utenfor det området du har søkt – men likevel innen rekkevidde. Hvis du nå klikker på ” Search for geocaches with Google Maps”, får du opp et kartbilde hvor cachene dukker på. Zoom ut slik at du får en målestokk på 5 km, da har du god oversikt.

Her ser du området i eksemplet mitt. Det er 12 cacher på kartet. 2 i Torghatten, 2 i Sømna, 6 i Brønnøysund sentrum og 2 litt nord for sentrum. Hvis du nå zoomer inn til en målestokk på 500 meter og velger deg ut en cache, i mitt tilfelle har jeg valgt ut en som ligger litt alene, på en øy – ser det ut til, mellom to broer.

Klikk så på denne grønne matboksen. Da får du opp et skjermbilde som ser slik ut, og du skal klikke videre på navnet til cachen.

Nå får du frem all informasjonen som finnes om den cachen du har valgt deg ut. Du kan lese om hvor stor den er, hvor vanskelig den er å finne og hvor vanskelig terrenget er. Her finner du også GPS koordinatene til denne cachen. Disse legger du inn på GPS’en din og så legger du ut på tur og cachejakt!
Ved hjelp av kartet på GPS’en din går du mot nullpunktet. Og når du står på de korrekte koordinatene, da kan du begynne å se deg om og lete. Men husk; du må ikke bli sett av noen andre når du fisker frem boksen! Dette er superhemmelige greier!!! J Finnes det noen boks med loggbok gjemt her noen steder? Under rota av et tre, under de to steinene der, oppe i grantreet eller kanskje inni det røret som ligger der? Vips så fisker du fram din første cache, og den kan for eksempel se slik ut; 

Som du ser er de veldig varierende i størrelse, de minste heter ”nano” og er på størrelse med en liten ”finger-bøl”. De som er på størrelse med en gammal filmrullboks, heter ”micro”. En liten plastboks eller et glass, betegnes som ”liten”. Matbokser og isbokser betegnes som ”regular”. Og innimellom treffer du på noen virkelig svære, kanskje på 5 liter, de betegnes selvsagt som ”store”.
Du ser også at noen av dem inneholder mange småsaker. Disse kan du bytte med noe du har med deg. Regelen sier at du skal bytte i noe av tilsvarende verdi, eller høyere verdi. Hvis du ikke vil bytte, kan du legge i noe du har med deg, men aldri ta ut noe uten å legge i noe nytt. Man må ikke holde på med byttesaker.

Etter å ha skrevet Geocachenavnet ditt i loggboka, sammen med dagens dato, må du møysommelig legge alt innholdet på plass. Så skal du, uten å bli sett av noen andre, klare å få den på plass igjen.

Vel hjemme igjen må du logge deg på www.geocaching.com med ditt brukernavn og passord. Så må du lete opp cachen du har funnet, og logge den på internettsia. Du skal da klikke på ”Log your visit”.

Når dette skjermbildet kommer opp, klikker du på om du har funnet den eller ikke. Og selvsagt fant du den! Etterpå skriver du noen ord om hva du syntes om cachen, plassering og eventuelt hvordan turen dit var! Klikk på; ”Submit log entry” nederst på siden, og vips! Har du logget din første cache.

Etter hvert vil du finne andre små hemmeligheter i Geocachingens verden; forskjellige typer cacher, Travel Bugs og Travel Coins… og kanskje vil du etter hvert legge ut dine egne cacher?

Geocachingens historie;
Geocaching er et ganske nytt fenomen, og hadde sitt 10 års jubileum i 2010.  I løpet av de første 10 årene er det registrert over 1 million cacher i verden, over 11 tusen av dem i Norge. Geocaching praktiseres i over 100 land, og det finnes cacher på de mest utrolige steder.

Spillets opprinnelse ble muliggjort av at Clinton-regjeringen natten mellom 1. og 2. mai år 2000 «slo av» en funksjon i NAVSTAR GPS-systemet, noe som gjorde at GPS posisjonene for vanlige folk endret seg fra en nøyaktighet på 100 meter til 10 meter, og navigasjon til bestemte posisjoner ble mulig med små, håndholdte mottagere.

Dette gav inspirasjon til å bruke teknologien til spill som geocaching. Den første cachen ble lagt ut av Dave Ulmer. Dette fant sted i Portland i staten Oregon, USA. Mike Teague fant denne turboksen først. Han opprettet en nettside, der han loggførte funnet. En annen amerikaner, Jerimy Irish, fant så Teagues nettside og videreutviklet konseptet.

For mer om geocachingens tidlige historie, se Geocaching GPS Games historie.
For mer informasjon om Geocaching, cacher m.m. se Geocaching Fact Sheet.

Den norske nettsiden; Geocaching Norge er en grei side som forteller litt mer om hva geocaching er, og der inne finner dere også diverse statistikker, og et forum for norske geocachere.

Håper min nye forklaring var forståelig!!!

Geocaching "ekorn" på lørdag!

Ja, som sagt var cachejakten på lørdag av det luftige slaget. Først tuslet vi ca 2,5 km på ski, så; 4 meter over bakken så vi cachene klare til høsting. Ingen av oss hadde nevneverdig lyst til å klatre, men hva gjør man ikke for å få logget en cache eller to?

Jo, man tar tak i greinene og klatrer opp! Vel oppe, sånn etter hvert, kan man gripe tak i "godsakene" og klatre ned for å notere Geocache-navnet sitt og dato i logg-boka. YES!!! Logge funn nummer 360!!!

Og når man har skrevet i boka, da er man selvsagt rimelig fornøyd. Før man innser at man må pakke loggboka i cachen igjen - klatre opp ennå en gang, for å få cachen på plass... Men igjen; hva gjør man ikke for en cache?!?!

Så tusler man en km til på ski, mot neste cache. Og selvsagt tror man ikke den også henger 4 meter over bakken, men selvsagt gjør den det! Så da er det bare å bite tennene sammen atter en gang, og forsøke å gjøre som ekornene gjør; klatre lett og ledig opp i neste gran! Sukk... Jeg vet ikke helt om dere ser meg innimellom kvist-kvastet der, men det er nå meg!

X antall blåmerker og armhevinger hengende fra treet - senere, var cache nummer 361 også logget. Phu! Men det var da veldig godt å være i gang med nytt cache-jakt-år... og vi la i vei de 3,5 km på ski tilbake til bilen!!!

Jeg er flink å være ekorn, ikke sant?!?!  :)

"Norge er den siste Sovjetstat!"

I 1999 kom daværende Sveriges næringsminister, Björn Rosengren med en uttalelse som jeg mange, mange ganger har tenkt på. Han sa følgende; ”Norge er den siste sovjetstat.” Nå kom han med denne uttalelsen i forbindelse med fusjonsprosessen mellom Telenor og Telia. Om uttalelsen var i frustrasjon, humoristisk eller i blodig alvor, vet jeg ikke. Det spiller heller ingen rolle. Av og til kan man faktisk undres om vi faktisk lever i den siste Sovjetststat.

Uttrykket er blitt stående fast i hukommelsen til folk, i 12 år! Det er meget mulig det er bare jeg som innimellom blir rimelig frustrert over de forholdene vi lever under i dette landet, og tenker at; jeg skjønner ikke oppstyret, svensken hadde jo helt rett i sine uttalelser!

På den andre siden har også Stein Erik Hagen brukt utrykket, og da tente Stoltenberg på alle pluggene og gikk ut av sitt gode skinn. Hvorfor? Følte han at noen satte for mye fokus på de faktiske forhold? I tillegg sa Olav Thon seg enig i uttalelsen til den tidligere svenske næringsministeren. To kjente norske personligheter som så konkret går ut og kritiserer styresettet vårt. Skummelt?

I forbindelse med valget i 2009, hvor Jens Stoltenberg ble valgt til landets statsminister, forelå det egentlig grunn til å få valget underkjent. Hvorfor? Jo, husker dere at TV2 viste et intervju med en innvandrer som påstod at de var ”truet” til å stemme Ap, og at hvis de ikke gjorde det ville ikke innvandrerorganisasjoner motta statsstøtte. Saken ble raskt lagt veldig stille. Jeg undres hvorfor? Fordi innvandreren løy? Fordi TV2 ble pålagt ”munnkurv”? Ikke vet jeg, men snodig er det.

I 2008 synes jeg å huske at det kom frem at Norge, som er betegnet som verdens rikeste land, har Europas dårligste veinett. Den gang ble det anslått at det ville koste omkring 700 milliarder å få norske veier reparert til akseptabel europeisk standard. Er det ikke ufattelig at det er mulig å la dette landet forfalle på en sånn måte?



Laupstad skole - råtner



De som sitter med makten prioriterer heller ikke skolene til barna. Gamle, mugne, ikke vedlikeholdte, nedslitte skoler er det vi har å tilby våre barn. Den eneste måten å få reparert en skole, eller få bygget en ny; er om den gamle ”tilfeldigvis” brenner ned! Og jeg undres; hvorfor er det ingen interesse blant vår politiske ledelse for å gjøre noe med dette? Er det fordi det i storby-Oslo er mulig å sende ungene til private, flotte, moderne skoler med eliten av lærere? Noe vi bare kan slå fast at blant annet ”sosse-Stoltenberg” har råd til?!?!

Og da kan jeg bare gå rett over på de eldre, de som har slitt for dette landet, for å bygge opp det velferdssamfunnet vi lever i. Hvorfor bor de på falleferdige sykehjem? Hvorfor er det ikke nok hender der til å ta vare på de gamle og dekke deres, i allefall, grunnleggende behov? Igjen undres jeg; er det fordi ”sosse-Stoltenberg” og resten av kortesjen hans har økonomi til å ha sine gamle boende på private sykehjem, store, flotte, godt bemanna sykehjem – hvor de som jobber der faktisk har tid til de gamle og deres behov?

Siden den regjeringen vi har pr i dag, i verdens rikeste land, ser seg nødt til å spare penger ved å legge ned offentlige sykehus, føler jeg at jeg får bekreftet det jeg sier; det spiller ingen rolle for sossene i regjeringsbygget hvordan sykehusdekningen blir lengre nord, sør, øst eller vest. Det at avstandene er større og de private sykehusene færre, er jo ikke deres problem. Her må det spares penger. Hva det norske folk mener, og spesielt de som bor i utkantstrøkene, hvor dette virkelig får store ringvirkninger, det spiller ingen rolle. Statsministeren med kortesjen har talt! Sånn blir det!

Har egentlig det norske folk noe de skulle sagt? Spiller det egentlig noen rolle for oss at Norge forfaller, både med tanke på skoler, sykehjem, sykehus, veinett? Ja, jeg mener; så lenge det finnes private alternativer for de rike og privilegerte – og for de som faktisk bor i områder hvor det finnes private alternativer?

Er det videre underlig at de som har skapt store verdier i dette landet tar pengene sine med seg ut til skatteparadiser i utlandet?

At vi nordmenn er nasjonalistiske, er det vel ingen tvil om. Men betyr det at den vanlige mannen i gata ikke kan skape verdier med god samvittighet? Og få lov å nyte godt av de verdiene som vedkommende skaper? Er det skattesystemet som vi har i dag virkelig rettferdig?

Til slutt vil jeg ta med en vesentlig ting i denne saken. Det spiller faktisk liten rolle for Stoltenberg hva som skjer i dette landet. Etter hvert vil han gå av, med en smell-feit pensjon. Liker han ikke det offentlige velferdssamfunnet han har vært i førersetet for å skape, ja da kan han bare pakke kofferten og flytte til et sted hvor han får innfridd sine behov. Dessuten har han mulighet til å kjøpe seg rettigheter.

Vet dere, jeg synes faktisk det er kvalmt når jeg ser den mannen sprade rundt og glise og si; det går ikke an å åpne for å bruke mer av oljefondet på skole, sykehjem, sykehus eller veier. Vi må spare. Oljen kan ta slutt en gang. Hvor er "nødhjelp-pakken til Norge?" Det er rett og slett kvalmt. Er det rart jeg innimellom tenker at svensken hadde rett; ”Norge er den siste Sovjetstat!”

Takk for oppmerksomhteten!!!

(Alle bildene er hentet fra Google søk!)