Hyttebok; ett særnorsk fenomen!

Hyttebøker er et særnorsk fenomen. Ingen andre steder i verden er det verdens største selvfølge at det finnes en hyttebok på hytta, med mindre det er nordmenn som er eier. De kan være helt vanlige notatbøker, men veldig ofte er det protokollbok eller en forseggjort innbundet bok.

Litt snodig kanskje, men det er en veldig koselig tradisjon. Man kommer til ei hytte som er åpen for allmennheten kan sette seg ned og lese andres historier fra hytteturen, vær og føreforhold på tur dit, samt hvem som var med. Så kan man skrive noen ord selv. Helt i begynnelsen av boka kan man ofte lese historien fra når hytta ble bygget. Av og til er man så heldig at det er limt inn bilder fra byggeprosessen. Når hytta er gammel finner man ofte en stabel av hyttebøker, sirlig merket med årstall.

Både på private hytter, DNT-hytter, Statskog-hytter og utleiehytter finnes det alltid en hyttebok. Jeg har aldri opplevd noe annet. Enkelte steder signerer folk bare med navn og dato, andre steder er det historier og tegninger. Tegninger er koselig, både når de er laget av barn og voksne. Spesielt moro er det når barn har skrevet, for de opplever ting litt annerledes enn oss voksne.

Når hytteboka ligger på egen hytte, er den en grei huskeliste for når hvilket vedlikehold ble utført. Når ble hytta malt sist? 2003 eller 2004? Man trenger ikke diskutere, det er bare å slå opp i hytteboka, den har nok svaret på mysteriet. Her står sikkert også hvem som var på hytta under de forskjellige besøkene. Kanskje har gjestene også skrevet noen ord?

Men jeg er litt betenkt over en ting; forteller egentlig hytteboka hele sannheten? Eller er den bare en veldig positiv skildring av hyttebesøket, hvor alle negative hendelser blir utelatt? Jeg har selv en hyttebok fra mine år som hytteeier. Til tross for at den inneholder skriblerier fra mange koselige hytteturer, vet jeg at det er veldig mange halvsanne historier. For slett ikke alle hytteturene hadde bare de fine opplevelsene som ble nedtegnet. Men jeg tar vare på den, siden den er veldig fin og en gave fra mine besteforeldre.

Nå har jeg laget min egen hyttebok, den er kun i mitt eie og skal være med meg på alle fremtidige hytteturer. En ærlig bok, hvor jeg vil skrive litt mer åpenhjertig om turene enn jeg gjør i en "offentlig" hyttebok. Jeg håper at jeg forsetter å være like flink som jeg har vært til nå, med å lime inn noen bilder fra hver besøk til de forskjellige hyttene jeg stikker innom.

Jeg håper aldri hyttebøkene forsvinner fra hytter, koier, gammer og gamle fjellgårder. De er rett og slett en skatt, som virkelig er verd å ta vare på.