Januar går mot slutten!

Det er over 3 uker siden jeg skrev ett eneste ord her. Årsaken er enkel; det skjer ikke så mye spennende her hos meg.

Dagene går med til småturer med Mira, øvelseskjøring med yngstemann og vanlige huslige sysler.

Sola er så vidt begynt å vende tilbake og dagene blir lysere. Det har vekslet mellom ekstremkulde og plussgrader. Enten er det for kaldt eller så er det sølevær.

I morres tok jeg dette bildet fra verandaen. Det lavet ned 10 cm kramsnø i natt. Den må jeg bite sammen tennene og gå ut å måke litt senere....

Løsning av Geocaching Mystery oppgaver bruker jeg mye tid på. Jeg lærer mange nye ting, både Norsk historie og krypterings metoder. En god dag er en dag man lærer noe nytt. Jeg har mange gode dager, for jeg lærer noe nytt hver dag. Frustrasjon over å ikke forstå og gleden over å klare å løse en oppgave går hånd i hånd.

Siden jeg skal på MEGA-eventet på Steinkjer i mai, har jeg løst så mange oppgaver som mulig i det området. Ingenting er som når jeg legger inn løsningen på en oppgave og Barth Simpson dukker opp med ett "Juhuuu!"

Fra 2016 har jeg ett fin-fint system for oppgaveløsning. Ikke noen flere løse ark som jeg aldri finner igjen.
En problemstilling de fleste geocachere kjenner seg igjen i.

For ett par uker siden var vi på hyttetur i Vistenfjorden på hytta til kjæresten. Veldig koselig å dra på hyttetur igjen og jeg kjenner jeg gleder meg til snøen forsvinner slik at det er mulig å dra på lengre turer.

Det var nydelig vinterlandskap på Aursletta, men det var ikke så enkelt å gå på tur siden Mira sliter så fryktelig med å få snøklumper mellom potene. Nå har hun fått sko (potesokker) og alt går så mye bedre. De er litt korte, skulle gått høyere opp på foten, så jeg skal se å få laga noen som er høyere.

Jeg kommer sterkere tilbake med skriving her på bloggen når vi begynner å komme oss ut på skikkelige turer igjen, eller hvis jeg har noe spennende å fortelle.

Jeg ønsker dere alle en fin helg!
Håper dere ikke blir tatt av stormen "Tor" ;)

Vinter-geocaching=mysteryløsning!

Vinter og ekstremkulde, i dag -18 grader, frister ikke til å gå ut med GPS og penn for å fryse fingrene av seg. Derfor går dagene med til å løse mystery's, dvs. oppgaver for å finne koordinatene til en cache.

Da ser det slik ut i sofaen min.... ett papirsammensurium uten like.

Den siste uka har jeg skrevet ut 13 oppgaver. 7 av dem er nå løst, en er halvveis løst (står fast) og så er det de 5 siste som virker helt håpløse, men som sikkert er sørgelig enkle, sånn egentlig...

Her er ett eksempel på en slik oppgave. Dette er den eneste informasjonen du får, så skal man finne koordinater N (North) xx xx.xxx og E (East) xxx xx.xxx
Altså skal løsningen gi en tallrekke på 15 tall.

Og joda, det er mulig, selv om det ser umulig ut.
Denne oppgaven løste jeg for noen år siden, etter mye hodebry og dannelse av mange grå hår.

Slike oppgaver er fint å holde på med i kulden, selv om det er ekstremt frustrerende til tider.

Jeg håper dere får en super helg,
med eller uten ekstremkulde og
med eller uten frustrasjoner!

Ranatraskentur til Bjynnlisletta!

Når det er minus 14 grader, da er det kaldt. Likevel måtte vi ut på tur.

Vi valgte å kjøre til Utskarpen for å ta Ranatraskenklippet på Bjynnlisletta.

Oppover den snø- og is dekte skogsbilveien bar det, videre innover skogen. Bare å følge fotsporene til andre turgåere.

Sola skinte høyt oppå fjelltoppene, men inni skogen er det ikke like lyst.

Det er godt å tusle litt i skogen selv om jeg savner landskap uten snø. Vi hadde investert i brodder, men forlot dem i bilen... det var ikke lurt, for de hadde vært veldig kjekke å ha oppover og nedover skogsbilveien...

Mira hadde fått potevoks på labbene og i dag ble det ikke klabber mellom potene. Jeg håper det blir å fungere fremover også, men tror jeg skal kjøpe sko/sokker til henne likevel. Det kan være greit å ha i tilfelle potevoksen ikke fungerer og vi er på langtur.

Vel fremme på Bjynnlisletta ble det klipping av Ranatraskenkortet for min del og logging av cache for turfølgets del.

Her er det garantert fint å kose seg med bål, så godt tilrettelagt som det er. Vi laget ikke noe bål, minus 14 i januar er for kaldt, så vi tuslet i retur.

Nå hadde vi 2 andre cacher på programmet. I Sjona hadde jeg 2 cacher som ikke var signert, men det ble de nå.

På den første ble det atter en gang klatring i trær... men den andre lå nede ved sjøen og herfra hadde vi nydelig utsikt utover fjorden. Himmelen glødet i flotte farger. Er det ikke fint?

2. av "100 turdager i 2016"
2. Ranatraskenklipp i 2016
9 km på skogs- eller fjelltur til nå i år.

Ranatraskentur til Skistua!

Årets første Ranatraskentur gikk til Skistua, som de fleste andre år. I -10 grader og duvelig med vind tuslet vi innover det snøkledde landskapet.

Det var greit å gå siden det var skare i gamle skispor og fotspor.

På veien stoppet vi slik at turfølget fikk logget en cache. Treklatring på høyt nivå. Godt det ikke var flere som gikk forbi akkurat da, for det er ett skue når voksne folk klatrer opp i trærne...

Også på Skistua ble det signering av cache for turfølget. Han signerer stadig en og annen. Veldig greit å venne seg til når man skal på tur sammen med meg.

Etter kakao, te og smultringer, ja, og godbiter til Mira og Una, klipping av kort, så tuslet vi tilbake. Det er dagslys her i nord, men ennå er det nok en stund til sola dukker opp i byen.

Mira fikk litt trøbbel med snøklumper mellom potene, så nå prøves potevoks og funker ikke det må hun få seg sko...

Totalt er turen på 6 km og tok rundt 1,5 time. Godt å komme ut selv om det er litt kaldt.

1. av "100 turdager i 2016"
1. Ranatraskenklipp i 2016
6 km på skogs- eller fjelltur til nå i år.

100 turdager i 2016!

Kjersti fra bloggen Pilaris kom med en utfordring i sitt blogginnlegg "100 turdager i 2016". Jeg hiver meg selvsagt med på den utfordringen!

Nå skal jeg ikke ta med alle småturene med Mira, som jeg går hver dag, men de turene som er på fjellet eller i skog og mark.

Nå blir det spennende å se om jeg kommer i mål med de 100 dagene.

Hun laget også en greie til Instagram, hvor man kan merke bildene med #100turdageri2016 og se hverandres turbilder.

Kanskje flere hiver seg med på denne utfordringen?

Godt nytt år!

2016 er i gang. Nytt år, ett blankt læret klar til fargelegging.

Her hos meg var nyttårsfeiringen en rolig begivenhet. Vi har besøk av Lasse og Una. Ellers er huset helt tomt. Ungdommen valgte å feire nyttår ett annet sted. Dermed ble en 6 kilos kalkun drøyt mye mat for oss. Bare en og annen nyttårsrakett ble registrert fra sokkelleiligheta, hvor vi søkte tilflukt på grunn av to livredde 4-beinte hårballer. Una prøvde å gjemme seg så godt hun kunne, Mira ville bare sitte på fanget med hodet gjemt i halsen min.

1. nyttårsdag tuslet vi en tur i Klokkerhagen. Her er ikke mye snø, men siden det er kjørt opp skispor er det fint å gå langs elva.

Årets første cache ble signert, ergo er jeg høvelig godt i gang med årets geocachingsesong etter fjorårets begredelige 186 funn. Jeg satser stort på at det blir langt flere i år.

Julefeiringen var som nevnt i Sandnessjøen hos foreldrene mine. Mira ble klippet i anledning høytiden. Pelsen var blitt flokete og hun ga tydelig utrykk for ubehag. Ny frøken fremstod etter klippen, ja, jeg følte at jeg klippet av halve hårballen.

Når vi kom hjem var hun så utslitt av jakten på julemat og godbiter at hun sov ett døgn i strekk.... For det har seg sånn... at hos bestemor fikk hun sitte ved bordet sammen med resten av familien for å spise.... hun gjør absolutt ingen forskjell på barnebarna....

I tillegg var det smaksprøver når alle måltider ble tilberedt på kjøkkenet, så det måtte trimmes litt innimellom. Vi tuslet en tur langs Sandneselva, i snøfritt landskap og jaggu fikk vi ikke logga ett par cacher på julaften også.

Det er blitt litt lysere her på Mo etter at snøen kom. Det føles godt at sola er snudd og vi går mot lysere tider. Bildet over er tatt ved 15 tiden 31.12. ved havna i sentrum. Den blå timen.

Vi har rett og slett late dager her i huset, men jeg håper vi kommer oss ut på tur i skogen snart. Vi trenger det nok alle sammen, kanskje vi klarer å bli sultne igjen. For sulten tror jeg ikke jeg har vært siden lille julaften!

Jeg ønsker dere alle ett godt nytt år og håper virkelig det blir ett flott år for oss alle sammen!