Vielse på Rådhuset lørdag 8. februar!

La meg starte sånn høvelig med begynnelsen. Det blir ett litt langt innlegg, for det har vært en heller krisefyllt / festlig prosess frem til vielsen.

I november begynte planleggingen. Vi bestemte først og fremst at det skulle være hemmelig så lenge som mulig for å slippe noe oppstyr. Hvem av de 7 planlagte gjestene kunne holde på en hemmelighet i 3 måneder? Lasse tok sjansen på søstra og jeg på min yngste sønn. Så ble papirene ordnet. Vi skulle reise til sydenland, så vi kunne like greit reise fra Oslo, siden alle gjestene bortsett fra min yngste sønn bor der. Flybilletter ble ordnet.

Så skjedde ikke noe mer før i desember, da bestillte vi restaurant for middagen og ringer med innskripsjonen: "Siv Anita og Lasse 08.02.2020" Januar kom og vi burde finne antrekk. 6/1 prøvde Lasse gammeldressen, han måtte utvilsomt ha ny. Jeg bestillte heldigvis 2 kjoler, som kom frem 31/1, heldigvis, fordi det var ei uke igjen og den ene var grusom. Ei uke før hadde vi ingen blomster, så søstra til Lasse ordna det. 2 dager før fikk jeg en kompis til å kjøpe ett armbånd og smykke, det jeg hadde duget ikke.

Reisedagen kom, tåke og tvilsomt flyvær. Ved flybytte i Bodø kom det melding fra min yngste sønn. Hans fly kom ikke ned på Mo på grunn av tåka. Krise. Vi var halvveis til Oslo før neste melding kom. De ble frakta til Mosjøen og det var håp om at de fikk ett fly i lufta derfra kl 18.

Vi spiste lunsj på hotellet i Oslo, hvor vi trodde vi hadde bestillt bryllupsmiddagen. Feil sted, vi hadde tydeligvis bestillt på ett sted med nesten likt navn. Så vi måtte finne dette stedet, der var det heldigvis supert. 23 timer igjen til vielsen.

Kl 16 var vi hos søstra til Lasse, det var på tide at gjestene fikk vite om begivenheten og at vi fikk se blomster og tilbehøret til Lasse sin dress. Så videre til min elste sønn og svigerdatter, de ble informert kl 18. 21 timer igjen til vielsen.

Min yngste sønn landa omsider på Gardermoen kl 21, bare 9 timer forsinket. 18 timer igjen til vielsen.

Lasse dro til en kompis hvor de hadde en liten fest, Lasse sitt utdrikkningslag, hvor ingen av de 3 andre viste at de deltok på ett utdrikkningslag.

Så gikk det greit. Dagen kom og vi fikk pynta oss og dro ned til sentrum, parkerte ved Slottet og gikk til Oslo Rådhus. Mine 3 var på plass der, men hvor var jentene til Lasse? De var ved tinghuset. Help!!! 30 minutter igjen til vielsen.

Så ble vi viet i en sermiomi som tok 6 minutter og 30 sekunder, men likevel var veldig fin.

Så dro vi innom en bar før vi la kursen mot Holmenkollen Resturant. Det ble vi veldig godt mottat. Champanje ved peisen, så en 3 retters middag, som var helt utrolig god.

Blide og hyggelige servitører. Det ble en liten fest av dette, så brøt vi opp, ungdommen dro på byen og vi i retur til hotellet.

Det ble en knallfin dag og kveld, etter ett døgn med "kriser".

Vi hadde bestemt oss for å ta bilder under mandeltrærne som skulle vært i full blomst nå, men de var avblomstret og blitt grønne. Så bildene ble tatt i den nydelige Barranco de Las Vagas. Vi dro med oss dress, kjole og tilbehør og la i vei gjennom dalen, strippa og kledde oss om blandt turistene. Så spurte vi rett og slett ei av de andre turistene som var der, ei tysk jente, om hun ville fotografere. Hun tok bilder som en proff og fortalte etterpå at hun var hobbyfotograf. Vi ble selvsagt også fotografert av de andre turistene.

Min kjære kompis klarte å fotoshoppe hele bryllupsfølget inn i ett bilde fra Gran Canarias høyeste punkt, Pico de Las Nieves. Det bildet synes vi er fantastisk flott. (Det første bildet i innlegget). Det ble litt krise med bildene, for ingen tenkte på å ta skikkelige bilder i løpet av bryllupsdagen.

Nå nyter vi varmen og jeg er spent på hva unge lovende Olsen har planlagt på Valentines day ;)