Det ble vinter på Solbakken!

I dag våknet vi til at bakken var dekket av ett hvitt teppe. Utrolig hvor lyst det ble ute.

Siden Lasse skal på jobb ei uke nå, bestemte vi oss for å være sikker på at sauene har nok fór med å åpne en rundball.

Så mens alle de 4-beinte spiste dagens dose kraftfór, hentet og åpnet vi en rundball til dem. Dere legger kanskje merke til at det er en litt underlig sau på bildet? Joda, kraftfór er nok gode saker, for det liker hårballene også. Alaska og Buffy spiser om kapp med sauene.

Vi var litt spent på om siloen falt i smak, så vi la litt i kraftfórkrybba. Det ble stor suksess.

Onsdag i forrige uke ble en av hønene borte, jeg oppdaget det om kvelden når jeg var inne i hønsehuset for å telle over at alle var i hus. Blondie var vekk! Jeg leta og leta. Hun har vært borte før, men da har hun campet i sauefjøset. Fint i høyet der. Men der var hun ikke. Sporløst forsvunnet. Torsdag fortsatte letingen, uten hell. Jeg måtte dra til Mo på jobb, men avløseren vår, leta jevnt og trutt hver dag. Ingen Blondie.

I dag spurte jeg Lasse om han kunne hjelpe meg å få ett kjøleskap fra kjelleren og opp til hønsehuset. Da dukket hun opp. Jeg fant henne under ei bøtte. Hun hadde nok fått den over seg når hun var på oppdagelsesferd i den rotete kjelleren, noe som er en populær aktivitet for Lohmann hønene. Hun var skitten og pjuskete, men i livet. Vi bar henne inn på badet. Ga henne mat, drikke og en dusj. Nå ligger hun på ett pledd under varmeplate, fremdeles i badekaret. Der får hun være til hun har kommet seg. Helt utrolig at hun har overlevd 6 døgn under ei velta bøtte.

I kveld er alle dyrene der de skal være, godt er det. Jeg er begynt å rydde i kjelleren, monterer hyller og pakker ut av esker. Jeg fant ut at kjelleren er høyrisikosone, så jeg får ta HMS på alvor og få ordna der før flere blir borte i rotet.... Men nå måtte jeg inn en tur for å varme meg, da passet det godt å skrive noen ord.

Håper dere får ei flott uke, alle sammen!

Det blir ikke hjemmelaga surkål i år!

Jeg satt og kosa meg utenfor teltet mitt ett sted i sør når jeg fikk bilder hjemmefra.

Hønene hadde sneket seg inn i grønnsakshagen... Der hadde de fått seg ett realt festmåltid før de ble tatt på fersken.

Det var ett tragisk syn. Dette er kålen vår. Eller, det var kålen vår. De store fine bladene var oppspist, bare små lurvete rester stod igjen. De hønene er skadedyr. Ingen hjemmelaga surkål i år. Lasse mente de burde kompensere med å legge 20 egg dagen etter, men det kom bare 5. Ett giga-egg på 87 gram, vanligvis er de normalstørrelse, altså rundt 55 gram.

Men når jeg så fikk bilder av hvem som var i hønsegården... Feil dyr på feil sted. Hårballene, høner og kyllinger tusler sammen på tunet. At ikke de hårballene kan passe bedre på grønnsakshagen i stedet for å dra på besøk hos hønene når de ikke er hjemme....

Etter en stund fikk jeg neste bilde. Hønene var ute av grønnsakshagen. Men nå hadde ungdomskyllingene havna der. Heldigvis har ikke de vett til å spise av godsakene. Så vi kan puste letta ut, for det ser ut som om vi får godt med rødkål i alle fall.

Det nye hønsehuset!

Nå er det nye hønsehuset nesten ferdig. Nesten, fordi vi mangler bordkledning på to vegger, det må vente til vi får takplatene og takrenna. I tillegg er strømforsyningen bare midlertidig med skøteledning, siden vi knapt har strøm i huset....

Hønene ble henta fra sitt midlertidige hus i vedskjulet. De gikk selv etter meg og ett spor av mais. Så ble de løftet inn i sitt nye hjem. Litt forvirret var de nok, men de gjorde seg raskt kjent og Buffy fulgte nøye med.

Det står ikke på luksusen her i gården. Belysningen er en taklampe med "krystaller". Fint skal det være.

En skuffeseksjon fra foreldrene mine sin gamle kjøkkeninnredning inneholder fór, mais og andre godsaker, eggkartong, vekt og vaskeutstyr.

Eggene er ennå små, men innimellom finner vi ganske store egg. Det er så moro å hente egg, nå er vi oppe i 4 pr dag.

Oppå den står verpekassene. Utrolig nok har de allerede funnet ut at det er der eggene skal legges. Bortsett fra på flyttedagen, da ei av dem fant ut at hun måtte legge det ute i hønsegården, ved midnatt... Vi har også fikset det slik at de kan hoppe oppå taket til verpekassene. En vegg av pleksiglass går derfra og opp i taket. På den måten slipper lyset fra lysekrona gjennom til hele rommet.

Bjørkepinnetrappa går fra gulvet og opp til verpekassene, så videre til vaglebrettet med vaglen over. Der oppe er det trekkfritt siden vi har plassert luka ut til hønsegården under vaglebrettet. Der henger også fóret. Siden det ble en del våtromsbelegg igjen etter å ha lagt på gulvet, brukte vi det på veggen under vaglebrettet. Resten av veggene er MDF-plate-rester fra huset, som er malt med oljedekkbeis. Vi har også montert en baderomsvifte som drar ut både fukt og støv.

Midt i rommet har jeg hengt opp en skål for godsaker. På flyttedagen var det rabarbraskrell som var der. Det er populært. Vannbeholderen henger ved døra vi går inn, så slipper vi søle så mye på gulvet.

Når hønene går ut i hønsegården kommer de selvsagt ut på en skikkelig veranda. Det skal da ikke stå på muligheten til å gå ut å sjekke været før man bestemmer seg for om det er best inne eller ute. Men de er ute hele dagen. Selv i plaskregn er de ute. Jeg er faktisk usikker på om de er inne om natta. De er inne for å legge egg og så må de foreløpig inn for å drikke.

Hønsegården har vi laget slik at vi kan gå inn der (døra er ikke ferdig, gikk tom for material...). I tillegg blir det en liten dør slik at de kan få gå ut i grønnsakshagen når vi er ute og den er ferdig inngjerdet.

Vi er veldig fornøyde med resultatet, det håper vi hønene også er. Vel, 4 av dem i alle fall. På flyttedagen var det ei som rømte (døra stod åpen og hun måtte ha fløyet over grinda). Henne fant jeg igjen ved det gamle huset deres, men hun virker heldigvis glad for å være hjemme hos flokken sin igjen.

Til slutt må jeg ta med ett bilde av de 9 uker gamle Brahma kyllingene. De er blitt nesten like store som Lohmann hønene. Flere av dem får flotte farger. Vi er så spente på hvor store de blir og håper de blir veldig store og robuste.