Det ble vinter på Solbakken!

I dag våknet vi til at bakken var dekket av ett hvitt teppe. Utrolig hvor lyst det ble ute.

Siden Lasse skal på jobb ei uke nå, bestemte vi oss for å være sikker på at sauene har nok fór med å åpne en rundball.

Så mens alle de 4-beinte spiste dagens dose kraftfór, hentet og åpnet vi en rundball til dem. Dere legger kanskje merke til at det er en litt underlig sau på bildet? Joda, kraftfór er nok gode saker, for det liker hårballene også. Alaska og Buffy spiser om kapp med sauene.

Vi var litt spent på om siloen falt i smak, så vi la litt i kraftfórkrybba. Det ble stor suksess.

Onsdag i forrige uke ble en av hønene borte, jeg oppdaget det om kvelden når jeg var inne i hønsehuset for å telle over at alle var i hus. Blondie var vekk! Jeg leta og leta. Hun har vært borte før, men da har hun campet i sauefjøset. Fint i høyet der. Men der var hun ikke. Sporløst forsvunnet. Torsdag fortsatte letingen, uten hell. Jeg måtte dra til Mo på jobb, men avløseren vår, leta jevnt og trutt hver dag. Ingen Blondie.

I dag spurte jeg Lasse om han kunne hjelpe meg å få ett kjøleskap fra kjelleren og opp til hønsehuset. Da dukket hun opp. Jeg fant henne under ei bøtte. Hun hadde nok fått den over seg når hun var på oppdagelsesferd i den rotete kjelleren, noe som er en populær aktivitet for Lohmann hønene. Hun var skitten og pjuskete, men i livet. Vi bar henne inn på badet. Ga henne mat, drikke og en dusj. Nå ligger hun på ett pledd under varmeplate, fremdeles i badekaret. Der får hun være til hun har kommet seg. Helt utrolig at hun har overlevd 6 døgn under ei velta bøtte.

I kveld er alle dyrene der de skal være, godt er det. Jeg er begynt å rydde i kjelleren, monterer hyller og pakker ut av esker. Jeg fant ut at kjelleren er høyrisikosone, så jeg får ta HMS på alvor og få ordna der før flere blir borte i rotet.... Men nå måtte jeg inn en tur for å varme meg, da passet det godt å skrive noen ord.

Håper dere får ei flott uke, alle sammen!

Den første sauen er kommet til Solbakken!

Fredag kom den første sauen hit til småbruket. En kjempefin kar på ca ett halvt år. Han var vettskremt de første dagene, men det endra seg fort. Han fikk raskt navnet Kompis, av en eller annen grunn. Han er av rasen gammelnorsk spælsau. De har så utrolig god ull.

I løpet av uka som har gått er han blitt ganske så fortrolig med Buffy og Alaska. Han kommer gående mot oss når vi går til sauehuset, og han kommer løpende når vi rasler med kraftfòr bøtta. Siden han ikke er så flink til å finne igjen kraftfòrbiter som faller i bakken, så er Buffy raskt på plass for å spise dem.

Det virker som om han liker å bli klådd, da bare står han der og skakker på hodet. Han synes tydeligvis det er godt å bli vasket også. Buffy er nøye med renholdet og det virker som om Kompis synes det er helt greit.

Til og med når han la seg ned for å slappe av var det greit at Buffy fortsatte den omhyggelige vaskingen. Alaska kan ikke komme seg gjennom stengslene slik som Buffy kan, så det er ikke like enkelt for henne å komme inn til Kompis, men de står ofte på hver sin side av gjerdet og lukter på hverandre.  Når vi er innenfor gjerdet sammen med han alle tre, så går det helt fint.

Jeg synes nå litt synd på han. Han er bare ett lam. Nettopp tatt fra mora og søsken. Kjørt i bil til ett helt fremmed sted. Nye lyder, nye mennesker, hunder, høner, haner og ukjente omgivelser. Helt alene i den store verden. Da er det kanskje ekstra godt at det er en liten firbeint venn som kommer og koser litt ekstra? Buffy viser stor omsorg, men har nok også litt respek for han.

Resten av sauene kommer i slutten av måneden, så vi går spennende tider i møte her på Solbakken!