Mennesker som holder partneren for narr...

Jeg blir faktisk provosert!

Menneskers hovmod (en altfor høy vurdering av seg selv) er noe jeg lar meg provosere av, spesielt når de lar sin hovmod gå ut over andre mennesker, f.eks. sin kjæreste. Hva slags mennesketype er egentlig dette?

Nå gjelder dette motsatt vei også, men for å illustrere hva jeg mener;

To mennesker møtes og innleder et forhold. Han blir umåtelig glad i henne, hun soler seg i glansen av denne oppmerksomheten, men gjør det slutt etter kort tid. Han er sønderknust i noen dager før han innser at livet går videre. Så dukker hun opp igjen. Alle slags forklaringer om hvor dum hun har vært, hvor mye hun savner han og hvor fryktelig hun angrer. Han blir kjempeglad og forholdet tas opp igjen. Historien gjentar seg; hun gjør det slutt, han sitter sønderknust tilbake, før hun atter en gang angrer seg og han tar imot henne med åpne armer.

Sånne mennesker kan jeg bare ikke fordra. De som spiller ludo med følelsene til andre mennesker. Det er en ting å sole seg i kjærligheten og oppmerksomheten, rett og slett glansen, som gis av kjæresten. Men når man prøver å vise hvor stor makt man har, ved å avslutte forholdet - innlede det igjen - avslutte - innlede - avslutte, da tenker ikke jeg at dette mennesket har mye selvtillit. Vedkommende har virkelig feilvurdert hva som skal til for å få sterkere selvtillit og bli sett på en positiv måte av andre mennesker. For ingen ser vel på denne type opptreden som positiv? Dreier dette seg om at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet?

Nå er det en annen side i dette også; den som lar seg bli lurt, gang på gang. Hvorfor? Hva er det som gjør at det ikke er mulig å sette ned foten og si; "Nei, dette finner jeg meg ikke i lengre!" Selv om kjærligheten er sterk, er det (i mine øyne) ingen som fortjener å bli såret av samme menneske flere ganger. Er det dårlig selvtillit? Er det mangel på oppmerksomhet fra andre? Jeg har undret mye på hva som ligger bak denne selvdestruktive oppførselen.

Jeg mener ikke at man skal bli i et forhold for enhver pris. Ikke for samvittigheten, ikke for å spare noen sorgen, - heller ikke for barnas skyld. Det er selvutslettene. Jeg har en fast tanke om at før et forhold avsluttes, bør det være en velgjennomtenkt avgjørelse, det bør ikke være noen vei tilbake. A eller B, forhold eller ikke forhold. Et menneske skal ikke la sin hovmod resultere i å spille ludo med andre menneskers følelser!

Når du holder

et annet menneskes hjerte

 i dine hender,

så ta godt vare på det,

slik at det ikke knuses!

Jeg håper ingen av mine lesere er av disse mennesketypene. Vi har alle blitt såret en eller annen gang, men jeg håper ingen av dere har latt seg såre av samme personen flere ganger, eller såret en annen person gjentatte ganger. Ingen fortjener dette.

Dagens oppfordring; La denne helgen bli en helg hvor ingen blir såret! 

(De to bildene er hentet fra google-søk, all tekst er min.)