Godt nytt år, alle sammen!!! ... og... Hva skjedde med våre planer for 2011?

I dag er det 2011's siste dag. Det blir nok ikke utrettet så mye mer her hos meg i år. Men 2012 er allerede full av planer, disse kommer jeg selvsagt tilbake til på nyåret!


6. januar 2011 skrev jeg et blogginnlegg jeg ga navnet; Våre planer for 2011! Hvordan gikk det nå med alle våre planer for året som har gått?


Turen til Praha med jobben til Harald som skulle gå av stabelen i mars, kokte bort i en helgetur til Hemavan. Den valgte jeg å stå over. Siden vi har en prima hytte der inne, så jeg ikke noe poeng i å dra på helgetur dit og bo på et nedslitt hotell ved slalombakken! Så Harald dro alene dit!

Nikolai ble konfirmert 7. mai som humanetisk konfirmant. Vi opplevde en flott konfirmasjonssermoni i kinoteateret, og fikk servert en fantastisk konfirmasjonsmiddag på Pruglhei gård. Det ble en meget vellykket konfirmasjonsfeiring.

Vi kom oss ei uke til Kreta i mai. Vi reiste fra snøflekker og grisete vårvær til en uke med sol og varme i Middelhavet. Det gjorde veldig godt for frossne sjeler!

Brevandringen på Svartisen i slutten av mai ble utsatt på ubestemt tid.

Bryllupsreisen til Gran Canaria ble en flott opplevelse. Størst av alt var nok å stå på toppen av Spanias høyeste fjell, Teide, 2. juli 2011, på vår 1 års bryllupsdag!

Turen til Preikestolen ble atter en gang utsatt... til min store sorg. Året og ferien hadde bare ikke mange nok dager...

Det ble heller ikke mulig for meg å få til fotturen i Trollheimen, siden jeg har arbeidshelg i høstferien. Men det blir nok flere muligheter.

Alle er blitt 1 år eldre, så nå er vi en gjeng på to voksne og 4 ungdommer i alderen 12, 13, 15 og 17 år. Ingen tvil om at tiden går veldig fort! Det er på småfolket at man virkelig ser hvor fort tiden går!!!

På den andre siden fikk vi utrettet mye annet også.
Jeg og Harald gjennomførte Powertrailen i Rendalen, en tur vi synes ble en flott opplevelse. Både det vakre landskapet og det å ha funnet en serie av 161 "cacher på en snor" ser vi tilbake på med et smil. Hoggormen vi møtte gir meg fortsatt frysninger! ;)

Vi fikk begynt på verandabyggingen på Klippen Resort. Det føles som om hytta er blitt betydelig større på grunn av den store verandaen. Litt snodig, egentlig, men det er utrolig hvor mye en stor veranda har å si for arealet på hytta. Det blir et større "rent" område å bevege seg på, ergo føles alt så mye større!

Jeg har vært på mange fjellturer. Graneset og Bredek i mai. I juni dro jeg til Bertelberget og Skravelhaugen. I august ble det både tur til Fisklausvatnet og Virvatnet. Det har vært ekstremt mange andre turer også, både for å sanke multer, blåbær og sopp. Ja, og ikke minst i geocachingens navn!

Jeg vil utfordre alle mine blogge-venner til å skrive et blogginnlegg med tittelen;

"Våre planer for 2012!"

Det kommer selvsagt et slikt innlegg fra meg også... etter hvert...

Nå gjenstår det bare å ønske alle mine lesere;

"Han er stinker, jeg vil ikke være sammen med han!"

"Jeg liker han ikke. Jeg holder meg for nesen hvis jeg må sitte ved siden av han." (pause) "Han stinker og går i de samme klærne hver dag i mange uker!"
Jeg blir en smule forbauset og svarer; "Hvem gjør det?"
"XXX, jeg tror ikke han vasker seg eller pusser tennene sine heller."

En smule tankefull ser jeg på barnet forran meg. Jeg kjenner som vanlig det knyter seg i magen ved tanken på slike situasjoner. Barn som ikke blir ivaretatt.

Jeg prøver å forklare barnet at det ikke er XXX sin feil. Det er foreldrene sin feil. Det er synd i XXX. Foreldrene hans sier ikke til han at han må ta seg en dusj, bruke deodorant og bytte klær.

"YYY har vært på besøk hos XXX, han sier at XXX ikke har så mye klær. De er gamle og slitt."

Jeg fortsetter å forklare at det heller ikke er XXX sin feil. Hadde han hatt flere klær, hadde han hatt noen som passet på at han dusjet og pusset tenner så hadde alt vært annerledes. Jeg gjentar at det er veldig synd på XXX.

Samtidig kjenner jeg at jeg blir forbannet. XXX blir et mobbeoffer, en som ingen vil være nær, ingen vil være sammen med på skolen, fordi foreldrene ikke følger opp. Fordi skolen ikke reagerer. Fordi vi andre foreldrene som får høre om hvordan han har det ikke løfter en eneste finger. Vi ser det, men det er ikke vår sak.

Jeg tenker sånn at gutten som blir omtalt som "en taper" av sine klassekammerater, slett ikke trenger være noen "taper". Han kunne vært en "vinner" dersom han hadde vært i et hjem med rene klær, rutiner for dusjing, tannpuss, måltider og lekser. XXX får ikke nok elementær omsorg fra sine foreldre. Nå vet jeg at gutten helt sikkert får kjærlighet i massevis fra dem, de evner bare ikke å gi han noen av de tingene som ville gjort han godt i skolesituasjonen.

I disse kravstore juletider blir historien ennå større. Ennå mer mektig. Hvorfor må noen barn ha det sånn? Hvorfor reagerer vi ikke? Ikke jeg heller, jeg reagerer for så vidt, men jeg gjør ikke noe. Selv om jeg har mest lyst til å dra å hente gutten, gi han mat, en dusj, rene klær, deodorant og en skikkelig tannpuss. Men jeg bare sitter her med min viten.

Jeg tenker på den store sekken med klær som våre barn har vokst fra, klær som nesten ikke har vært brukt, skal jeg kjøre og sette dem på trappa til familien? Grave frem deodoranter, tannbørster, tannkrem, dusjsåper, shampo og noen bokser med julekaker og sette det fra meg der? Jeg har lyst, men jeg gjør ingenting. Jeg er en voksenperson som sitter her og vet, men jeg utøver ikke denne enkle handlingen som ikke ville kostet meg en krone - og som kanskje ville gjort en liten gutt mye godt.

Det er en vond sannhet som går opp for meg.
Jeg kjenner jeg må tenker meg nøye om nå.

Hva ville du gjort?

Jul i Skomakergata....

Debatten omkring "Jul i Skomakergata" raser i år også. NRK har besluttet å aldri sende serien igjen, men likevel protesterer det norske folk like mye hvert år. Jeg mener å huske at den sist ble sendt i 2003.

NRK drives av lisenspenger, betalt av det norske folk, men dere.... det gir oss tydeligvis ikke stemmerett! Begrunnelsen for avgjørelsen er som følger;

"NRK begrunner avgjørelsen med at julekalenderen er utdatert.
– Tempoet, temaet og måten kalenderen kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for barn i dag, sier programredaktør Nils Stokke i NRK."

Neivel?!?! Sånn at barn av i dag ikke synes det er koselig med gammeldags jul? Sånn at barn av i dag har vondt av litt ro, fred, hygge, senking av krav og noen ord om menneskerettigheter!?!? Vet dere? Jeg tror faktisk "Jul i Skomakergata" vil inspirere barn til lek. Serien er enkel, tydelig, forståelig og gledelig.

Barn er èn seergruppe. Voksne er en annen. Serien ble første gang sendt i 1979. En stor del av befolkningen har på sett og vis vokst opp med den. Den er JUL!!! Jeg skulle likt å sett det norske folks reaksjoner dersom NRK-programredaktør Nils Stokke hadde kommet med uttalelsen;

"Grevinnen og hovmesteren" blir ikke sendt flere ganger.NRK begrunner avgjørelsen med at julefilmen er utdatert.

– Tempoet, temaet og måten serien kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for folk i dag!"

Blir ikke dette programmet i samme kategorien? Utdatert, men likevel hyggelig å se på, en del av julen? "Grevinnen og hovmesteren" er blitt sendt HVERT år siden 1980. Men likevel ser ikke NRK på denne som utdatert... Joda... Men hvorfor går den ennå? Jo, fordi den er morsom, hyggelig og er blitt en del av julen i Norge!



NRK mener at folk som vil se "Jul i Skomakergata" bare kan kjøpe den på DVD. Joda, en grei løsning, men det blir ikke - etter min mening - på noen måte det samme som å sitte å vente i spenning til klokka er der, for å se hva som skjer i Skomakergata i dag. Til tross for at vi vet det så alt for godt!

Og om den nå har for lavt tempo, for lavt støynivå, for dårlig kommunikasjon og at temaet er får dårlig - kan den ikke da bare sendes likevel? HVERT år, før den julekalenderen som NRK mener er best for norske barn? Så kan foreldre og voksne rundt om i de norske hjem selv vurdere om dette programmet er noe de ønsker at deres barn skal se.

At TEMAET er for dårlig?!?! Hva skal temaet være i en JULEKALENDER?!?! Jo, en skildring av dagene fra 1.- 24. desember! Nisser i Blåfjell finnes da slett ikke... Men gavelaging, smultringbakst, luciaboller, julebesøk, hemmeligheter og julegran på torget; det finnes da den dag i dag, eller hva?!?!

Jeg lar meg storstilt imponere av NRK!
- og håper det norske folk fortsetter å protestere!

Sliten, men fornøyd!

Tidlig i morres la jeg i vei på cachejakt. Jeg gikk ut fra at dette ble siste sjansen med disse cachene før vinteren, der fikk jeg rett. Ute langs kysten var det blitt en del snø, så cachene måtte graves fram i snøen!

Men til tross for snøen fant jeg den første med litt hjelp, så tre uten hjelp, så en med hjelp, deretter var det en umulig i snøen, så en til med hjelp og til slutt er jeg ganske sikker på at jeg har løsningen på en som bare må vente til våren!

Underveis ble det mer og mer dagslys og jeg kunne få tatt noen nydelige bilder, selv om det bare ble med lille-Nikon. 7 minusgrader og urørt snø er vakkert, ingen tvil om det.

Jeg hadde med kaffe, te, matpakke og diverse geocacheutstyr. En hel formiddag på tur, til tross for at det mest ble biltur; tur er tur! Vel hjemme igjen, var jeg søkk våt og gjennomfrossen, men fornøyd. 6 cacher var logget og jeg mangler bare 4 stykker på å kunne logge funn nr. 750. Det betyr at jeg må rasjonere fremover. Hvis jeg skal på Luciatreff den 13. desember, må jeg bare velge ut 3 andre cacher som kan logges i tiden fremover. Hmmm... Vi får se, vi får se...

Jeg kjenner også at jeg er glad for at det nesten ikke er spor av snø her hos oss. Og i følge værmeldingen er vi berget ennå en stund! :)

En virkelig fin geocachedag!

Lavkarbo og meierismør!! #*"*}%*#"

At folk vil dytte i seg enorme mengder fett til daglig, kalle det lavkarbo-slanking og tro at det er bra for kroppen er helt ubegripelig for meg. En ting er at jeg ikke kan fatte og begripe at folk klarer å stappe i seg så mye fett at det blir krise for julebaksten til "mannen i gata", en annen ting er at så snart vi hører om at det begynner å bli lite av disse varene i butikkene; da hamstrer vi! Tror dere det kommer til å bli kastet mange tonn smør på nyåret, på grunn av dårlig dato?

I går ettermiddag var jeg innom flere butikker for å få tak i helt normalt meierismør for å få bakt noen julekaker, men hva møter jeg? Jo, tomme butikkhyller! Hvor har alt smøret tatt veien? Skal virkelig hele befolkningen bake SÅÅÅÅ mye til jul? Nei, det er lavkarbo-folket som har gått hardt til verks - hamstret smør slik at de virkelig får smurt blodårene i ukene frem mot jul!!! Er det virkelig mulig at nordmenn kan trylle i seg så mye fett?!?!
I vår ellers så opplyste verden?!?!?!

Jeg blir ganske så forferdet. Hva har skjedd med lærdommen om at blodårene våre tettes igjen av at vi inntar for mye fett? Er det helt glemt? Eller er lavkarbo-folket og fettinntaket deres bare en ny metode for å opprettholde arbeidsbelastningen for kirurgene på sykehusene rundt om i landet? Jeg skjønner at det er viktig å beholde arbeidsplasser og sykehus, men å være med på denne prosessen med livet som innsats er langt utenfor min fatte-evne.

Hva skjer med alt fettet vi tryller i oss? Er det noen som har hørt om hjerteinfarkt? Hvis noen har glemt hva hjerteinfarkt er, så kan jeg oppfriske hukommelsen litt; TETTE blodårer i blodårene rundt hjertet - de blodårene som gir hjertet nok oksygen til å fungere - og for de som ikke har fått det med seg; hjertet er livsnerven vår! En del av fettet vi tryller i oss havner i blodbanen og vil etter hvert tette til blodårene våre... Når blodårene rundt hjertet tettes igjen, får ikke hjertet nok oksygen - og dør - sakte men sikkert!

Lavkarbo meg hit og lavkarbo meg dit. Joda, det er helt sikkert hyggelig å feire jul på sykehus under en stor lampe som lyser som julestjerna over brystkassen mens kirurgen kjemper en kamp mot klokka for å få staket opp blodårene du har tetta igjen med lavkarboen din! Det blir man helt sikkert slank av!!! Grrrr.....

Men for all del; kirurgene skal ha noe å holde fingrene i gang med, sykehussenger skal fylles, meieriene skal få solgt produktene sine.... så spis smøret ditt du!

.... og skulle du nå innse galskapen før det er for sent; tusen takk! Kanskje jeg kan få bakt noen kaker til jul?