Det har vært stille tider fra Villmarkshjerte. Turer er det få av, været er skrekkelig og det beste er å komme i gang med alle tingene som bør gjøres hjemme.
Først og fremst har jeg fått opp en vegg på kjøkkenet! Jepp, jeg har gjort alt selv! Helt alene! Underveis ønska jeg meg flere ganger fagbrev som snekker... men det gikk bra uten! Det første bildet er slik det så ut i utgangspunktet. Vanlig trapp opp til loftstua.
Så fjerna jeg alt av halv-vegger og gelender og det som ellers var unødvendig - og stod igjen med ett nakent utgangspunkt.
Planene endret seg mye underveis, for jeg hadde egentlig ikke tenkt å fjerne så mye som jeg gjorde, men jeg fant ut at det var like greit å starte helt fra begynnelsen av.
Som tenkt, så gjort. Jeg fikk opp noen stender, isolasjon og veggplater (både mot kjøkken og trappoppgang). Flytta ned døra som før stod øverst i trappa, ergo stikker ikke all varmen av og ender på loftet - hvor han som bor der har hatt badstu til en hver tid....
Resultatet ble rimelig bra, om jeg skal si det selv. En liten hylle fikk jeg også bygget inn, sånn at jeg kan ha noe "dill-dall" på kjøkkenet også!
Etter hvert skal døra males hvit, men det får vente litt. Jeg har ennå litt igjen rundt trappehullet og en liten bit veggplate ved skapet, men det tar jeg til helga.
Jeg har også alt arbeidet på andre siden av veggen - altså i trappa, noe jeg også skal begynne på i helga, innimellom nattevaktene.
Vel, hvem sier at kvinner ikke kan få det til selv?!?! For det er klart vi kan - når vi vil!
Ha ei strålende helg folkens!
torsdag 31. oktober 2013
fredag 25. oktober 2013
Det blir "hjemme-kose-helg" for Villmarkshjerte!
En liten is-svull i elva! |
Denne helga er den første siden juni, som jeg skal være hjemme (bortsett fra arbeidshelgene) og slappe av.
Det er kommet sushi og hvitvin i kjøleskapet, huset er snart rundvaska etter prosjektet med å sette opp vegg på kjøkkenet, bare å få vaska 1. etg. så kan jeg ramle ned i sofaen! Ei sofahelg er nødvendig. Jeg kjenner at jeg er en smule sliten. Likevel blir det nok noen småturer, i det minste rusleturer i sentrum, vil jeg tro, jeg kan jo ikke bare sitte inne... Men skulle noen invitere meg på fjelltur, så kommer jeg garantert ikke til å si nei!
Dette er faktisk ett bilde av Mo sentrum, tatt fra Mofjellet, med regndråper på linsa! |
i naturen LEVER man!!!
... og begynne å planlegge tursesongen 2014! ;)
Jeg håper dere alle sammen får ei strålende helg!
mandag 21. oktober 2013
Vinteren er kommet!
I helga rådet det ingen tvil. Vinteren er kommet. Landskapet et blitt hvitt og det er bare å innse at tiden med fjellsko på føttene og tursekk på ryggen er over.
Enda er det bare ett 15-20 cm tykt teppe på bakken, tiden hvor det hverken er fugl eller fisk. Det er komplisert å gå på føttene - og det går ikke an å begynne å gå på ski!
Selv om landskapet med nysnøen er vakker når sola skinner, kjenner jeg på sorgen over at høsten er over. Vinteren har aldri vært min tid. Kulden har aldri fristet meg. Det er sommeren og spesielt høsten som er den magiske turtiden! Tiden hvor livsgleden er størst!
Nå har jeg bestemt meg for å lære meg å gå på ski i fjellet med tursekk på ryggen. Det får bli så mange knall og fall som det vil, jeg får fryse til jeg har lært å kle skikkelig på meg og jeg får prøve å bli veldig flink til å være mer positiv til "den hvite jævelskapen" (les; snøen).
Enda er det bare ett 15-20 cm tykt teppe på bakken, tiden hvor det hverken er fugl eller fisk. Det er komplisert å gå på føttene - og det går ikke an å begynne å gå på ski!
Selv om landskapet med nysnøen er vakker når sola skinner, kjenner jeg på sorgen over at høsten er over. Vinteren har aldri vært min tid. Kulden har aldri fristet meg. Det er sommeren og spesielt høsten som er den magiske turtiden! Tiden hvor livsgleden er størst!
Nå har jeg bestemt meg for å lære meg å gå på ski i fjellet med tursekk på ryggen. Det får bli så mange knall og fall som det vil, jeg får fryse til jeg har lært å kle skikkelig på meg og jeg får prøve å bli veldig flink til å være mer positiv til "den hvite jævelskapen" (les; snøen).
Før jeg kommer i gang med prosjekt "ski-i-vinterfjell", har jeg en del ting som må ordnes her hjemme. Alt som har vært utsatt hele sommeren og høsten, skal jeg nå ta tak i og få gjort! Jeg skal sette opp en vegg på kjøkkenet (det prosjektet har jeg begynt med i dag) og jeg må få fjernet badekaret og satt inn dusj på badet (prosjekt etter at kjøkkenet er ferdig).
Jeg ønsker dere en strålende uke!
Husk at livet er en vakker reise
i medgang, motgang,
fortid, nåtid,
sorg, glede
og ikke minst;
den magiske FREMTIDEN!!!
Etiketter:
Foto,
Refleksjoner over livet,
Villa Utsikten
fredag 18. oktober 2013
Tur til Bredek!
Det var meldt strålende sol i går, derfor passet det ekstra bra med en tur opp til Bredek. Turen startet fra Storvollen i 11-12 tia og vi gikk oppover lia relativt sakte, siden turfølget mitt skulle logge en del cacher på veien opp.
Minusgrader gjorde at stien i partier var ganske glatt, isen hadde lagt seg som en tynn hinne over myrene slik at det var veldig greit å gå over dem.
Vel fremme på Bredek kunne vi fyre opp i ovnen for å prøve å få varmen i oss. Det var kaldt, til tross for at vi var godt kledd. Selv hadde jeg flere lag ull under "boblejakken" og turbuksa, tykke votter og fjellsko.
Mens turfølget mitt tuslet rundt i husene og tok bilder fikk jeg tint/romtemperert sushi, som skulle være dagens lunsj, samt laga litt kaffe og kakao. Etter at dette var klart gikk jeg også for å se meg litt rundt.
Husene er fulle av klenodier fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Det er helt fabelaktig å gå rundt og se på alle gjenstandene, se på husene - og ikke minst filosofere over hvordan de levde her oppe i fjellet.
Etter å ha spist lunsj, drukket litt varm drikke og slappet av en stund gikk vi nok en gang rundt i husene og på tunet og så på alle tingene. Turfølget mitt er også lidenskapelig opptatt av historie, så da er det ekstra koselig å gå rundt og se og diskutere. Hva er dette? Hva brukte de dette til? Hvordan gjorde de det? Hvordan levde de her oppe? Alle disse spørsmålene som vi nok aldri får gode svar på.
Dagslyset var blitt til skumring, med ett begynte månen å dukke opp over fjellet. Bare noen minutter senere lå gården og badet så vakkert i lyset fra den glødende kula på himmelen.
I halv åtte tia hadde vi pakket sammen og var klar til å bevege oss ned til bilen igjen. Det hadde ikke blitt nok tid her oppe denne gangen heller. Jeg forstår ikke hvorfor det aldri blir nok tid?!?! Nok en gang var vi enige om at vi måtte opp til Bredek flere ganger, men snøen kommer snart, så da spørs det nok om ikke neste tur må vente til neste år.
Det var rett og slett vakkert å gå ned fra fjellet i månelyset og den blå himmelen som var full av stjerner. Stien hadde akkurat nok lys til at vi ikke trengte lykt for å gå trygt. Vi kunne også så vidt skimte nordlyset der det danset over himmelen. Kan livet bli bedre?!?!
For 3. gang i år hadde jeg gått hele runden forbi de tre gamle fjellgårdene. I tillegg til minst 2 turer som var bare opp og ned samme vei. Jeg blir aldri lei av dette stedet, historien er interessant og landskapet er bare vakkert.
Jeg takker turfølget så mye for en flott tur med mange interessante samtaler om livet her oppe på Bredek og gårdene rundt... og om livet generelt.
Det var minus 7,5 grader når vi satte oss i bilen og skulle kjøre i retur til Mo. Likevel føltes det ikke kaldt. I dag er jeg glad vi gikk opp i går, for nå har det lavet ned 10-15 cm snø i løpet av natta og formiddagen... vinteren er kommet til nord!
Minusgrader gjorde at stien i partier var ganske glatt, isen hadde lagt seg som en tynn hinne over myrene slik at det var veldig greit å gå over dem.
Vel fremme på Bredek kunne vi fyre opp i ovnen for å prøve å få varmen i oss. Det var kaldt, til tross for at vi var godt kledd. Selv hadde jeg flere lag ull under "boblejakken" og turbuksa, tykke votter og fjellsko.
Mens turfølget mitt tuslet rundt i husene og tok bilder fikk jeg tint/romtemperert sushi, som skulle være dagens lunsj, samt laga litt kaffe og kakao. Etter at dette var klart gikk jeg også for å se meg litt rundt.
Husene er fulle av klenodier fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Det er helt fabelaktig å gå rundt og se på alle gjenstandene, se på husene - og ikke minst filosofere over hvordan de levde her oppe i fjellet.
Etter å ha spist lunsj, drukket litt varm drikke og slappet av en stund gikk vi nok en gang rundt i husene og på tunet og så på alle tingene. Turfølget mitt er også lidenskapelig opptatt av historie, så da er det ekstra koselig å gå rundt og se og diskutere. Hva er dette? Hva brukte de dette til? Hvordan gjorde de det? Hvordan levde de her oppe? Alle disse spørsmålene som vi nok aldri får gode svar på.
Dagslyset var blitt til skumring, med ett begynte månen å dukke opp over fjellet. Bare noen minutter senere lå gården og badet så vakkert i lyset fra den glødende kula på himmelen.
I halv åtte tia hadde vi pakket sammen og var klar til å bevege oss ned til bilen igjen. Det hadde ikke blitt nok tid her oppe denne gangen heller. Jeg forstår ikke hvorfor det aldri blir nok tid?!?! Nok en gang var vi enige om at vi måtte opp til Bredek flere ganger, men snøen kommer snart, så da spørs det nok om ikke neste tur må vente til neste år.
Det var rett og slett vakkert å gå ned fra fjellet i månelyset og den blå himmelen som var full av stjerner. Stien hadde akkurat nok lys til at vi ikke trengte lykt for å gå trygt. Vi kunne også så vidt skimte nordlyset der det danset over himmelen. Kan livet bli bedre?!?!
For 3. gang i år hadde jeg gått hele runden forbi de tre gamle fjellgårdene. I tillegg til minst 2 turer som var bare opp og ned samme vei. Jeg blir aldri lei av dette stedet, historien er interessant og landskapet er bare vakkert.
Jeg takker turfølget så mye for en flott tur med mange interessante samtaler om livet her oppe på Bredek og gårdene rundt... og om livet generelt.
Det var minus 7,5 grader når vi satte oss i bilen og skulle kjøre i retur til Mo. Likevel føltes det ikke kaldt. I dag er jeg glad vi gikk opp i går, for nå har det lavet ned 10-15 cm snø i løpet av natta og formiddagen... vinteren er kommet til nord!
onsdag 16. oktober 2013
Tur til Slettafjellet!
I dag var det minus 2 grader når jeg stod opp, men sola skinte og den planlagte turen skulle så absolutt gjennomføres. Målet var Slettafjellet, hvor jeg faktisk aldri har vært før.
Kl 10:30 startet vi fra parkeringsplassen. Det bar oppover fra første meter. Altså fikk vi ikke gått kroppen varm før stigningen startet. Slitsomt, siden vi begge har vært asfaltslitere de siste to ukene... Men siden terrenget var jevnt stigende, uten at det var noen særlig bratte bakker, gikk det greit å gå de i overkant av 400 høydemetrene vi skulle opp.
Dette var en Ranatrasken-tur, ergo hadde vi dårlig med koordinater til sluttpunktet. Jeg markerte på GPS'en der kartet viste at Slettafjellet var og så gikk vi dit. 5 km opp på fjellet, men der var det ingen varde og intet klippepunkt... Men på fjellet ved siden av, en km tilbake, der så vi en varde. Kunne klippepunktet være er?
Så vi gikk mot varden, på Steinmurfjellet, gjennom nydelig fjellterreng med ett tynt hvitt teppe av nysnø på. Og skulle du sett; på toppen av Steinmurfjellet var sannelig Ranatraskenklippet: Slettafjellet! Ja, ja... jeg klippa kortet, fikk hjelp til å varme de ihjelfrosne fingrene mine og vi begynte å gå i retur.
Sola skinte og varmet faktisk ganske godt. Jeg var for dårlig kledd for denne turen, så jeg frøs en del både her og der. Ingen tvil om at vinterutrustningen må frem når jeg skal på tur fremover!
Kl 14:30 var vi tilbake ved bilen igjen. 9,76 km var tilbakelagt. Vi hadde gått litt over 500 høydemeter på 3 timer og hatt ca en times stopptid underveis.
Det var vanvittig godt å komme ut på tur igjen. Nyte sola, landskapet og føle at kroppen faktisk fungerer ennå... ;)
Det ble mye snakk om livet på landsbygda i Rana på 1800-tallet, spesielt om Bredek og menneskene der. Moro for meg å snakke med noen som er minst like interessert i dette temaet som det jeg er!
Nå skal jeg bare nyte ettermiddagen, kvelden og det faktum at jeg har klippet årets Ranatraskenklipp nummer 23!!! Og glede meg til morgendagens tur, som atter en gang blir til Bredek og Granneset!
Kl 10:30 startet vi fra parkeringsplassen. Det bar oppover fra første meter. Altså fikk vi ikke gått kroppen varm før stigningen startet. Slitsomt, siden vi begge har vært asfaltslitere de siste to ukene... Men siden terrenget var jevnt stigende, uten at det var noen særlig bratte bakker, gikk det greit å gå de i overkant av 400 høydemetrene vi skulle opp.
Dette var en Ranatrasken-tur, ergo hadde vi dårlig med koordinater til sluttpunktet. Jeg markerte på GPS'en der kartet viste at Slettafjellet var og så gikk vi dit. 5 km opp på fjellet, men der var det ingen varde og intet klippepunkt... Men på fjellet ved siden av, en km tilbake, der så vi en varde. Kunne klippepunktet være er?
Så vi gikk mot varden, på Steinmurfjellet, gjennom nydelig fjellterreng med ett tynt hvitt teppe av nysnø på. Og skulle du sett; på toppen av Steinmurfjellet var sannelig Ranatraskenklippet: Slettafjellet! Ja, ja... jeg klippa kortet, fikk hjelp til å varme de ihjelfrosne fingrene mine og vi begynte å gå i retur.
Sola skinte og varmet faktisk ganske godt. Jeg var for dårlig kledd for denne turen, så jeg frøs en del både her og der. Ingen tvil om at vinterutrustningen må frem når jeg skal på tur fremover!
Kl 14:30 var vi tilbake ved bilen igjen. 9,76 km var tilbakelagt. Vi hadde gått litt over 500 høydemeter på 3 timer og hatt ca en times stopptid underveis.
Det var vanvittig godt å komme ut på tur igjen. Nyte sola, landskapet og føle at kroppen faktisk fungerer ennå... ;)
Det ble mye snakk om livet på landsbygda i Rana på 1800-tallet, spesielt om Bredek og menneskene der. Moro for meg å snakke med noen som er minst like interessert i dette temaet som det jeg er!
Nå skal jeg bare nyte ettermiddagen, kvelden og det faktum at jeg har klippet årets Ranatraskenklipp nummer 23!!! Og glede meg til morgendagens tur, som atter en gang blir til Bredek og Granneset!
Etiketter:
Ranatrasken,
Ranatrasken 2013,
Turer,
Turminne
tirsdag 15. oktober 2013
Bare en liten oppdatering fra Villmarkshjerte!
Det er stille tider fra Villmarkshjerte. Mye jobbing den siste tiden medfører at det er lite annet som skjer. Det bli bare småturer rundt i distriktet, en og annen cache blir logget, men ellers har jeg bare slappet av og ladet batteriene til neste arbeidsnatt.
I går mores gikk jeg av og har fri i en hel uke. Jeg kjenner at det skal bli veldig godt. Flere småturer står på planen, men også en del ting som må gjøres hjemme. Vinteren nærmer seg med stormskritt, ergo må de få hagemøblene mine inn i garasjen - og alle de døde ute-blomstene må fjernes. Det tenkte jeg å få gjort i dag!
Bortsett fra det har jeg planer om tre turer; Hellerfjellet med en kompis (kanskje to), Bredek med en annen kompis og til helga blir det sannsynligvis geocaching-lavo-tur nordover mot Gildeskål! Jeg er spent på hva det blir til, om planene blir gjennomført, eller om nye dukker opp.
Jeg gleder meg veldig til å få testa lavoen på skikkelig måte. Den er jo ikke blitt brukt i sommer, til tross for at jeg hadde gleda meg veldig mye til det... Men siden det er blitt så veldig mange andre turer, med annen type overnatting, har det ikke blitt noe av til nå. Så derfor har jeg investert i ovn til den, slik at den kan brukes i tiden fremover også! Jeg er veldig spent, ikke er jeg vant til å overnatte i telt - og slett ikke på denne årstiden! :)
De tre bildene dere ser her har jeg tatt de siste dagene. Det øverste er ei speiling i vann (bildet er ikke opp-ned). Det tok jeg under gårdagens tur til Storfurua i Hemnes. Det neste er tatt i kveldslyset i Sila på søndag, mens det siste er fra samme kveld i Stokkvågen. Det er ingen tvil om at også høsten er vakker her i nord. Det er få andre steder i verden som kan slå Nord Norge når det gjelder kveldslys!
Jeg håper dere får ei strålende uke og nyter livet til det fulle! :)
I går mores gikk jeg av og har fri i en hel uke. Jeg kjenner at det skal bli veldig godt. Flere småturer står på planen, men også en del ting som må gjøres hjemme. Vinteren nærmer seg med stormskritt, ergo må de få hagemøblene mine inn i garasjen - og alle de døde ute-blomstene må fjernes. Det tenkte jeg å få gjort i dag!
Bortsett fra det har jeg planer om tre turer; Hellerfjellet med en kompis (kanskje to), Bredek med en annen kompis og til helga blir det sannsynligvis geocaching-lavo-tur nordover mot Gildeskål! Jeg er spent på hva det blir til, om planene blir gjennomført, eller om nye dukker opp.
Jeg gleder meg veldig til å få testa lavoen på skikkelig måte. Den er jo ikke blitt brukt i sommer, til tross for at jeg hadde gleda meg veldig mye til det... Men siden det er blitt så veldig mange andre turer, med annen type overnatting, har det ikke blitt noe av til nå. Så derfor har jeg investert i ovn til den, slik at den kan brukes i tiden fremover også! Jeg er veldig spent, ikke er jeg vant til å overnatte i telt - og slett ikke på denne årstiden! :)
De tre bildene dere ser her har jeg tatt de siste dagene. Det øverste er ei speiling i vann (bildet er ikke opp-ned). Det tok jeg under gårdagens tur til Storfurua i Hemnes. Det neste er tatt i kveldslyset i Sila på søndag, mens det siste er fra samme kveld i Stokkvågen. Det er ingen tvil om at også høsten er vakker her i nord. Det er få andre steder i verden som kan slå Nord Norge når det gjelder kveldslys!
Jeg håper dere får ei strålende uke og nyter livet til det fulle! :)
onsdag 9. oktober 2013
Jeg har hatt en fabelaktig Oslo-tur!
Det er ikke ofte jeg har lagt ut på de store reisene innad i Norge, men hvorfor ikke? Jeg klarer meg da fint selv?!?! ;) Helga som er gått ble en strålende suksess for dette villmarkshjertet, midt i tigerstaden; Oslo!
Nå var hovedmålet med reisen å overaske Kjersti med å dukke opp i bursdagen hennes... noe jeg klarte med glans... :) Jeg trodde at jeg enkelt skulle finne frem til stedet hvor feiringen var, helt uten ett eneste problem, men utfordringene stod i kø. Sen avreise fra Oslo, noe som i utgangspunktet ville føre til at jeg kom en times tid senere enn planlagt... men etter å ha handlet litt nødvendigheter på ett handlesenter i Halden, innså jeg at å finne frem til skogen ikke var verdens enkleste sak...
Til tross for at jeg hadde vært her før (mai 2012), hadde bil-GPS, kopi av papir-kart og koordinater, ble det et sørgelig surr for å finne frem. Først kl 15:30, over 2,5 timer etter planlagt ankomst kunne jeg tusle gjennom skogen mot latteren og bursdagsfeiringen. De siste meterene var jeg så skjelven at jeg følte meg som et aspelauv i vinden... Jeg hørte Eileif si; "Det kommer folk!" og sekunder etter så jeg Kjersti komme løpende mot meg! :) OMG! Det var godt å kunne gi henne en skikkelig bursdagsklem!!!
Det ble en kjempekoselig stund i skogen. Jeg spurte om Kjersti og Eileif ville bli med og gå en tur rundt på Fredriksten festning - og det ble de. I overkant av to timer tuslet vi rundt der i solnedgangen og skravlet. Det blir aldri nok tid...
Ellers ble helga brukt til å besøke en venninne og gu'dattera mi i Svinndal - overaskelsesbesøk det også- og igjen; det blir aldri nok tid...
Jeg var også å så "Gåten Ragnarok" i storsalen på Colosseum - en stor opplevelse for en nordlenning i storbyen. Jeg mener; jeg har aldri sittet i en kinosal som tar over 970 mennesker!!! Vikingemuseumet og Kon-tiki museumet ble det tilbrakt mange timer på. Jeg fant en god del cacher (selvsagt må man cache litt når man først er i hovedstaden) - og var og gikk på Operataket. Jeg er strålende fornøyd! Men det ble ikke nok tid....
Jeg lovet venninna og gu'dattera mi i Svinndal at jeg skulle prøve å få til en skikkelig langhelg til i Oslo før jul. Da må økonomien først vurderes nøye - og jeg vil ha trivelig reisefølge som interesserer seg for de samme tingene som meg! Jeg vil på Akershus festning, inn og se Domkirken når den er nattåpen, julemarkedet på Norsk Folkemuseum og spise julebordsbuffet på Frognerseteren. Ja, og så cache litt også! ;)
Så hvis jeg nå klarer å få til en tur til før jul, så håper jeg at jeg får både en hel dag i hovedstaden sammen med gullene mine fra Svinndal - og at det lar seg gjøre å dra på en lang skogstur med Kjersti og Eileif! ... og håper at det blir nok tid!
Her sitter jeg i nord, fjellet skriker etter besøk, men jeg skal jobbe 6 netter først (har nettopp kommet hjem etter første) - og prøver å bearbeide alle inntrykkene fra helgas små og store opplevelser. Jeg er så vanvittig glad og hadde det så utrolig fint! Håper virkelig jeg kan reise sørover igjen i desember...
Nå var hovedmålet med reisen å overaske Kjersti med å dukke opp i bursdagen hennes... noe jeg klarte med glans... :) Jeg trodde at jeg enkelt skulle finne frem til stedet hvor feiringen var, helt uten ett eneste problem, men utfordringene stod i kø. Sen avreise fra Oslo, noe som i utgangspunktet ville føre til at jeg kom en times tid senere enn planlagt... men etter å ha handlet litt nødvendigheter på ett handlesenter i Halden, innså jeg at å finne frem til skogen ikke var verdens enkleste sak...
Til tross for at jeg hadde vært her før (mai 2012), hadde bil-GPS, kopi av papir-kart og koordinater, ble det et sørgelig surr for å finne frem. Først kl 15:30, over 2,5 timer etter planlagt ankomst kunne jeg tusle gjennom skogen mot latteren og bursdagsfeiringen. De siste meterene var jeg så skjelven at jeg følte meg som et aspelauv i vinden... Jeg hørte Eileif si; "Det kommer folk!" og sekunder etter så jeg Kjersti komme løpende mot meg! :) OMG! Det var godt å kunne gi henne en skikkelig bursdagsklem!!!
Det ble en kjempekoselig stund i skogen. Jeg spurte om Kjersti og Eileif ville bli med og gå en tur rundt på Fredriksten festning - og det ble de. I overkant av to timer tuslet vi rundt der i solnedgangen og skravlet. Det blir aldri nok tid...
Ellers ble helga brukt til å besøke en venninne og gu'dattera mi i Svinndal - overaskelsesbesøk det også- og igjen; det blir aldri nok tid...
Jeg var også å så "Gåten Ragnarok" i storsalen på Colosseum - en stor opplevelse for en nordlenning i storbyen. Jeg mener; jeg har aldri sittet i en kinosal som tar over 970 mennesker!!! Vikingemuseumet og Kon-tiki museumet ble det tilbrakt mange timer på. Jeg fant en god del cacher (selvsagt må man cache litt når man først er i hovedstaden) - og var og gikk på Operataket. Jeg er strålende fornøyd! Men det ble ikke nok tid....
Jeg lovet venninna og gu'dattera mi i Svinndal at jeg skulle prøve å få til en skikkelig langhelg til i Oslo før jul. Da må økonomien først vurderes nøye - og jeg vil ha trivelig reisefølge som interesserer seg for de samme tingene som meg! Jeg vil på Akershus festning, inn og se Domkirken når den er nattåpen, julemarkedet på Norsk Folkemuseum og spise julebordsbuffet på Frognerseteren. Ja, og så cache litt også! ;)
Så hvis jeg nå klarer å få til en tur til før jul, så håper jeg at jeg får både en hel dag i hovedstaden sammen med gullene mine fra Svinndal - og at det lar seg gjøre å dra på en lang skogstur med Kjersti og Eileif! ... og håper at det blir nok tid!
Her sitter jeg i nord, fjellet skriker etter besøk, men jeg skal jobbe 6 netter først (har nettopp kommet hjem etter første) - og prøver å bearbeide alle inntrykkene fra helgas små og store opplevelser. Jeg er så vanvittig glad og hadde det så utrolig fint! Håper virkelig jeg kan reise sørover igjen i desember...
lørdag 5. oktober 2013
Gratulerer med dagen, Kjersti!!!
I to uker (og vel så det) har denne dagen vært planlagt fra min side. Min livets reddende engel og venninne i Halden, Kjersti, fylte 40 år..... eh... 29 år i går - og skulle ha bursdagsfeiring i skogen i dag.
Jeg fant fort ut to ting; at jeg ville reise sørover for å gratulere henne med dagen på skikkelig vis, med en stor bamseklem - og - det skulle være en overraskelse!
Kl 06 fredag morgen skulle jeg sette meg i bilen og kjørte nordover til Bodø, ta flyet til Oslo og ha leiebil fra Gardermoen. Fredag skulle brukes i Oslo, før det lørdag var på tide å legge kursen mot Halden og Kjerstis bursdagsfeiring i skogen.
Kjersti hadde oppgitt koordinater til stedet der bursdagsfeiringen skulle finne sted, så med bil-GPS regnet jeg med at jeg skulle klare å finne frem. Feiringen skulle være fra 12-17, så jeg tenkte at det mest strategiske ville være å komme en time for sent. Overraskelser skal være en smule sene.... ;) Bare komme tuslene gjennom skogen... og håpe at engelen/vikingekvinnen ikke får hjerteinfarkt!
Nå sitter jeg her, skal snart gå og gjøre meg klar til min "O-store-overraskelses-ferd"... jeg gleder meg masse og er så spent at jeg er kvalm!!!
Men kjære Kjersti; GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!
(Jeg håper virkelig jeg klarte å overraske deg!!!)
Jeg fant fort ut to ting; at jeg ville reise sørover for å gratulere henne med dagen på skikkelig vis, med en stor bamseklem - og - det skulle være en overraskelse!
Kl 06 fredag morgen skulle jeg sette meg i bilen og kjørte nordover til Bodø, ta flyet til Oslo og ha leiebil fra Gardermoen. Fredag skulle brukes i Oslo, før det lørdag var på tide å legge kursen mot Halden og Kjerstis bursdagsfeiring i skogen.
Kjersti hadde oppgitt koordinater til stedet der bursdagsfeiringen skulle finne sted, så med bil-GPS regnet jeg med at jeg skulle klare å finne frem. Feiringen skulle være fra 12-17, så jeg tenkte at det mest strategiske ville være å komme en time for sent. Overraskelser skal være en smule sene.... ;) Bare komme tuslene gjennom skogen... og håpe at engelen/vikingekvinnen ikke får hjerteinfarkt!
Nå sitter jeg her, skal snart gå og gjøre meg klar til min "O-store-overraskelses-ferd"... jeg gleder meg masse og er så spent at jeg er kvalm!!!
Men kjære Kjersti; GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!
(Jeg håper virkelig jeg klarte å overraske deg!!!)
onsdag 2. oktober 2013
Tur til Mofjellet!
I går ettermiddag var det ingen bønn, jeg måtte en tur på fjellet, til tross for at jeg hadde sovet lite og vært på jobb 5 av en serie på 7 nattevakter.
Jeg hadde 4 Ranatrasken-klippe-punkter igjen; Stangfjellet, Mofjellet, Slettafjellet og Hellerfjellet. Valget falt på Mofjellet, mest fordi det er kjent landskap og at man starter fra sentrum. Litt over kl 16 begynte jeg opp Finnsete. Bratt var det oppover og bakken var glatt på grunn av regnet. Likevel; en god sti leder opp på fjellet. Jepp! Jeg var flink og fulgte stien... ;)
Det var mange som tuslet og jogget forbi meg... det gikk langt fra fort oppover. Kroppen var mer død enn levende, likevel kunne ikke det være noen hindring. Jeg kunne heller ikke la det være flaut at folk gikk forbi meg....
Innimellom var utsikten bare inn i tåka, men smått kunne byen skimtes mellom skyene. Grått og regntungt landskap, men likevel rundt 9 grader - ergo ikke kaldt for denne årstiden å være. På det nederste bildet ser det ut som om jeg er over skyene... men det er jo bare tåka som seiler over byen, men under meg! ;)
Rundt kl 18 var jeg fremme ved masta. Jubel og glede! Ranatraskenklipp nr 22 var ett faktum! Jeg var veldig fornøyd, for å si det mildt!
Jeg hadde ingen mulighet til å være på toppen mer enn de minuttene det tok å fiske frem, klippe og legge kortet ned i sekken igjen. Klokka gikk fort og mørket kommer sigende i 7-8 tia. Innen jeg kom meg ned til Appelsinhaugen var det stummende mørkt. Lommelykta måtte frem for å lyse vei det siste stykket ned mot bilen.
Jeg kom helberga ned den glatte stien og kunne fornøyd konstatere at det bare er 3 toppturer igjen, så er alle 25 klippene i boks for årets sesong. Spenningen er stor, både for min og konkurrentenes del, kommer jeg til å få klippet de tre siste?!?!
Jeg hadde 4 Ranatrasken-klippe-punkter igjen; Stangfjellet, Mofjellet, Slettafjellet og Hellerfjellet. Valget falt på Mofjellet, mest fordi det er kjent landskap og at man starter fra sentrum. Litt over kl 16 begynte jeg opp Finnsete. Bratt var det oppover og bakken var glatt på grunn av regnet. Likevel; en god sti leder opp på fjellet. Jepp! Jeg var flink og fulgte stien... ;)
Det var mange som tuslet og jogget forbi meg... det gikk langt fra fort oppover. Kroppen var mer død enn levende, likevel kunne ikke det være noen hindring. Jeg kunne heller ikke la det være flaut at folk gikk forbi meg....
Innimellom var utsikten bare inn i tåka, men smått kunne byen skimtes mellom skyene. Grått og regntungt landskap, men likevel rundt 9 grader - ergo ikke kaldt for denne årstiden å være. På det nederste bildet ser det ut som om jeg er over skyene... men det er jo bare tåka som seiler over byen, men under meg! ;)
Rundt kl 18 var jeg fremme ved masta. Jubel og glede! Ranatraskenklipp nr 22 var ett faktum! Jeg var veldig fornøyd, for å si det mildt!
Jeg hadde ingen mulighet til å være på toppen mer enn de minuttene det tok å fiske frem, klippe og legge kortet ned i sekken igjen. Klokka gikk fort og mørket kommer sigende i 7-8 tia. Innen jeg kom meg ned til Appelsinhaugen var det stummende mørkt. Lommelykta måtte frem for å lyse vei det siste stykket ned mot bilen.
Jeg kom helberga ned den glatte stien og kunne fornøyd konstatere at det bare er 3 toppturer igjen, så er alle 25 klippene i boks for årets sesong. Spenningen er stor, både for min og konkurrentenes del, kommer jeg til å få klippet de tre siste?!?!
Abonner på:
Innlegg (Atom)