Påskeskitur i Saltfjellet!

Skiene soler seg i hytteveggen.

Påskeegget mitt inneholdt skitur i Saltfjellet!

Torsdag morgen var jeg hjemme fra jobb kl 07:45. Ett par timer senere var alt pakket og klart til skitur i Saltfjellet. Jeg var rimelig spent. Gledet meg noe så enormt. Til tross for null søvn var jeg rimelig våken og ved friskt mot. Først 3-4 timer i bil fra Mo.

Dårlig sikt, men skiltene viser vei.

Litt over kl 13 startet turen fra Tollådal opp mot fjellet. Føret var ikke helt det beste, jeg gikk store deler av turen opp forbi Djupvatnet med store "klabber" under skiene. Skrekkelig tungt og lårene verket.

Skulle tro jeg var redd for at det var snøfritt lengre opp, så mye snø hadde jeg med meg under skiene... Jeg lærte om noe som het "preparering av ski"... ergo noe som manglet mine ski. Trøsten var at jeg overhode ikke trengte skifeller.

Nydelig utsikt ut av vinduet på Bjellåvasstua.

Det er bare for meg å innrømme; ett glass Malibu måtte til når vi var halvveis til Bjellåvasstua, med det innabords gikk turen videre så meget bedre.

Klokka var blitt kvart på sju når vi nådde frem til hytta. En tur på 8,5 km. Etter å ha fått fyr i ovnen, rødvin i glassene og laget mat da var alle "klabbene" under skiene glemt. Når jeg stupte i seng hadde jeg vært våken i rundt 34 timer, hvorav 9 timer var på jobb og 5,5 timer var på ski opp på fjellet.

Fredag våknet jeg til nydelig utsikt. Jeg satt i sofaen og så ut av vinduet, på landskapet som vi ikke så noe som helst av når vi kom til hytta (sikten var elendig). Hvite fjell i alle himmelretninger, sola som hadde krøpet godt opp på himmelen. Koselig å sitte å se.

Skisporene er bare lange streker i snøen og strekker seg så langt øyet kan se.

Tenk at det er mulig?!?! Jeg, på ski, på Saltfjellet!!! Jeg er gjennomlykkelig! Det er ikke mulig å beskrive hvor vakkert det er der oppe når alt er hvitt og sola skinner. Her har jeg vært! På ski!!!

Fint skiføre på taket av Steinbua.

Siden vi hadde bestemt oss for å bli på Bjellåvasstua, brukte vi fredagen til å gå langs Bjøllåvatnet og se om vi kunne finne Steinbua. Den fant vi. Nedsnødd. Men jeg kom meg opp på taket, fint skiføre der.

Bjellåvasstua i vintersol.

Det var mange som gikk fra hytte til hytte, vi snakka litt med alle vi møtte. Det er så trivelig å snakke litt med blide og positive turfolk. Været var helt fantastisk. Sola skinte og himmelen var stort sett helt blå. Da er det vel ikke rart man går og smiler og storkoser seg? Jeg gjorde i alle fall det.

Skiltene stikker opp av snøen og viser vei.

Mat, skravling og mer vin ble det på fredag kveld også. Relativt tidlig i seng, stappfull av inntrykk. Ikke så greit å få sove når alt man har sett og opplevd skal fordøyes. Lørdag formiddag forlot vi hytta og la kursen ned mot Tollådalen den samme veien som vi gikk opp.

En av de få T-merka steinene som stakk opp av snøen.

På ferden nedover traff vi mange som var på vei opp. I tillegg så vi folk som gikk andre steder i denne fantastiske fjellheimen. Alle hadde DNT-hyttene i Saltfjellet som mål. Ikke så rart at så mange la turen opp her når sola strålte slik som den gjorde.

På vei ned av fjellet.

Nå er ikke denne turen så veldig lang, sånn totalt sett på de 3 dagene. Rundt 2,5 mil ble tilbakelagt. Likevel er jeg så vanvittig glad for å omsider ha fått prøvd dette, det å gå på ski i fjellet på denne måten. Nå er jeg helt overbevist om at jeg kan få til å gjøre slike ting alene i fremtiden.

Jeg avslutter med dette bildet. Vinterfjellheimen på sitt absolutt beste. Er det ikke vakkert?

.... og kjenner at jeg virkelig gleder meg til å gjøre dette igjen.