Tur til Glomdalsvatnet!

Glomdalsvatnet i Rana.

Tirsdag og sommer på Helgeland. En slik dag er det bare å nyte med å dra på en kort tur i vakkert landskap. Sove etter nattevakt? Nei, sove skal jeg tydeligvis ikke gjøre før jeg blir urgammel....

Allerede mandag avtalte jeg med en kompis å gå til Glomdalsvatnet, slik at vi kunne få klippet Ranatrasken kortet. Vi hadde begge sett værmeldingen og funnet ut at hvis vi skulle gå turen i sommersol, så måtte det bli akkurat denne dagen. Turen er blitt en årlig tradisjon for oss. Koselig med slike "skravleturer" i lettgått terreng.

Etter en times kjøretur fra Mo, parkerte vi bilen og tuslet inn i den grønne og frodige Glomdalen som badet i sollys.

T.v.: langs elva oppover mot Glomdalsvatnet, dit vi skulle.
T.h.: nedover elva, mot Fisktjørna, der vi kom fra.

I strid med tradisjonen gikk vi ikke ned til Marmorslottet denne gangen. Jeg orker ikke utsette meg selv for redselen for at Mira skal havne i denne elva... da hadde vi nok aldri sett henne igjen, så marmorformasjonene får vente til en senere anledning.

Stien er god og tydelig å følge, dalføret er ett spektakulært skue, som alltid. Ekstremt frodig i år, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på all nedbøren som har vært. Etter en liten times vandring var vi fremme. Jeg tryllet (som vanlig) i meg alt for mange gode kjeks... og Mira fikk alt for mange godbiter...

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor jeg ikke kan lære å spise 2-3-4 kjeks i stedet for 12-13-14 stykker?!?! Men er de gode, så er de gode... og da er det ikke noe poeng i at de blir ødelagte i sekken, eller hva?!?!

Ranatrasken kortene ble klippet og etter en ørliten fotoseanse startet vi på returen. Litt dumt å ikke ha mulighet til å bli værende eller følge stien videre, men siden jeg skulle på jobb hadde vi ikke noe valg.

Årets Ranatraskenklipp nr. 15 er i boks! Bare 11 igjen :)

Verdens vakreste lille hårball stilte opp som fotomodell. Hun er blitt ekstra snusk nå som pelsen på ørene har fått krøller :)