Geocaching mot Gaukvatnet!

Etter å ha forlatt Hestangen (BMT #1001++15) gikk vi over flere myrer på vei tilbake til bilen. Vi skulle forflytte oss fra Gilten mot Verstråa. Vi fikk cache-turfølge. Enklere å være 2 som leter og koselig å ha selskap.

Varmen gjorde at det ikke var så greit å drive drive-in caching. Det var slitsomt for hårballene når sola stekte. Vi hadde flere lange stopp. Tuslet litt i skogen innimellom, hadde kaffe og matpause ved vannet og lå i gresset og slappa av.

Etter hvert nærmet vi oss Vesteråa. I tillegg til dagens 34 funn, ble det 2 DNF. Den ene er er vi ganske overbevist om at den er borte (D1,5), den andre som var D4, den kunne kanskje være der, men systematisk leting etter ett petrør som var hengt opp ga intet funn...

Ved 9 tiden om kvelden kom vi til Gauksjøen (BMT #894). Ett lite vatn, med en fin gapahuk. Jeg bestemte meg for at vi skulle sove inni den. Jeg har aldri sovet i en gapahuk, så jeg fant ut at det var på tide. Vindstille, varmt og fint vær. Jeg prøvde noen kast med fiskestanga, men det eneste jeg fikk var gresstrå...

Soveposen min er ekstremt varm, så den egner seg ikke helt for slike temperaturer. Ergo frøs jeg ikke og sov godt.

Er det ikke vakkert?

Geocaching i BMT ved Gilten!

Vi forlot Hulderheim ren, pen og ryddig utpå dagen. Sola skinte og det var rimelig varmt. Vi tok en del drive-in cacher på veien BMT #130-108.

Så ble bilen parkert og vi startet å gå den lille trailen mot Hestangen. Ei åpen Statskoghytte ved Gilten.

I luftlinje var det ikke store avstanden, kanskje 3 km fra start, men i virkeligheten ble det nesten dobbelt så langt. Myr, myr og mer myr. Hundrevis av høydemeter rett opp er mye lettere å gå enn våt myr... likevel; sola skinte, alle cachene ble funnet og så lå hytta der. Kjempeflott hytte.

Vi er heldige i Norge som har Statskog og for at de holder over 100 koier, hytter og fjellgårder åpne for oss. Link til Statskog og oversikt over disse; trykk her!

Som dere ser, nydelige omgivelser. Merkelig nok virka ikke hytta særlig mye brukt. Folk virka til å bare være innom på dagsturer. Tips til andre som kommer hit; ta med godt liggeunderlag. 2 av køyene hadde noe som en gang hadde vært madrasser... De andre to var tomme. Jeg kjøpte ett knallbra liggeunderlag i fjor, så jeg lå veldig godt.

Vi kosa oss ute både om kvelden og morran. Musa hadde storkosa seg i skapet hvor kopper og kar ble oppbevart, så de ble tatt ut og vaska. Siden muselort er farlig å puste inn, turte jeg ikke røre skapet og stablet heller de nyvaska koppene på benken.

Så forlot vi hytta strøken, slik jeg alltid gjør. Da er det så mye triveligere for neste besøkende å komme.

Fra Snåsavatnet til BMT #1001!

Klokka ble over ett før vi pakket ned campen ved Snåsavatnet. Strålende sol, varmt og godt. For varmt for Una som har vinterpels ennå...

15 drive-inn cacher ble funnet (3 DNF) på strategiske steder langs veien, før vi tok av mot BMT trailen.

Vi fikk turfølge her, eh.... jeg skaffa meg sjåfør.... *ler* 41 BMT cacher ble logget i rask rekkefølge, men en måtte vi gi oss på. Den var bare ikke å oppdrive....

Nede ved Kystriksveien igjen skilte jeg og turfølget lag. På det tidspunktet hadde jeg 3992 funn. Bare 8 igjen til 4000! Selv om det var blitt veldig sent, tok jeg 7 korte stopp til før jeg kjørte mot det jeg hadde "planlagt" skulle bli min cache nr 4000; BMT #1001 (Mystery, så lokaliteten får være hemmelig). Wiiiiiiii!!!!! Bare 1000 igjen til ☆5000☆!

Etterpå tok vi inn i ei lita Statskogkoie ved ett fjellvatn. Her har vi overnattet. Nå skal vi bare slappe av før vi fortsetter på vår ferd i ettermiddag. Mira og Una står ikke opp... ligger godt sammenkrøllet i soveposene... Jeg sitter på trappa og koser meg med kaffe i sola.

Geocachingtur; E6 i retning Snåsa!

Ny friuke og strålende vær. Ikke noe poeng i å sitte hjemme og se på at snøen skal smelte i fjellet...

Siden Lasse skal jobbe ei uke fremover, pakket jeg teltet og div turutstyr i bilen og la i vei. Retning; cacherikt område!

E6 sørover i retning Snåsa. Vi hadde flere stopp underveis. 35 cacher ble logget den første dagen.

Det er mange fine steder langs veien som jeg nok aldri ville sett hadde det ikke vært for geocachinga.

På det øverste bildet til venstre, hadde vi tatt av en liten skogsbilvei. Ca en km fra E6 kom vi til denne perlen av ett fjellvatn. Rastebenker, utedo og bålplass. Ikke skiltet fra veien. GC4EPD4. "Mira The Geocaching Hårball" har TB-nr. HQEVCB. Hjertelig velkommen til å logge henne.

Øverst til høyre har Mira satt seg oppi en cache. Greit at hun har fått TB-merke i halsbåndet, men hun skal slippe å bli forlatt i en av cachene; "Fiskehistorier langs Namsen" GC5TF5R

Nederst til venstre går vi den lille trailen; "Sandåmofossen tur og fiskesti"  GC5RVJ. Una får gå løs på trygge steder når hun er sammen med meg og er veldig lydig.

På det nederste bildet ser dere utsikten fra teltet på den første campen vår. Grønøra ved Snåsavatnet. GC312JG. Etter ei god natt søvn skal vi snart fortsette cachinga i sola.

Oppdatering fra turen kommer 😉

Tur til Inner Bredek, Bredek og Granneset!

Sist helg pakket vi sekkene og la i vei hjemmefra. Først kjørte vi opp til Polarsirkelen, logget en cache og fikk utført litt vedlikehold på en. Så gikk vi "amokk" i gavebutikken inne på Polarsirkelsenteret.... litt turist må man kunne være i eget nærmiljø.

Så kjørte vi ned til Storvollen, parkerte og begynte å gå mot Inner Bredek. 

En vandring som verken er lang, tung eller tidkrevende... normalt... Lasse skulle logge alle cachene på runden, vedlikehold skulle gjøres og koordinater til mulige nye cacher skulle tas ut. Sånne ting tar tid. Den fine skogsveien/stien så vi lite til, men innimellom var noen meter av den smeltet frem.

Av de 5 timene vi brukte på de 6 km opp til Inner Bredek, var 3 timer "stopptid" og 2 km var virring i skogen for å finne koordinater. Vi kosa oss med turen. Varierende vær, ca 9° og så lå koia på Inner Bredek der. 

Vi vaska ut muselort, henta ved og fyra i ovnen. Koia ble varm med en gang. Turmiddag; marinerte biffstrimler, wok grønnsaker og ris. Fabelaktig mat. Det var kjempekoselig å overnatte i koia.

Dagen etter tusla vi videre. Samme prosessen som dagen før, med både cacher, tidsbruk og snøforhold.  

Lasse virra rundt med GPS'n og fant cacher... jeg lurer på hvor mye av omgivelsene han fikk med seg? Øya var stort sett festa på den lille skjermen... "Ser du fossen, Lasse?" Eh... foss?!?! Åh...

Turen mellom Inner Bredek og Granneset er litt over 2 km, men den ble nesten 4 km med cachejakt. 3/4 av turen gikk vi i dyp og råtten snø, men siden avstanden vi skulle gå var så kort, gikk det greit. 

På Granneset var det rent og pent, bare å fyre i ovnen og sette seg ned å kose seg med lunsj. 

Ut over ettermiddagen gikk vi rundt i området og plasserte ut noen nye cacher. Fint vår-vær til trosss for all snøen som ennå lå i terrenget.

I mangel på yatzy- blokk og terninger, laget vi selv. Først prøvde vi å lage terninger av t-lys, det gikk ikke. 6-kanta blyanter derimot ble prima! Fabelaktig at Lasse også er kreativ og løsningsorientert 😊

Utpå kvelden laga vi pølsebål ute under den store bjørka. Vi virkelig kan dette med å kose oss på tur. Ei heller på denne overnattingen på gården så jeg noe til spøkelset... men det kan godt være at det er der likevel?!?

Søndag våknet vi til strålende sol. Vi vasket, ryddet og tok inn ved før vi forlot Granneset for denne gang.

Det var tung snø å gå i hele veien til Berglia, derfra og ned gikk det bedre og snømengden minsket. Sola strålte og det var fabelaktig å være ute. Totalt ble den 11 km lange rundturen 1,8 mil... alle gamle cacher i området ble vedlikeholdt, 12 nye lagt ut og koordinater til ytterligere 6 notert. Nå er det bare å glede seg til neste tur oppover i dette fantastiske området.

På loffen i Nord Trøndelag ♧13♧ Hjemreise!

Dag 13. 15 dager siden jeg dro hjemmefra. BMT #1001-land skulle forlates for denne gang.

Jeg var på dette tidspunktet så sliten at jeg knapt klarte tenke.

To uker som slett ikke hadde blitt helt som forventet, siden jeg hadde trodd at jeg kom til å dra på cachejakt alene den første uka. Slik ble det jo ikke og det resulterte selvsagt i at jeg ble fryktelig sliten i hodet... men sånn blir det når jeg har det så gøy! Jeg har ikke vett nok til å si at jeg trenger en dag alene innimellom....

Vi begynte å pakke sammen utpå morran. Lasse tok en god del av utstyret i sin bil. Greit å få hengt opp lavvoen og det har han mulighet til hos seg.

Så dro vi hver vår vei. Jeg og Mira kjørte E6 tilbake, mens han kjørte Rv17. Jeg hadde planlagt å få logga nok cacher til å runde 3900 funn på turen, noe jeg også trodde jeg gjorde, men viste seg å ikke stemme.... 13 funn ble det på hjemveien før jeg slo av GPS'en. Jeg måtte slå den av til slutt, for jeg fikk vondt i hjertet av alle cachene jeg kjørte forbi....

Det var utrolig godt å se "Nordlandsporten" igjen, da vet jeg at det bare er ett par drøye timers kjøring igjen.

Klokka var vel 21 før jeg landet i sofaen hjemme. Bilen hadde gått 5743,1 km siden jeg startet hjemmefra. Geocaching er en kostbar hobby! Fintellingen viste funn av 3896 cacher til sammen og 449 funn på turen. Ikke det helt store antallet på to uker, men mange fine turer og by-caching tar litt mer tid enn trailer.

Jeg kjente at kroppen var mørbanka. Så det ble ikke gjort så mye hjemme den kvelden og ikke dagen etter heller.

Nå er jeg godt i gang med jobb-helg, planlegging av ett par Ranatrasken-turer, overnattingstur til Granneset / Bredek med kjæresten neste helg og forhåpentligvis ny tur til BMT #1001-land helga etter.

Man skal ikke hvile på lauvbærene, heter det seg ;)

På loffen i Nord Trøndelag ♧12♧ Nest siste dag i BMT #1001-land!

Sol enda en dag, kan det bli bedre?

Gårdagens ørret fangst ble frokost. Kjempemoro!

I dag måtte de siste BMT #1001 cachene mellom Skartlandstranda og Gryta logges. Det går ikke an å reise hjem med grønne bokser igjen på kartet langs den veien som jeg hadde kjørt så mange ganger de siste to ukene.

Når vi hadde cachet en stund og var kommet forbi Sjøåsen og tatt av til Løgnin kom det inn to mailer med nypubliserte cacher, bare ett hundretalls meter fra der vi var!

Vi parkerte strategisk og la i vei oppover bakken. Una var selvsagt på elgjakt igjen og vi andre på cachejakt.

Vel fremme ved den første, var det bare å innse at dette kom til å bli særiøs treklatring.... Jeg mota meg opp og begynte, til tross for hysterisk høydeskrekk. Flere ganger på vei opp var det bom stopp og jeg måtte samle alt jeg hadde av mot til å fortsette. Ser dere meg høyt oppi bjørka?

Jeg skalv som ett aspelauv når jeg stod og klamra meg fast med cachen i hånda. Så fikk jeg ikke av lokket! Som jeg plagdes og skalv. Men etter hvert klarte jeg å strekke meg såpass at jeg fikk ut loggen og signerte. Om det er lesbart det som står der med rødt, det skal være usagt, men det røde er i allefall min signatur.... Jeg er særiøst stolt av meg selv, både for klatring opp og ned og signering som FTF på en T 4,5 cache!

Så fortsatte vi til neste nypublisering. Den var på langt nær like høyt oppe i treet, men her tok Lasse ansvar og klatra.... Her var det ingen greiner å trå på, så denne var nok vanskeligere å holde seg fast i.... Nok en FTF kunne konstateres.

Una måtte stå fastbunnet i ett tre, for her var det elg i nærheten. Hun er sterk og kan virkelig dra i båndet når jeger instinktet slår inn.

Vi holdt på en stund til før vi dro tilbake til camp. 39 funn i dag også. Ikke ille det med tanke på hvor tidlig vi avsluttet.

Nok en koselig kveld i camp'en. Mira og Una sov og sov. De var nok rimelig slitne etter snart to uker på cachetur i lavvo.

På loffen i Nord Trøndelag ♧11♧ MEGA event i Steinkjer!

Sola stekte mot lavvoduken når vi våkna i morres også. (Bildet er tatt den første dagen i denne campen og da var det litt yr i luften).

I dag skulle vi kjøre inn til Steinkjer for å delta på MEGA eventet. Men først måtte vi koke kaffe og fikse litt nistemat til denne utflukten.

På veien innover hadde vi planlagt å stoppe og få logga så mange mystery som mulig. Jeg har jo løst alle i Nord Trøndelag i vinter, så jeg hadde selvsagt veldig lyst til å få logga dem.

De par første gikk greit, men så stoppa vi på en som ble veldig festlig for kjæresten.... Når det står "ikke rør" på en bryter på boksen... Ja, da kan du  helt sikker på at det ble "av-og-på-av-og-på" *ler*.

Vi tok oss tid til en liten tur i skogen for å få logga noen. Godt å tusle litt både for to og firbeinte innimellom all kjøringa.

Etter hvert gikk klokka så fort at det ble på tide å dra til eventet. Siden selve eventet varte fra tidlig morgen til langt utpå ettermiddagen, var det ikke så mye folk samla når vi var der, men vi fikk hilsa på både CO for MEGA'en og på mange av geocacherne fra mitt distrikt.

Ett tydelig tegn på vår er dukket opp; hvitveis. Godt å se at landskapet våkner til liv igjen etter vinterdvalen. Snart er det sommer igjen og det kjennes på hele kroppen.

Etter eventet ble det litt mer caching, før vi la veien tilbake til camp. Nok en kveld med pølse-bål utenfor lavvoen, rødvin ognoen kast med fiskestanga som resulterte i 2 små fine ørret.

Siden jeg mista den første, gikk jeg ut i elva (med joggesko) for å få på land denne... Det resulterte (selvsagt) i at jeg ble våt til langt oppå anklene.... noe som i sin tur gjorde at jeg hev av meg jakken og besluttet at jeg skulle bade i elva.... "varmt" og forfriskende smeltevann fra fjellet....

Fantastisk hva jeg finner på.... iskald tuslet jeg tilbake til lavvoen og fikk av meg alle de søkk våte klærne.... Rett i soveposen og sovna tvert.

Lasse tok også noen kast med stanga og dro på land en ørret han også. Litt mindre enn min (heldigvis) *ler*

Vel, sånn kan det gå. Strålende fornøyd med dagens 39 cachefunn, fin-fin ørret og en koselig kveld i camp.

Jeg trengte nok å sove, for jeg var rimelig utslitt....

På loffen i Nord Trøndelag ♧10♧ Ny runde i Steinkjer!

Dag 10 opprant med sol og varme. I dag hadde jeg dårlig samvittighet.... jeg hadde planlagt caching i Steinkjerområdet sammen med Askeladdene, Ladybug og BBuvarp, så Lasse skulle bli igjen i BMT-land sammen med Mira og Una. De to sistnevnte var nok glade for det, noe som ble bekreftet utover dagen når jeg fikk meldinger om at de sov og sov og sov....

Lasse påstod at det gikk helt fint, dette hadde vi avtalt, men likevel....

Etter hvert rista jeg samvittigheten av meg og storkosa meg med geocaching og event. Utpå kvelden ble det valgt sjåfør og resten av oss fikk rødvin og pizza mellom cachene. Selvsagt fikk sjåføren også pizza, men ikke rødvin.

En kompis fra Harstad og dama hans hang seg også med oss en stund. Første gang jeg traff henne, knallkoselig dame, som øyeblikkelig gled inn i "min verden".

Cachesigneringene haglet inn. 39 stykker fikk jeg signert før jeg ble skysset tilbake til campen. Klokka var blitt veldig sent, atter en gang, og jeg tror jeg kom til campen i grevens tid. For der i stupmørke natta stod Una surra fast i trær og buskas utenfor lavvoen. Lasse våkna av at jeg snakka med henne og jeg antar han ble ganske så våken av all skravlinga mi....

På loffen i Nord Trøndelag ♧9♧ Caching i BMT #1001!

Vi våkna tidlig i lavvocampen vår. Klar for en ny dag med geocaching. Sekken ble pakket med mat, stormkjøkken for kaffekoking og så vi kjørte inn i landskapet.

En av de første cachene vi tok var en fin tur opp på en bakketopp. Her hadde vi nydelig utsikt i alle himmelretninger. Så fortsatte vi. Etter 19 cacher var det tid for lunsj, så vi benket oss på trappa til ei brakke og kosa oss i sola.

Som dere ser har jeg laget masse unoter på de to hårballene... Una som aldri har tigget etter mat før jeg kom inn i bildet er blitt nesten like ille som Mira.... kanskje ikke så veldig bra, men sånn har vi det nå....

Etter lunsj tok vi 25 cacher til, før vi snudde og dro tilbake til camp. Underveis traff vi noen andre geocachere fra mitt distrikt, men vi hadde ikke tid til så mye prating, det er jo å finne cacher som er i fokus hos denne dama.

Etter 44 cacher var vi tilbake i leiren, det abslutt tidligste jeg hadde avsluttet på hele turen... men jeg må jo vise litt hensyn til både kjæreste og hårballer. Vi laga bål og stekte pølser, drakk ett par glass rødvin og kosa oss i solnedgangen. Mira lå til varming (grilling) tett inntil bålet, men jeg fant ut at hun bare måtte ligge der. Skummelt at hun ikke er redd flammer i det hele tatt.

På loffen i Nord Trøndelag ♧8♧ Event i Namsos og nok en FTF!

Siden det ble morgen før jeg var i soveposen, ble det langt på dag før vi kvikna til. Mira og Una gjorde ikke tegn til å ville stå opp når jeg gjorde det, men hoppet som vanlig opp i soveposen min.

Jeg laga kaffe og satte meg ute i sola mens jeg så over notatene mine fra dagen og natta før. Veldig fornøyd. Veldig koselig å sitte sånn i stillheten.

Også denne dagen var det mye som skulle skje. Event og geocaching i Namsos. Utpå kvelden skulle Lasse komme og være sammen med oss de siste dagene av turen.

I dag var Una fullstendig uinteressert i å være med ut av lavvoen når vi skulle dra. Hun kom ut, så på meg og gikk inn igjen og krølla seg sammen i soveposen min.... stakkars gullet.... men hun måtte være med.

Så la vi i vei til Event i Namsos. Her viste det seg at det lå en urørt T5 cache og ventet i gjørmehavet. Jeg fikk overtalt BBuvarp til å bli med å prøve å komme oss dit. Jeg hadde ingen mulighet til å ha fjellsko eller støvler på beina (gnagsåret), så jeg kledde av meg ullester og bretta opp buksa og så gikk vi. Ett stykke utpå kom Askeladdene og slo følge. Se for dere dette; to mannfolk i høye støvler med ei barfot meg hånd i hånd.... hvem er tøffest liksom? Gjørma var mildt sagt ekkel, men hva gjør men vel ikke for å signere en papirbit i en liten boks? Vi kom oss frem og fant en høvelig løsning på hvordan vi skulle få tak i cachen, å få den på plass igjen var ikke like enkelt, så det endte med at de løfta meg opp så jeg fikk fiksa det.

Etter "high five" gikk vi strålende fornøyd til eventet. Jeg fikk vaska vekk gjørma, rensa såret og plastra på nytt. Alt vel.

Så var det tid for caching rundt omkring i Namsos. Ekstremt mye latter og internhumor når jeg, Askeladdene og BBuvarp cacha sammen. Jeg lo så mye at jeg hadde vondt i absolutt alle lattermusklene....

Utpå kvelden kom det en fortvilet telefon fra kjæresten. Han var på vei til lavvocampen og bil-gps'en hadde ledet han fullstendig på villspor. Jeg fikk forklart høvelig veien og fortsatte ivrig cachinga.

Klokka ble atter en gang sent før jeg var tilbake i campen. 22 cacher og masse latter rikere. Lasse hadde funnet fram og vi kosa oss med mat vin og noen lite fruktbare kast med fiskestanga. Det var godt å få selskap i skogen. Ikke at jeg vantrives alene, ikke på noen måte, men det er nå koselig å være to (pluss to hårballer).

Jeg var spent på hvordan det skulle gå når han kom til cacheparadis og skulle være med på denne galskapen.... Men en ting skal han ha; han ser nå i alle fall ut som om at han hører på meg når jeg skravler og skravler og skravler om geocaching..... *ler*

På loffen i Nord Trøndelag ♧7♧ Geocaching i Steinkjer og 9 FTF i Malm!

Etter noen timers søvn var det bare å krype ut av soveposen igjen. En ny dag ventet og det var på tide å komme i gang med leting etter nye cacher! I dag skulle turen legges til Steinkjer. Jeg hadde cachepartner også i dag, like entusiastisk som meg, så jeg antok at det kom til å bli supergøy i dag også.

Sola skinte og vi satte kursen mot en cache ved Snåsavatnet som hadde ligget urørt hele vinteren fordi ingen hadde funnet den. Ryktene skulle nå ha det til at en faktisk hadde funnet den og en slik utfordring kunne vi ikke la gå fra oss.

Vel fremme ved der cachen skulle være, gikk BBuvarp mot GZ mens jeg slapp hårballene ut av bilen. Jeg antok dette kom til å ta tid. Den gang ei. Jeg tuslet bort til stedet og så meg rundt. "Her er den!" sa jeg og plukket den frem. Skal jeg anslå 2-3 minutter etter at vi parkerte? Stolt som bare pokker signerte vi!

Så fortsatte cachingen i Steinkjer-området. Litt dårlig planlegging gjorde at vi ikke fikk tatt de vi hadde tenkt. På grunn av gnagsåret gikk jeg i crocks og ullester og da begrenser det seg hvor langt man kan gå.

Rundt midnatt begynte mailer om nye mystery begynte å komme inn. Først 2, så 3, jeg spurte hvor de var, men fikk inntrykk av at de var langt unna. Jeg har jo ikke helt stålkontroll på geografien her i Nord-Trøndelagen. Vi tok ett par cacher til og mail nr 4, 5, 6 og 7 kom inn... "Er det såååååå langt, da?" undret jeg. Nja... mail nr 8 og 9 kom... "HVOR langt?" Svaret jeg fikk var vel egentlig at det ikke var så urovekkende langt likeve.

Jeg henvente meg til BBuvarp og sa; "Du kjører, jeg løser dem underveis!". Hvor man henter overskudd og energi fra når klokka passerer midnatt og man har cacha hele dagen, det aner jeg ikke, men BBuvarp hev seg i gang med kjøringa og jeg med løsningsprosessen. 

Det litt "brainstorming" og prøving og feiling før vi hadde løsninga på dem. Innimellom ville ikke Barth si "Juhuuuu!" i checkeren uansett hva vi prøvde, men til slutt måtte han gi seg. FTF'ene trilla inn i stupmørke natta.

Om det er helt "stuerent" det vi gjorde for å finne den siste, som vi bare ikke klarte å løse, det vet jeg ikke... men gode råd er dyre når vi ikke klarte å få koordinatene til den.

Så vi gjorde som gode etterforskere gjør, litt brainstorming. Hva vet vi om denne cachen? Kan vi finne den uten å vite GZ? Siden vi hadde logget 5 av disse allerede, hadde vi en slags formening om hvordan de var gjemt. Atributtene talte sitt tydelige språk. Avstanden mellom de andre vi hadde logget ga også informasjon.

Ledetrådene vi hadde samla var; det er mer enn 500 meter mellom mysteryene, alle har vært på fine avkjørsler, denne var også merka som barnevennlig, hadde bålplass og flott utsikt. Med dette i bakhodet stoppet vi på egna steder og gikk ut og så oss omkring. Ingenting på de to første stoppene og vi diskuterte litt om det var galskap å drive å lete helt random etter en cache vi ikke hadde koordinater til, altså, nå hadde vi vært på cachetur hele dagen, kvelden og natta var blitt lys igjen.

Vi beslutta å prøve ett sted til, tusla ut av bilen i hver vår retning og hva er det mitt øye beskuer?!?!?!  FANT DEN!!!! Jubelen stod i taket... eh... himmelen!

Veldig fornøyde med oss selv for FTF på alle de nye mysteryene innså vi at klokka var blitt tidlig morgen og det var på tide å komme seg i retur.

Klokka 07 ble BBuvarp satt av hjemme før jeg og de firbeinte hårballene fortsatte opp til lavvocampen i BMT-land. Klokka var vel nærmere 08 før jeg slokna i soveposen. Jeg hadde hatt en knallmorro cachedag med funn av flere D5, 9 FTF og mange, mange andre festlige cacher.

PS! Bildene av logger og cachegjemmesteder er ikke henta fra dagens cacherunde, men bildet av fjorden er fra i natt.

På loffen i Nord Trøndelag ♧6♧ Sol, tur og gnagsår!

Nok en nydelig solrik dag opprant i BMT #1001-land. Jeg våknet av sola som stekte på lavvoduken og stod opp og laga kaffe mens jeg begynte å planlegge dagens utflukt. Mira og Una hoppa øyeblikkelig opp i feltsenga og soveposen min og sovna igjen.

Vi storkosa oss i den nye campen, med nydelig utsikt over Storvatnet. 

Jeg gjorde mitt aller beste for å behandle gnagsåret mitt, mens jeg hadde kontakt med en av de lokale geocacherne som gjerne ble med på tur i dag også. Vi valgte å starte med en tur opp til Barstadammen, en 7 cachers trail langs ei fin sti.

Gnagsåret bekymra meg, men jeg antok at det skulle duge med fjellskoene. Søren som jeg angra på at jeg hadde gått i noen ørlite for små goretex-sko for ett par dager siden, det såret var vondt skal jeg si dere...

Utpå dagen dro vi fra campen. Una noe motvillig til å bli med, sikkert en smule trøtt og sliten av å være med på geocaching.

Vi kjørte til startpunktet og begynte å gå mot Barstadammen (Namsosområdet) og jeg innså fort at dette kom til å bli en smertefull tur, så etter en km eller så tok jeg av meg skoen på høyre fot og gikk i bare sokken videre. Da gikk det så mye bedre. Oppe ved dammen var det utrolig fint, alle 7 cachene ble funnet og vi var strålende fornøyd.

Tiden gikk fort og vi avtalte å møte en av de andre geocacherne fra mitt distrikt og kjørte inn til Namsos og plukket han opp. Det var blitt mørkt og tiden for bycaching var perfekt.

Vi dro rundt og fikk logget en del mysteryer som ble løst i vinter. Latteren satt løst og vi hadde det kjempegøy. Ett sted kom en securitasvakt gående mot oss... jeg ropte bare Geocaching til han, hvorpå han lo og snudde. En del av cachene var kompliserte og tidkrevende å få opp, så det var kjekt at vi var 3 som prøvde å finne ut av det. Åh så stolte vi var av oss selv når vi fikk det til. Alle cachene vi prøvde på ble funnet, ikke dårlig bare det!

Jeg var tilbake i campen ved 3-4 tiden på natta, 27 cacher og masse gøy rikere. En nydelig dag var over og jeg stupte i soveposen og Mira og Una krølla seg sammen i Mira sin sovepose, Mira la seg som vanlig helt inntill Una. Stakkars Una, hun må nå bli lei innimellom, men Mira koser seg veldig.

Ny oppdatering fra mine dager i BMT #1001-land følger snart :)

På loffen i Nord Trøndelag ♧5♧ Geocaching i sola!

Gilten, 13° og sol 1. mai 2016

Vi våknet til strålende sol. Fremdeles litt vind, men lavvoen stod godt.

Sekken ble pakket, for i dag var planen å dra til Gilten og tusle mot Hestangen. Hestangen er ei av Statskog sine tømmerkoier.

Vi kom oss ikke så langt. Når vi nådde Gilten ble vi stoppet av snø på veien. Dermed valgte vi å bare gå ett lite stykke innover, snu og ta bilen og bedrive drive-inn caching ned til Rørvatnet.

Det er nok ennå litt for tidlig på året for caching i dette området på grunn av snøen som ligger på mange av veiene, men det er da mer en nok cacher i snøfrie områder.

Rørvatnet er et nydelig sted! Her tok vi lunsj med pølsebål og nylaga kaffe. Mira og Una fikk også pølse, Una spiser dem pent og sivilisert, Mira derimot; pølsemonster....

Etter lunsj gikk vi ett stykke videre innover mot vatnet; Storiglin. Vi kom ikke helt dit, av en eller annen grunn tok vi ikke med vann.... og da måtte vi bare snu etter 2,5 km... dumt, men de siste 5-6 cachene der får ligge til en annen gang.

Så fant jeg ut at jeg skulle flytte leiren. Sola skinte og det var nesten ikke vindpust.

Kjempesliten etter lang dag med caching og flytting av camp kunne vi omsider ta kveld med denne utsikten.

Cache nr. 3640 ble siste signering i dag :)