fredag 17. juli 2015

Lomsdal-Visten; tredje turdag, turen avbrytes!

Mira tørker seg i sola.
På trappa og verandaen på fjellgården Sannan ved Lakselvvatnet dukket sola opp. Både Mira og utstyret som lå rundt over alt tørket og livet var bare fantastisk. Sol gjør godt innimellom, selv om jeg ikke bryr meg om hva slags vær det er når jeg er på tur. (Håper eierne av gården ikke får sjokk hvis de ser hvordan det så ut der noen timer denne dagen....)

Jeg hadde bestemt meg for å ta meg ned til Aursletta og dra ut av fjorden for å få Mira til dyrlegen. Det er ikke en god følelse å avbryte en tur jeg hadde gledet meg så lenge til, men hundens ve og vel kommer først. Landskapet stikker ikke av, håper jeg, så det blir nok mange flere muligheter til å dra på tur her.

Jeg tok meg den frihet å tørke utstyret...
Det hadde vært en veldig fin tur så langt, til tross for mange små utfordringer med terrenget og at Mira ikke hadde vært skikkelig tørr siden torsdag. Her i solveggen lå hun på rygg og fikk tørka krøllene sine.

Etter hvert ble utstyret pakket sammen og stuet inn i naustet nede ved Lakselvvatnet. Bare det aller mest nødvendige ble tatt med i det avtakbare lokket til ryggsekken. Så tuslet vi i vei.

Den første utfordringen var å gå over Lakselva. Elva var ikke så veldig stri, men stri nok og vanskelig å passere. Men vi slapp å gjøre det. To trivelige karer stod å fiska nede ved vannkanten og jeg ble tilbudt skyss slik at jeg slapp elvepasseringen. Selv om jeg ikke vil være til bry for noen, tok jeg tilbudet med stor glede.

På vei ned langs straumen mot Aursletta.
Jeg og Mira ble satt i land og tusla nedover mot Aursletta. Det var blitt kveld, men sola varma godt. Stien er rundt 5 km lang, en del opp og ned, og noen steder også bare planker som er festet til bratte fjellsider. Det gikk fint, men jeg hadde dårlig samvittighet for hårballen som ikke hadde det så bra.

Vel fremme på Aursletta fikk vi kontakt med sivilisasjonen. Det ble avtalt henting dagen etter, slik at vi kunne komme oss hjem og til dyrlegen.

Det er vanskelig å si helt sikkert hva som var galt med henne, men sannsynligvis en senebetennelse i venstre bakfot, ev. en forstrekt muskel. Hun fikk medisin som hun skulle ta i 8 dager. Mye massasje, kos og klipping av pels, så var det bare å pakke på nytt og dra på tur igjen.

2 kommentarer:

  1. Godt at dere kom dere til dyrlegen med henne. Det er vondt når dyra har det vondt, og hvis ikke alle har en god tur, så har ingen en god tur. God bedring til Mira!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det gnagde på meg hele turen hvordan hun slet. Det er klart at for henne er dette terrenget tøft. Hun har jo nesten ikke gått på denne måten før. Når hun i tillegg var litt pjusk før vi gikk, så var det nok en feilvurdering å ikke la henne være igjen hos kjæresten og heller låne hans hund på tur... egoismen gjorde at jeg absolutt ville ha Mira med. Neste gang skal jeg lytte til andres vurderinger og ikke bare tenke på meg selv.

      Likevel; hun fikk medisin i 8 dager og er krute god igjen nå :) Hun var egentlig krute god allerede 2 dager etter første dose, så de påfølgende turdagene hadde vi det supert og hun gikk selv overalt. Ikke over bekker og ikke ned fra meterhøye fjellhyller. Der ble hun "tvangshjulpet" :)

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!