Tur til Reinfjellet!

Da jeg stod opp i dag og så ut av vinduene tenkte jeg at dagens tur fikk utgå. Tåka lå tett og det fristet slett ikke å dra opp i fjellet i ukjent terreng. Etter en times tid så jeg blå himmel over skyene og jeg ombestemte meg.

Med ryggsekk, GPS, kamera, matpakke og te satte jeg meg i bilen og kjørte mot Raudvatnet. Etter å ha satt fra meg bilen på et høvelig sted, tok jeg sekken på ryggen, fisket frem gåstavene og la i vei oppover mot Reinfjellet.

Til tross for overskyet vær, var fargene rundt meg helt upåklagelige. Grønt, rødt, orange, gult i alle slags nyanser. Stien var tydelig og veltrødd, men innimellom delte den seg i alle mulige rettninger og da var GPS'en veldig grei å ha.



Det var mye flott å se hele veien, men det ble ingen storstilte blinkskudd i dag. Jeg sliter ennå en del med å få til helt 100% knallgode bilder med "store-Nikon", men jeg jobber med saken!

Jeg trodde turen skulle være 120 høydemeter rett oppover, men det var den ikke. Stien gikk slakt oppover i helt feil rettning, forbi flere hytter og små tjønner. Så snudde den sånn høvelig i rett rettning, og jeg følte meg litt mer trygg på at jeg var på rett vei!

Det var varder i alle rettninger. Noen som denne, andre av det vanlige slaget, bygget av steiner - høyere og høyere for hver turgåer som har vært på stedet.

Fra Reinfjellet så jeg både mot Mo i Rana, Skonseng, flystripa på Røssvoll, Raudvatnet, Raudvfjellet, Hellerfjellet, Stangfjellet og flere av de andre fjellene jeg burde vært på!

Turen som burde tatt 30-40 minutter, tok nesten en time. Jeg måtte stoppe og ta bilder hele tiden, disse vakre fargene måtte festes til minnebrikken slik at jeg kan titte på dem når vinteren føles som om den aldri skal ta slutt!

Nå kan dere kanskje tro at dette bildet er opp-ned, men det er det ikke. Det er gress og himmel som speiler seg i vannet. Det var helt vindstille, ergo var vannet som et speil på alle tjønnene.

Jeg har en tendens til å bruke mange ord når jeg skriver blogginnlegg, men med så mange flotte motiver som møtte meg i fjellet i dag, er det vel bare å la bildene tale sitt tydelige språk!

Siden det er en helt vanlig onsdag i dag, var det ikke mye folk i fjellet. En enslig jeger så jeg lengre nede i lia, i tillegg til en flyvende jeger oppe i lufta!

Tenk at om en måneds tid er alt dette vakre forsvunnet! Ett år til neste gang vi får se det.

På veien ned fra fjellet ble jeg oppmerksom på et fenomen jeg har hatt oppe til debatt her på bloggen for en stund siden; Er å heise det norske flagg på hytta negativt? For her er et tydelig bevis på stolte norske hytteeiere; ingen hjemme på hytta, men vimpelen er oppe! Koselig!

Blåbærlynget i høstfarger, med nydelige blåbær var et flott skue i dag!

Jeg avsluttet dagens tur med å logge en cache ved Raudvatnet. Det var bare helt utrolig hvor stille vannet lå, noe som ga mulighet til å fange helt klare speilbilder.

Jeg takker for turen og legger meg i planleggingsgropa for neste tur!