På søndag tok jeg en tur, eller rettere sagt en rute, jeg aldri før hadde gått. Jeg startet ved Karvebakken (154 moh) og gikk mot Svarttjønna. Et stykke opp i lia fant jeg koden til min andre registrering i Polarsirkeltrimmen. Turen videre gikk oppover og oppover gjennom fint skogsterreng på en god sti.
Det var flere utsiktspunkter underveis, men så var det denne tåken da, så utsikten ble bare et tykt hvitt teppe!
Jeg møtte noe snodig på vei opp, rett ved stien hadde noen forlatt en gammel komfyr, av det vedfyrte slaget. Jeg ble stående midt i bakken og lure på om den var på vei opp eller ned, og hvorfor noen i det hele tatt ville dratt den opp hit, midt i den bratte bakken!
Hvis dere ser litt nøye etter, kan dere kanskje skimte hvor bratt det var her. På veien videre undret jeg mer og mer på denne ovnen, for jeg så ingen hytter eller andre byggverk som kunne ha nytte av den!
Blytunge er vel en mild betegnelse på vekten til disse ovnene....
Det var fint ved Svarttjønna. Her fikk jeg logget en cache, før jeg tuslet videre. Fra dette punktet måtte jeg gå på GPS'en videre mot Risfjellet. Det var ingen sti videre dit, i allefall ikke som jeg fant. Likevel var det rimelig greit å gå oppover skogen og myrene. Jeg fant også noen store fine kantareller, gode råd var dyre, for jeg hadde ingenting å plukke dem i. Men i sekken fant jeg noen poser, og ved å legge litt papir nederst og stikke noen huller i plasten, gikk det fint å få dem med hjem!
Det var fint selv om tåka lå tykk, nesten trollsk stemning. Trollskogen!
Etter hvert som jeg kom oppover fjellet lettet tåka en del, og det flotte landskapet åpenbarte seg. Selv om høsten er kommet langt er fargene fremdeles flotte. Turen var lang, men likevel fin.
Målet med turen var Risfjellet. På toppen her finnes det som jeg pleier omtale som en "Russisk romstasjon". En stor mast med en fastmontert flyvende tallerken og en telefonkiosk uten telefon...
Her er et av Ranatraskenklippepunktene plassert. 510 moh.
Etter å ha klippet kortet ble det en rask matpause før jeg tuslet videre mot Loftfjellet og Loftfjellveien.
Flere snodigheter dukket opp underveis, noen hadde gått en såle av skoen sin... Det kunne ikke være veldig behagelig for vedkommende å gå ned fra fjellet igjen!
Utsikten var bare vakker fra romstasjonen. Det ble en flott tur, med funn av både kantarell, Polarsirkeltrimkode, cache og klipp av Ranatraskenkort!
Takk for turen!
Det så herlig ut! Nydelige farger og bilder! Men den ovnen?? Merkelig.
SvarSlettJa, den ovnen pusler meg også! Hvem i all verden bærer en sånn ovn opp mot fjellet? Jeg tror de veier rundt 100 kg... Er det noen som prøver på den store styrkeprøven? Eller noen som har veldig stort behov for å bake seg boller eller steke bacon oppe på fjellet? Hvem vet?!?! Siden det ikke var noe mose eller gammelt lauv på eller inni den fikk jeg inntrykk av at den ikke hadde stått der veldig lenge... Ja, rett og slett merkelig!
SvarSlett