Tur langs Rv17 - Kystriksveien!

Helga ble en storslått tur langs Kystriksveien med masse flott høstnatur. Jeg starta grytidlig på lørdag morgen og kjørte til Kilboghavn, derfra var det et par ferjer før jeg kunne begynne å cache meg nordover mot Bodø.

Hele lørdagen var det regn, regn, regn og mere regn. De fleste og beste bildene ble derfor tatt på søndag, da været var betydelig bedre. Uansett cacha jeg meg nordover og så den ene perlen etter den andre. Siden veien er stappfull av cacher, hoppet jeg over noen - rett og slett for å få litt fremdrift på turen - og faktisk nå Bodø før det ble kveld. Det var bare 2 cacher som var helt absolutte; "Novika Cave # 2" og "Gjælentunet", men det ble mange, mange flere.

Jeg valgte å hoppe over "Gjælentunet" på vei nordover og tok den heller på søndag morgen. Det var lurt, for sola skinte på søndag og stedet var bare vakkert! Helt nede i sjøkanten lå DNT-hytta; Gjælentunet. Tunet består av flere hytter, men her nede lå den ene av dem og cachen!

Når jeg forlot sjøen oppdaget vi denne karen. En trestamme som så ut som en rein, utrolig hva naturen får til.

Videre kjørte jeg over Beiarfjellet, for å kjøre E6 sørover igjen. Intet dårlig valg, for også her var det et vanvittig fargesprakende landskap.

Det ble hadde flere stopp underveis, blandt annet i dette skogholtet - et sted vi aldri ville sett hadde det ikke vært for geocaching.

Her inne i skogen kom jeg over en utskåret trestamme som egentlig så rimelig skummel ut. Jeg fikk øyeblikkelig assosiasjoner til Halloween, men sånn var det jo ikke.

Junkerdalsura naturreservat er ett sted hvor det finnes en del planter som ikke finnes noen steder ellers i landet, blandt annet noen spesielle orkidéer. Jeg bestemte meg raskt for at jeg skulle tilbake hit og gå opp i reservatet, men ikke før til sommeren, sånn at jeg får sett disse plantene.

Omgivelsene her i Saltdalen er blant de vakreste jeg vet om; furuskog med lav vegetasjon. Det grønne slipper aldri helt taket, selv om skogsbunnen blir dekket av snø. Heldigvis var det ikke blitt snø ennå, men vi nærmer oss den hvite årstiden med stormskritt...

Innimellom er ikke utfordringen å finne geocachen, men heller å få den åpen. Så her sitter jeg da, med en slik i hendene. En boks som ser ut som om den er umulig å åpne. Sørgelig nok hadde noen ødelagt litt av denne, men likevel var det ikke så enkelt å forstå hvordan man skulle få loggen ut av den... Men etter en stund kunne jeg signere "7/10-12 TeamSkoglund" i loggboka! :)

For å finne den nest siste cachen jeg fant på turen, en som lå nesten øverst på Saltfjellet, måtte jeg over en av de "farlige norske hengebroene"... Nå er jeg ikke engang en ørliten smule redd for å gå over disse lengre, så jeg la i vei over broen med elva "brølende" under meg.

På dette tidspunktet var det blitt ganske mørkt, men landskapet var bare helt fantastisk likevel. En gang skal jeg gå Norge På Tvers her over Saltfjellet. Fra Mjølkbekken i Sverige, via Virvatnet, Saltfjellet (Saltfjellstua) og ned mot Saltstraumen og Gjælentunet... En gang... i fremtiden... håper jeg!

Så var helga over. 45 cacher var logget og jeg kunne slitn, men fornøyde dumpe ned i sofaen HJEMME!!!