Tur til Marmorslottet og Glomdalsvatnet!

I går var det tid for tur igjen. Marmorslottet og Glomdalsvatnet var planen. Yr.no meldte overskya oppholdsvær frem til kl tre og det stemte. Klokka tre fikk vi fem minutter med regn, så ble det fint igjen! Man kan stole på Yr.no!!!

Turen til Marmorslottet er ikke lang, på parkeringsplassen stod det en bil til - og disse menneskene traff vi da vi var på vei ned og de på vei opp fra elva. Siden det var så lite vann i elva, faktisk mindre enn jeg noen gang har sett, var det faktisk ganske stille og vi kunne tusle rundt og se på marmorformasjonene uten å være redd for å havne i elva.

Marmorvingen henger ennå så vidt fast og er fantastisk flott. Men vi la merke til at en av de andre store "vingene" hadde fallt ned siden i fjor. Hele Marmorslottet er et kunstverk i stadig endring. Fabelaktig!

Etter en liten fotoseanse, skulle turfølget mitt logge en cache der nede. Med terningkast 4 i terreng fikk vi litt særiøs skummel klattring i fjellskråninga før vi nådde cachen... Men siden man ikke kan gi opp en cache pga høyde- eller vannskrekk, så var det bare å bite tenna sammen og prøve - ikke gi opp - og selvsagt klarte vi det. Cachen ble logget og vi fikk tatt noen flotte bilder til!

Og så la jeg plutselig merke til dette fenomenet; ser dere hjertet som åpenbarer seg nede i hullet i forkant? Jeg har aldri lagt merke til det før. Kanskje er det en av de nye formasjonene? Koselig var det i allefall å finne et hjerte der.

Så la vi ferden videre mot Glomdalsvatnet. Naturen hadde ennå ikke kvittet seg med høstfargene, så det virkelig spraket av farger rundt oss.

Stien innover dalen var tydelig, tørr og fin å følge - og til tross for at vi skravla noe skrekkelig, så gikk turen veldig fort. På nytt traff vi de andre turgåerne. Vi hadde tydeligvis overtalt dem til en tur til Glomdalsvatnet også. Det virket de til å være veldig fornøyde med, for øya deres gnistra mens de fortalte at de syntes landskapet var så vakkert - og det er det!

Vel fremme ved Glomdalsvatnet, fisket Ruben frem neste cache (min) og fikk logget den mens jeg ordnet til et pølsebål. Etter at han (snill som han er) hadde laget pølsepinner, så stekte vi pølser, drakk kakao og skravla ennå mer. Fantastisk at jeg har stemme igjen i dag! ;)

Vi fikk klippet Ranatraskenkortene våre - og tellet over antall klipp. Jeg leder (GLIS) med 13, mens han hadde (BARE) 12!!!  he, he...  ;)

Joda, her tar man bilde av de som tar bilde!  ;)  

Siden det er en cache til her inne, tuslet vi bort til den før vi dro. Stor uttelling for min turkamerat i dag; 4 cacher og ett Ranatraskenklipp! :)

På veien tilbake fant vi til og med noen fine kantarell. Jeg ble litt forbauset, for jeg var sikker på at soppen var tatt av frosten nå, men tydeligvis ikke her inne. De var kjempefine! Vi ga oss ikke tid til å lete, siden klokka fullstendig løp fra oss, men jeg plukket de 5 som var ved stien.

Etter seks timer på tur, uten mobildekning - en time etter at vi burde varslet fra at vi var i god behold - var vi tilbake i bilen. Jeg hørte på Harald at han hadde vært bekymret, når jeg omsider fikk kontakt. Årsak; vi hadde gått gjennom bjørneland - og vi syntes egentlig det var litt sørgelig at vi ikke traff på bamsen for å bruke han som fotomodell!!!  ;)      (Eller ikke....)

Kjempekjekk tur med supert turfølge!
Egentlig litt uvant for meg å ha turfølge på en helt vanlig formiddag... alle er jo vanligvis på jobb da... men det var veldig, veldig koselig! :)