La meg starte med utedoen.
Ennå finnes det mange hytter rundt om i landskapet som har denne lille instalasjonen et stykke fra hytta. Et majestetisk avtrede. Jo, de ordene passer bra. For av en eller annen merkelig grunn plasserer vi bilder og utklipp av diverse royaliteter på veggene der inne. Kongen, dronningen, begge sammen eller hele kongefamilien samlet. Ikke bare noske kongelige, vi pryder gjerne veggene med svenske eller engelske royaliteter også. Hvorfor det er sånn, kan jeg undre meg rosa på, uten å finne noen logisk forklaring. Kan tenkes en treg mage får det bedre av at man fester blikket på Dronning Sonjas smilende ansikt, mens hun er inntullet i masse lyseblå tryll? Kanskje fungerer det bedre enn både fiber og sviskesaft? Hva vet jeg?
Joda, den er et synlig bevis på at vi har vært på hytta ofte over mange år. Sirlig nedfelt er alle de hyggelige turene, all peiskosen, all roen og alle de smilende gjestene våre. Alle de fantastiske morgenstundene ved frokostbordet. Men forteller nå hytteboka hele sannheten? Når du sitter en kald vinterkveld og blar tilbake, mimrer og leser om multebærturen for et par år siden. Joda, en flott tur med masse gode gule bær. Så sannt, så sannt, men når du tenker tilbake så husker du også at ungene var leie og grinete fra første stund. Det var millioner av mygg, knott og annen fanskap. Du erindrer også at skoene var så søkk våte at det surklet og smattet for hvert skritt. Du leser om den hyggelige fisketuren. Joda, den var hyggelig nok, men du vet også at du var tilbake på hytta uten fisk, og søkk våt på grunn av det uventete regnet. Du blar videre og finner påsken, da var onkel Jens på besøk med kone og 2 barn. Hygge, hygge, hygge. Vel, det hytteboka ikke forteller er at onkel Jens ble uanstendig beruset og var ufyselig mot kona. Hytteboka sier heller ingenting om de to ufyselige ungene som raserte og ødela alt de kom over. Helt uten at det hadde en eneste konsekvens, siden foreldrene anså det meste raserte som "gammalt skrot". Joda, hyggelig med besøk. Men hvorfor forteller ikke hytteboka hele sannheten?
Helg etter helg, ferie etter ferie, narrer vi oss selv og våre omgivelser at vi drar på hytta for å slappe av, senke skuldrene og finne roen. Men er det nå helt sånn? Når vi tenker etter, kan vi da skryte av denne virkeligheten? Er det ikke sånn at vi til hver hyttetur har med oss ett eller annet som skal installeres eller monteres? Er det ikke alltid noe som skulle vært reparert eller bygget på? For ikke snakke om alt som skulle vært malt? Ja, og da er vi ikke kommet inn på alt som skulle vært gjort. Hele sommeren gnager vi på veden som skulle vært kappet og klyvd før vinteren. Stablet i lett tilgjengelige stabler i vedskjulet. Hele høsten må brukes til å sanke av skogens frukter; multer, blåbær og sopp. Så kommer vinteren og vi innser at vi må planlegge alle tingene som bare må ordnes til våren. I tillegg er dette tiden for småreperasjonene innvendig i hytta. Ja, for som det er nå kan det jo bare ikke være til evig tid! Men dette anser vi for å være avslapping og ro.
Hytta skal klargjøres for avreise. Avreisedagen kan man ikke fyre opp i ovnen, da denne skal tømmes for aske, slik at den er ren og pen til neste gang man kommer. Aller helst skal det stables inn ny ved også, slik at det bare er å tenne en fyrstikk når man ankommer. I tillegg skal alle matter bankes, gulv skal vaskes, senger skal res, det skal pyntes og dekoreres, det skal gjøres hyggelig å komme neste gang. Hytta skal forlates som et utstillingslokale, den skal kunne passere en militær inspeksjon. Dette til tross for at det er vår hytte, ergo også oss som kommer neste gang. Hvorfor vi mener at det er livsviktig at noen som eventuelt skal titte gjennom vinduet må se en plettfri hytte, vet jeg ikke, det bare er sånn. En uskreven lov. Vi er lovlydige mennesker.
Hyttelivet er forundelige greier, og tross alt; det mest hyggelige og avslappende som finnes!
Vi nyter det, ikke sannt? ;)
(bilder fra googlesøk...)
Du får det sagt. Tror ikke alle kjenner presset så sterkt. Vi tenker vel noen slike tanker av og til, men tar det lettere enn heime. Så heter da også hytta vår "Den himmelske freds plass". Kari
SvarSlettHe, he... det var nå litt vel overdrevet og fantasifult. Ikke har vi utedo, ikke har vi hatt onkler og tanter med barn på besøk... egentlig stemmer ingenting... bortsett fra det med å forlate ryddig og ren hytte... er tross alt hyggeligere å komme tilbake da!
SvarSlett"Den himmelske freds plass" høres veldig forlokkende ut!!!