En fantastisk tur fra Kallvatnet til Kvitsteindalstunet!!!

Jeg har vært på den ene fantastiske turen etter den andre den siste tiden, til stadighet har en tur havnet på toppen av "Beste-turen-ever"-lista. Nå er det en ny fjellvandring som topper lista;

Kvitsteindalstunet...

Vi hadde fulgt nøye med på værmeldinga i flere dager, det meldte mye vind i fjellet, mandag kveld var siste varsel at det skulle være liten kuling og motvind, innover fra Kallvatnet til Kvitsteindalstunet. Og at det i perioder skulle være kuling.

Men vi bestemte oss for å kjøre opp og se forholdene an. Var vinden for ille skulle vi utsette turen, men når vi gikk ut av bilen så var forholdene greie, så vi la i vei. 11-12 kg på ryggen, opp på fjellet bar det - og vinden dukket opp - slik yr.no hadde lovet!

Vi skulle følge den røde T-merkinga de drøye 1,2 milene innover fjellheimen, men siden begge er geocachere har vi en innebygd skepsis til stier... til og med turistforeningens røde T'er, stier og skilter.... hmmm... Så vi brøt av fra den godt merka løypa og stolte mye mer på stien som var merket av på kartet på GPS'en...

På grunn av vinden tror jeg valget vi gjorde var lurt, for stien som var merket av på GPS'en gikk langs den gamle T'merkinga, litt nedenfor fjelltoppene, så det ble litt ly for vinden. Jeg slet litt med å holde meg oppreist i kastene, men det gikk veldig bra likevel. Landskapet var ren magi! Utsikten helt fantastisk hele veien. Jeg stoppet til stadighet opp og bare så utover landskapet og følte på at; "DETTE er livet!!!"

Litt over halvveis møttes den gamle og nye T'merkinga, sånn at vi fulgte den. Vi ble etter hvert veldig glade i de røde T'ene, flinke til å passe på dem og følge dem... dermed kom vi frem til Kvitsteindalstunet - etter en 5 timers tur. Jeg var mer død enn levende på det tidspunktet. Det var blytungt å gå med så tung sekk i motvind over fjellet, men som vanlig var jeg veldig stolt av å ha klart det!

Hvorfor Kvitsteindalstunet ble ett turmål nå? Jo, Ranatrasken, selvsagt! Klipp nr. 16 var ett faktum! :)

Vi var fremme ved 16-tia, låste oss inn i sikringshytta, henta vann og fyra i ovnen og spiste litt mat før vi spilte død på sofaen i noen timer. Det er helt underlig å være så vanvittig sliten og så ubeskrivelig lykkelig på samme tid!

Utover kvelden økte vinden betydelig på, men det var godt og varmt inne i hytta, månelys ute og vi hadde det kjempetrivelig! ;)

Det ble langt utpå formiddagen før vi startet på hjemturen. Det hastet ikke å dra fra paradis. Innimellom titta sola frem. Vi hadde vel ikke lyst til å forlate stedet, noen av oss, men man må jo i retur! En ting ble vi enige om; neste år skal ruta; Virvasshytta - Kvitsteindalstunet - Sauvasshytta - Umbukta, gjennomføres! Dette landskapet er utrolig vakkert!

Tilbaketuren ble betydelig lettere, mindre vind og vi hadde den stort sett i ryggen. Den nye T'merkinga fulgte vi ett godt stykke forbi der vi møtte den dagen før, så brøt vi av og gikk ned til den gamle merkinga, som vi fulgte de siste km. Vi skulle logge to cacher på vei ned fra fjellet til bilen og den ene lå langs den gamle T'merkinga.

Cachene ble funnet, turen var gjennomført - og jeg kan love dere at det var to meget slitne, men også veldig lykkelige mennesker som satte seg inn i bilen og kjørte mot byen igjen!

Vi brukte omtrent 5 timer på returen også, inkl. caching og flere fotostopp. Totalt ble turen i overkant av 2,5 mil - i vakkert fjellterreng.

En tur som dette er det ikke mulig å beskrive, jeg kan bare prøve å fortelle...

Takk for oppmerksomheten!
Nå skal jeg gjøre meg klar til å gå til Glomdalsvatnet! ;)