Turfølget mitt viste hvor stien gikk, så denne gangen gikk vi opp slik at vi traff den... Noe som var veldig lurt, for det var vesentlig enklere å følge den enn å bare gå i rett linje opp på fjellet, slik jeg gjorde forrige gang jeg var her.
Oppe på toppen var det kanskje 50-70 meter sikt, tåke og vind. Derfor ble bare en kort stopp for fotografering og Ranatraskenklipp før vi fant ly litt nedenfor toppen. Årets 12. klipp!
Vi prata og kosa oss hele turen. Så til tross for at været ikke var det aller beste kosa jeg meg masse. Dette er absolutt en tur som frister til gjentagelse, spesielt nå som jeg vet hvor stien går! Og kanskje får jeg med meg turfølget på en annen topptur senere en gang?!?!
Lever ikke jeg et fantastisk liv?!?!
At jeg har så mye tid og mulighet til å oppleve alt dette?!?!
Jeg føler virkelig at jeg lever et fantastisk liv i mulighetenes verden!!!
Håper dere alle sammen får en flott helg og at i allefall noen av dere kommer dere ut for å nyte høsten i naturen! ;)
Det ER fantastisk- og det beste av alt at du vet å sette pris på det!!!
SvarSlettAltfor mange tar ting for å være selvfølgelig, fokuserer på ergrelser og skyver det hverdagsmagiske bort. Synd for dem!! Nyt livet ;o)
Jeg kan love deg at jeg nyter livet!
SlettHar vært på få turer alene den siste måneden, men siden jeg har flere som vil være med meg på tur, er det fabelaktig å kunne dele magien - den blir på mange måter større da! :)
Jeg synes også virkelig synd i alle dem som sitter hjemme i sofaen og fokuserer på alt det negative. Livet kan jo med enkle grep inneholde så vanvittig mye flott! :)