Tur over Risfjellet!

I går lå tåka godt over Risfjellet, men likevel fant vi ut at vi skulle gjøre ett forsøk på å gå opp. Greit å få testet GPS'ene i tåke når landskapet er kjent. Men når vi startet kl 16 lettet tåka og turen opp på fjellet ga oss mer og mer fantastisk utsikt etter hvert som vi kom høyere og høyere.

Denne gangen fulgte vi ei rute som jeg ikke har gått før. Vi parkerte turfølgets bil ved startpunkt og startet opp en skogsbilvei fra Hauan. Denne fulgte vi helt opp, nesten til toppen av fjellet.
Fra toppen kunne vi se Okstindbreen i den ene retningen og Svartisen i motsatt retning. Orange høstfarger overalt.

Ranatraskenkortet ble klippet, nr 19 i år, på fjellets høyeste punkt. (Kjersti; "outfit-of-the-day" bilde til deg...) Herfra var det 5-600 meter til første cache på programmet. Så vi la i vei dit. Etter funnet kunne vi av klokka se at vi måtte være på neste cache senest en time senere. I luftlinje var det 1,7 km - og siden jeg hadde gått denne strekningen før, viste jeg at terrenget var litt tøft i enkelte partier (altså opp og ned, opp og ned). Her var det ingen sti å følge....

50 meter fra neste cache ble det fjellklatring. Skrekk og gru. Turfølget mitt klatret opp lett som bare det, men jeg slet voldsomt. Høydeskrekken min er slett ikke under kontroll ennå. Men med litt snørr og tårer er det utrolig hva jeg klarer!!! :)

Mørket var kommet, så når vi hadde funnet cachen på Kvitbergan, måtte vi bare peile oss inn på masta øverst i Selforslia, slik at vi traff veien. Nå var lommelyktene eneste mulighet for å ha fremdrift i turen. Gjennom skog og kratt og over myrer bar det. Så var veien der. Før vi kunne følge veien ned, måtte vi litt opp, slik at turfølget mitt kunne logge den øverste cachen i lia.

Derfra var det bare å cache seg nedover lia. Den ene loggen etter den andre ble signert, men nedover her var det bare en jeg ikke hadde funnet tidligere. På stedet hvor denne cachen ble funnet, er det fantastisk utsikt over byen. Bildet blir mørkere enn det i virkeligheten var, men alle lysene vises godt. Skydekket lettet og vi fikk måneskinn. Siden månen er ganske stor nå, ble det godt nok lys til at lommelyktene var unødvendig. Når vi gikk det siste partiet begynte stjernene å komme frem på himmelen - og vi så to stjerneskudd!!! Fantastisk!!!

Etter 1,6 mil - 501 høydemeter stigning - 5 timer og 40 minutter bevegelsestid - 1 time og 20 minutters stopptid, var vi nede ved min bil. Klokka var blitt 23 og nå måtte vi kjøre opp til Røssvoll for å hente den andre bilen.

Det ble nok en fantastisk fjelltur. Utrolig nok var vi ikke veldig slitne, bare glade for å ha tilbragt nok en lørdagskveld i den fantastiske fjellheimen!

I dag venter en ny fjelltur, sammen med to kompiser; jeg gleder meg!!! :)
(Klikk på bildene, så blir de større...)