Ranatraskensesongen 2021 ~11/34~ #Mofjellet

Sesongens 11. Ranatraskentur gikk til Vindskjermen på Mofjellet. Det var lova fullmåne og knallfint vintervær. 

Jeg fikk med meg en kompis og vi la i vei fra parkeringsplassen (22moh) kl 22:00. Jeg vet... hvorfor starte turen kl 22 om kvelden? Jo, for dette er ett sted hvor man må gå halve turen i kø på dagtid og jeg synes det er helt forferdelig å gå i kø i fjellet. I tillegg er det en suveren måte å snu døgnet før nattevaktsperiode.

Denne kvelden var det veldig fredelig. Bare 2 andre turgåere på vårt første stoppested; Appelsinhaugen / Furuhaugen (kjært barn mange navn osv.) Herfra og videre var det ikke en sjel å se. Bare lydene fra broddene i isen og summinga fra en sovende by. Oppover, oppover og mer oppover.... 

Neste stopp ble kaffe og matpause utenfor Grotneshytta (368 moh). Når man er kommet opp dit blir turen videre skikkelig fin. Terrenget flater ut og utsikten er åpen i alle himmelretninger. Månelyset gjorde hodelykt unødvendig. Helt fantastisk. 

Det er veldig lite snø, så lite at å gå på ski blir umulig. Sånn er det overalt i fjellet her på Helgeland. Det gjør at veldig mange går på føttene i vinterfjellet, slik som vi gjorde, og derfor er det gode stier å følge i snøen. Selv om det hadde vært gøy å gå på ski, så er jeg glad for at vi hadde ei god sti å følge.

2 timer og 40 min etter at vi starta ankom vi vindskjermen på Mofjellet, 517 moh. Klipping av Ranatraskenkortet, registrering av TellTur kode, kaffe og fotografering. 

Returen gikk en del raskere, men det var mye is i bakkene mellom Grotneshytta og Parkeringsplassen, så vi måtte være forsiktige. På Appelsinhaugen tok vi pause på returen også. Gradestokken viste -5,5°C og jeg kjente at jeg var veldig fornøyd med sesongens 11. Ranatraskenklipp og 21. unike TellTur-kode.

Kl 02:37 var vi tilbake ved bilene. Full av energipåfyll etter en superfin tur. Jeg må innrømme at jeg hadde planlagt ett par turer til i helga, men når temperaturen synker under 20 minus blir det for ille til at jeg kan kose meg på tur. 

Hjemme på Dønna er temperaturene bedre, så jeg og hårballene får ta oss noen turer der til helga.

Jeg håper dere har hatt en superfin januarmåned, alle sammen ☆

Fjelltrimmen Dønna ~6/10~ #Urdfjellet

Etter at uværet Frank hadde rast av seg det verste, fikk vi endelig høvelig turvær. Sola dukka opp, så da bestemte vi oss for å gjøre ett nytt forsøk på å finne turmålet; Urdfjellet. Forsøket vi gjorde på lille julaften ble ingen suksess, men denne gangen startet vi ett annet sted, og da fant vi postkassa. 

Vi fulgte bare fotsporene i snøen. De var laget av noen som var der ett par timer før oss. Ja, og så gikk vi fra cache til cache oppover og jeg visste at postkassa var ett sted langs cachetrailen. 

Sola skinte på oss til vi var halvveis opp, da forsvant den bak en sky og på toppen blåste det friskt. Vi kosa oss likevel på tur. Vi skulle ikke så langt ned før det var mindre vind. Buffy og Alaska virka strålende fornøyde med dagens tur, jeg også, selvsagt.

Nå har vi bare 4 turmål igjen av Fjelltrimmen Dønna 2021. Og bare 2 TellTur koder igjen på Dønna å sjekke inn. Jeg synes det er synd at det er så få TellTur-turmål (bare 5), for det er jo så mange kjente og ukjente turmål på Dønna som hadde vært fint å få merket av på kartet.

Etter turen sovna vi på sofaen hele gjengen. Det er fabelaktig å omsider komme seg ut på turer igjen. Jeg trenger nok litt "opptrening" etter tur-dvalen de to siste årene...

Natt i naturen ☆januar☆!

Jeg var litt usikker, men bestemte meg for at denne turen var godkjent som "natt-i-naturen". 

Buæ er ett trekkfullt byggverk på ca 1,60×2,40m. Gammel panel/planker på veggene inni, plankegulv og utvendig til dels kledd med bakved. Og intet innvendig tak... Så, jeg fant ut at ett telt ville vært både trekkfritt og varmere, men Buæ ble valget denne gangen.

Vi pakka sekken og la i vei. Buffy og Alaska jakta mus under grantrærne mens jeg fyra i 18 t-lys og ett kubbelys. Så fyra jeg opp i den knøttlille ovnen. Til tross for trekken fra gulv, vegger, dør og vindu ble det høvelig varmt så lenge jeg passa på at det var fyr i ovnen.

Jeg kosa meg med lydbok, internett, mat og ett glass cider. Ja, og så kosa jeg meg i omgivelsene, for det er veldig koselig der.

Brisken er god å ligge på, men den er bare 60×230 cm, så når Alaska har krevd en meter, så måtte jeg og Buffy krølle oss sammen på de resterende 130 cm. Vi sovna fort.

Klokka 03 ville hårballene ut, så da fyra jeg i ovnen igjen. Buæ var iskald, men jeg hadde det varmt og godt med sovepose og ullpledd. Men når jeg nå likevel var våken, så kunne jeg like gjerne fyre opp for å få litt varme i rommet. Når hårballene var inne igjen, sov vi videre. 

Sånn ved 07 tia var vi våkne igjen. Jeg fant ut at vi like gjerne kunne tusle hjemover. Vi hadde hatt vår første natt i naturen i 2021 :) og vi hadde kosa oss masse i skogen.

Kortreist nordlandskofte!

I fjor høst strikka jeg ei nordlandskofte til Lasse. Det var med stor spenning jeg gjorde meg klar til å gå i gang. Ville det hjemmelaga garnet holde mål i forhold til oppskrifta?

Ulla er klippet av våre sauer, karda og spunnet, det grønne og gule er farga med planter som jeg har sanka på vår eiendom.

Jeg fikk låne mønster av tanta mi og leste nøye gjennom det. Jeg målte på en annen ullgenser og fant ut at størrelse L skulle bli bra. Så gikk jeg i gang. Siden det ikke er mulig å lage rød farge med plantefarger, så måtte jeg velge den bort. Her skulle det være naturlig hele veien.

Det viste seg raskt at både maskeantall og størrelse stemte overens. Fargene ble flotte sammen, selv om grønn og gul ikke var så veldig forskjellig. 

Strikkinga gikk raskt fremover, men etter hvert som kofta ble større ble den fryktelig varm å holde på med. Dette er hjemmelaga ullgarn av ypperste klasse, ingen tvil om det, om jeg nå får lov å skryte litt av egen produksjon. Jeg syntes armene var litt korte når jeg hadde fulgt mønsteret, så jeg la til en mønsterbord både der og på bolen.

I november var den ferdig. Jeg var kjempefornøyd og la ut bilde på "Koftegruppa" på Facebook. Det kom raskt over 2500 "likes" og ett par hundre oppmuntrende kommentarer. Det var gøy!

Jeg var så fornøyd at jeg nå er i gang med å lage en til meg selv også. Denne gangen den versjonen som har rundfelling. Den er ikke fullt så tung og varm å holde på med, siden den har litt annet mønster, den er mer ensfarget.

Det er knallmoro å ha fått til hele prosessen fra klipping av sau til ferdig produkt. Jeg har fått en ny respekt for alle de som gjorde denne jobben i gamle dager. De fleste varme plaggene folk hadde på den tiden, ble laget ved å gjennomføre denne omfattende jobben.

Eieren er fornøyd, men det skal være veldig kaldt før det går ann å bruke den, for den er særiøst, ekstremt varm!

Jobben kort beskrevet; klippe sau, sortere ull, vaske ulla veldig mange ganger, karde ulla flere ganger, spinne garn, vaske garn, nøste opp garn, ev. farge det først (som er en prosess som tar mange timer), så, når man har brukt mange uker på å spinne nok garn; strikke plagget.

Fjelltrimmen Dønna ~5/10~ #Kleiva

Lørdag og sola dukka opp etter at uværet "Frank" hadde rast det værste av seg. Jeg tok med meg hårballene for å finne turmålet "Kleiva", som er en del av Fjelltrimmen Dønna. Jeg viste at jeg skulle starte ved fotballbanen på Solfjellsjøen, gå til Turibu og så følge merkinga til Kleiva. 

Jeg studerte kart og fant fjellet Kleiva på det. Det så ut til å bli en grei tur, så vi la i vei med friskt mot. Denne Turibu fant vi ikke, men terrenget er oversiktlig, så vi gikk opp på Kleiva. Man skulle jo tro det var der turpostkassen var. Men der fant jeg ikke så mye som en varde. 

Sola skinte og vi gikk videre mot Liss Kleiva, kanskje den kunne være der? Men ei heller på Liss Kleiva var det så mye som en varde... Kunne det være på Stor Kleiva? Jeg syntes å huske at det i turbeskrivelsen stod at turmålet var i ei bjørk ved Høgkleiva? Høgkleiva var ikke på kartet, men på ett av disse fjellene måtte det jo være.

Joda, i ei bjørk rett nedenfor toppen av Stor Kleiva (navn i følge kartet) var postkassen, vi skrev oss inn og gikk ned til bilen. Turen som totalt kunne vært ca 1,2 km ble ca 3,9km. Sånn er det når man ikke er lokalkjent og ikke har koordinater å navigere etter.

For andre som måtte ha lyst til å gå til Kleiva for å skrive seg inn i turboka, så kan jeg opplyse om at koordinatene er; N66 06.136 E012 29.993. Og så er det bare å huske at turmålet Kleiva, ikke er Kleiva, men Stor Kleiva (ev. Høgkleiva for de som er lokalkjente).

Turen minnet meg om den første gangen jeg gikk Ranatraskenturen til Slettafjellet. Slettafjellet var greit å finne, men der var det ikke noe Ranatraskenklipp å finne. Det viste seg at klippepunktet Slettafjellet var på nabofjellet; Steinmurfjellet, så jeg fikk gå noen km ekstra å lete den gangen også. Her er link til det jeg skrev om den turen, den gangen for 7,5 år siden.

Nå er ikke fjellene på Dønna slik at det er noe problem å ta seg opp og ned igjen, men jeg liker å vite hvor jeg skal og helst ha koordinater til stedet. Greit med GPS, kart og kompass selv på korte turer.

Etter å ha funnet Kleiva og fått noen etterlengta solstråler dro vi hjem igjen. God mat og en time på sofaen. Strålende fornøyd med å være halvveis med Fjelltrimmen Dønna 2021.

Ranatraskensesongen 2021 ~10/34~ #Skjålia

Vinter og kulde, sånn skikkelig vinterkulde som man må leve med på innlandet, men ut på tur må man likevel.

Vi dro til Mo for å proviantere med ved og montere nytt do på hytta i Åga. Det var skrekkelig kaldt, men jeg fikk med meg Lasse, Buffy og Alaska på sparktur i kveldsmørket likevel. 

Jeg hadde sett for meg at det kom til å være knallmoro å kjøre spark over isen på Andfiskvatnet, helt fra hytta og frem til Ranatraskenklippet i enden av vatnet. En god tanke, men det var så skummelt med bråket fra den tykke isen at sparkturen slett ikke ble moro... men vi kom helskinna frem til tømmerkoia og tok en rast der. 

Noterte TellTur koden for Skravelhaugen og klippa Ranatraskenkortet for Skjålia, samme sted, men to forskjellige navn.

Minus 17 forfriskende kuldegrader og kullsorte kvelden. Hjemturen gikk ikke med spark over isen, men langs veien. Høy fart og bare en ørliten velt, så var 4 km tilbakelagt på 35-40 minutter.

Vel tilbake på Fredheim var temperaturen sunket til minus 19 iskalde blå. Etter turen fikk vi raskt varmen i oss og stekte pølser innomhus i stedet for det planlagte bålet ute.

TellTur kode nr 16 i 2021.

Ranatraskentut nr. 10 sesongen 2021.

TellTur-tur til moloen i Sandnessjøen småbåthavn!

Etter 8 dager på Mo var det på tide å reise hjem igjen. Jeg kjørte fra Vatnadalen, 10 cm snø, skygge og -16,3°. Ved Hemnes og Luktvatnet stakk sola så vidt over fjellene. Det går mot lysere tider, noe som er veldig godt, for mørket tar på. 

Jeg og hundene orka ikke vente i ferjekø en time, så vi kjørte til småbåthavna for å logge TellTur koden der. Vi parkerte ved klubbhuset, det var iskaldt, men fint å gå utover moloen til målet. Fantastisk lys i horisonten. Selvsagt glemte jeg å se etter cachen, så den får jeg lete etter en annen gang.

Vel hjemme igjen var det nesten ikke snø og bare -2°. Nå skal det bli godt å være hjemme noen dager. Kanskje blir det tur her i øyriket også før vi returnerer til Mo igjen.

TellTur er en aktivitet i regi av friluftsrådene rundt omkring i landet. Man registrerer seg på telltur.no Så laster man ned appen; Norgeskart friluftsliv og logger inn på TellTur der. På kartet ser du alle turmålene hvor du sjekker inn, får turen registrert og sanker poeng. Dette er en kjempefin turaktivitet!

Ranatraskensesongen 2021 ~9/34~ #Stortjønna

I dag hadde jeg avtalt med en kompis å gå til Stortjønna via Rogerbua. Ranatraskenklipp og TellTur kode. Vi parkerte ved Stenneset gård og begynte på den lange seige bakken opp Båsmofjellet mot Rogerbua. Underveis bytta vi ut en cache som trengte vedlikehold. 

Siden vi gikk i granskogen merket vi ikke noe særlig til vinden som blåste i fjellene omkring Rana. På Rogerbua ble det kaffepause og registrering av TellTur kode før vi fortsatte vandringen.

Vi gikk på føttene, men brodder langs godt opptråkka stier i snøen. Vi valgte stier ingen av oss hadde gått før, så da kom vi over nye skilt i skogen. Vel fremme ved Stortjønna klippet vi Ranatraskenkortene, og hadde kaffe, skravle og matpause.

For å slippe å gå i retur, avtalte vi med Lasse at han skulle hente oss på Alteren. Dermed ble dagens tur en tur en 3 timers tur over hele Båsmofjellet. Det er ingen tvil om at det føles mye bedre enn å gå tur/retur.

Knallkoselig tur i dag også. Både jeg, turfølget, Tuva, Buffy og Alaska var superfornøyde. Ranatraskenklipp nr 9 og TellTur kode nr 6 :)

Ranatraskensesongen 2021 ~8/34~ #Lapplia

Rett etter nattevakt la vi i vei mot Lapplia. Det var stummmende mørkt, så vi gikk med hodelykt. Det tok ca 1 time og 15 munutter opp. Turfølget mitt er superpositiv til turgåing, men hun er ikke vant til det, så vi tok det veldig rolig opp de bratte bakkene.  Vel fremme på Lapplia var lyset slått på i naturen, utsikten fantastisk og vi klippa Ranatraskenkortene, tok de nødvendige (?) selfiene og hadde kaffepause. Nedover gikk det vesentlig raskere. I underkant av 40 minutter. Broddene gjorde det enkelt å gå i den godt opptråkka stien i snøen.

Lapplia er ei gammal smie som holdes ved like av "Lapplias venner". Her kan man gå inn og fyre opp i grua hvis man vil. Parkeringsplassen er ved E6, rett etter siste tunellen før Storforshei, når man kjører nordover. Turen er godt merka med skilt og reflekser. God tur!

Ranatraskensesongen 2021 ~7/34~ #Langsela

Det var svinekaldt denne torsdagen, men jeg fant ut at jeg skulle gjøre unna den siste av de kjedelige Ranatraskenturene. 

Minus 10-12 grader, varmekjeledress, brodder, klippekortet i lommen og så var det bare å gå de 3,4 km opp til brua i Langsela. Ingen stopp før målet, klippe kortet, ta ett par bilder og gå i retur. 1 time og 10 min opp, 50 minutter ned. Flott vinterføre, trygt å gå siden jeg hadde kjetting og pigger under skoene.

Nå er det bare fine turmål igjen. Ikke misforstå, det er veldig fint når man først er kommet til Langsela. Det er veien opp som er kjedelig. Fra brua er det utsikt over ett vakkert fjellvatn. Nå var det frosset. Jeg har vært her både på sommer og vintertur før. Jeg synes stedet er finest om sommeren, når omgivelsene er grønne. 

Jeg var storfornøyd når jeg kom tilbake til bilen, 7. januar og jeg har allerede 7 Ranatraskenklipp!

Ranatraskensesongen 2021 ~6/34~ #Mastutofta

Turen til Mastutofta er absolutt ikke en av mine favoritter blandt Ranatrasken-turmålene, men det er en av de 34, så skal jeg klippe alle, ja, da må jeg dit også!

Hvorfor turen ikke er en favoritt? Jo, det er sånn at de første årene stedet var ett turmål, så var det kjempeflott utsikt når man var halvveis i turen. Årene har gått, grantrærne vokst, så nå går man bare mellom mørke grantrær hele turen opp. De første årene var bare halve turen inni mørke triste skogen...

Jeg fikk med meg en kompis og Tuva (the dog). Vi starta ved 18 tiden, brukte en ca en time på de 260 høydemeterene og den 2,7 km lange stien. Vel fremme var det klipping av kort, berlinerboller og registrering av TellTur kode. Dæven så fornøyde vi var når kortene var klippa! Årsak; en av de kjedelige turene var unnagjort.

Det var isete og glatt flere steder, så brodder med kjetting og pigger var kjempelurt å ha på. Nedover gikk det vesentlig raskere enn oppover, men jeg må innrømme at jeg angra på at vi ikke hadde med akebrett. Det hadde vært knallmoro! Neste bakke-tur, da skal jeg huske det ;)

Jeg fant ei dryppsteinsgrotte på Helgeland!

 

Jeg fikk høre at det var ei dryppsteinsgrotte på Helgeland. Geologi er en av de tingene jeg synes er veldig spennende, så denne ville jeg prøve å finne. Jeg tok kontakt med en som hadde vært der. Jeg fikk en noe vag veibeskrivelse og ble fortalt at den var veldig vanskelig å finne.

Terrenget opp til grotta var ulendt og bratt. Jeg gikk utrolig nok nesten rett til stedet, men hadde jeg ikke visst at det lille hullet ledet inn til ei stor grotte, hadde jeg aldri i verden krøpet inn!

Åpningen hadde en diameter på ca 50 cm, men etter å ha krøpet inn var jeg inne i ei stor grotte. Ca 15 meter lang, 4-5 meter på det bredeste og 6 meter opp til taket på det høyeste stedet. 

Jeg har vært i flere dryppsteinsgrotter, men jeg har aldri sett slike som ser ut som koraller før. Grotta var full av dem. Noe som var bra, for kalkstein stalakittene (som ser ut som istapper som henger fra taket), var knekt av og fjernet. Det var stort sett bare små rester igjen. 

Ufattelig at folk er så teite at de knekker av disse naturens skatter. De vokser  utrolig sakte, bare 0,1 mm pr år. Ergo vil det ta 100 år for en av disse kunstverk å bli 10 cm!

Heldigvis er det såpass høyt til taket ett sted, at ingen har nådd opp og kunnet rasere stedet totalt. Der var det noen store fine stalakitter, en av dem var minst 10-12 cm.

Naturen har mange hemmeligheter, slike grotter synes jeg er en av dem.

Jeg var storfornøyd når jeg forlot stedet. For en magi!!!

Beklager at det ikke er flere bilder, men mobilkameraet mitt fungerer ikke i så dårlige lysforhold. Jeg tar med ett skikkelig kamera neste gang jeg tar turen.

Skeisvatnet rundt!

Mandag formiddag dro vi på cachetur. En liten trail på Dønna som heter Skeisvatnet rundt. Turen starter langs en grusvei som går over i ei sti. Stia var veldig utydelig i terrenget og dårlig merka, så jeg antar den ikke er mye i bruk. En annen ting jeg forundret meg over, var at stien ikke gikk langs vannkanten ved Skeisvatnet, slik jeg hadde trodd, men over myr og fjell mellom vatnet og sjøen. 

Det ble likevel en fin tur med utrolig vakkert lys på tilbaketuren. Himmelen glødet. 2 geocacher ble funnet og vi sa oss fornøyde med det. 

Vi har hatt ennå en kjempefin tur!

Fjelltrimmen Dønna ~4/10~ #Falkhytten

Søndag formiddag, overskya og litt yr i luften. Vi bestemte oss for å dra på tur likevel. Valget falt på Falkhytten, ett turmål jeg har besøkt før. Landskapet er ganske så flatt og stien er tydelig å følge. Naturen hadde fått ett lett "melisdryss" i løpet av natten så, det var skikkelig fint.

Vi møtte flere turgåere langs stien, signerte 2 geocacher (Lasse 7), vi konstaterte meget fornøyde at vi hadde besøkt det 4. av de 10 turmålene i Fjelltrimmen Dønna og vi fikk registrert en TellTur-tur. 

Selv om dette er en litt kjedelig tur med tanke på landskap og utsikt, så er det moro å gå en tur hvor vi har 3 turaktiviteter i en tur.

Både vi og hårballene kosa oss og gleder oss til neste tur!

Fjelltrimmen Dønna ~3/10~ #Gullstadfjellet!

Det ble knallfint vær og da måtte vi dra på tur. Valget falt på Gullstadfjellet. Jeg prøvde på turen opp der i 2019, men da fant jeg ikke frem og rota meg bare bort. 

Vi startet med friskt mot. Parkerte ved angitt parkering og gikk i retur til grinda og fulgte stien til steintunellen. Så gjorde vi samme feil som jeg gjorde forrige gang jeg var her; vi fulgte den gode stien rett frem. Feilen ble oppdaget på samme sted som sist og vi snudde. Rett etter steintunellen står det ei lita gran med ett slitt rødt tøymerke i. Der gikk stien bratt oppover langs fjellsia. Nå var den tydelig og grei å følge.

Etter ca tre kvarter var vi i sola på toppen av Gullstadfjellet, ca 174 moh. Flott utsikt i alle retninger og det var helt vanvittig godt å kjenne sola igjen. Vi går mot lysere tider. Bare 5 måneder til midnattsol. Når sola forsvant tusla vi i retur.

Til tross for at vi gikk litt feil, var det en flott tur opp på Gullstadfjellet. Ca 45 min opp og 30 min ned.

Vi kunne registrere den 3. turen i Fjelltrimmen Dønna og logge 6 geocacher på turen. Storfornøyd!

For oss som ikke er lokalkjente og kjenner alle på Dønna er turbeskrivelsene til Fjelltrimmen Dønna ganske håpløs. Det brukes personnavn, lokale stedsnavn og det er ikke vedlagt kart og ikke koordinater. Det betyr mye leting på kartene og søking på nettet. Men nå har jeg funnet ut sånn ca hvor 6 av de 7 siste turmålene er, så det er håp ;)

Her er de aktuelle veipunktene til Gullstadfjellet;

Parkering: N66° 07.801 E012° 36.670

Grind og stistart: N66° 07.845 E012° 36.992

Stideling, ta til høyre; N66° 08.013 E012° 36.985

Varden med postkassen: N66° 08.290 E012° 37.322

Koordinatene blir informasjon for spesielt interesserte, men jeg tar dem med likevel.

Takk for turfølget! 

Årets første TellTur!

Årets første tur gikk til Klokkerhagen. Det er ikke så lenge siden jeg var der, men da for å klippe Ranatraskenkortet. 

Denne gangen skulle jeg finne "Telltur"-koden. Disse kodene viser seg å være de gamle Polarsirkeltrimmen-kodene. TellTur koder kan man finne over hele landet, så nå har jeg ennå en turmålaktivitet.

Jeg hadde vært på nattevakt nyttårsnatta og det samme hadde ei venninne, så da møttes vi rett etter jobb og tusla ned i Klokkerhagen.

TellTur appen registrerte at vi hadde vært på stedet og etter litt leting fant Danijela koden på veggen til Årestua. Appen er "Norgeskart Friluftsliv".

Etterpå tusla vi til Tor B's plass slik at hun fikk klippa Ranatraskenkortet sitt. 

Jeg er knallfornøyd med årets første tur. Flott vintervær med bare noen få minusgrader. Helt stille i Klokkerhagen og nesten helt stille i byen kl 08:30 denne første januarmorgenen i 2021.