Skitur til Nasafjell!

Med min ny-vunne skiinteresse har jeg de siste dagene gleda meg stort til å gå på ski til Nasa. Ett gruveområde som var i drift på 16-17 og 1800-tallet. Link om dette her.

Nasafjell ligger i Saltfjellet, bare noen km fra Polarsirkelen. I dag står det en restaurert "hytte" fra 1889 her som kan brukes som raste-bu. Denne var målet for turen.

Jeg starta hjemmefra ved 08:30 tiden og parkerte på Saltfjellet ca kl 10:00. Fikk skiene på og startet på de 600 høydemetrene opp på fjellet. Sola strålte og det var helt vindstille. De første 3 km er det bratt, men på skaren, med fjellski og halvfellene under gikk det veldig bra. Som å gå på føttene.

På det første bildet er jeg på ca 750 moh. Jeg passerer skoggrensa og har Sør-Randalen nede til høyre for meg. Videre oppover ser jeg bare det hvite fjellet som er veien videre.

Det ble mange korte stopp for å ta bilder. Helt ubeskrivelig nydelig. Ikke ett vindpust etter hvert som jeg kom opp på turens høyeste punkt (ca 1100 moh) heller. Jeg stoppa og filma panorama over landskapet.

Hører dere hvor stille det er? Bare lyden av skoene mine som knaser i snøen når jeg snur meg.

Sola varmet og hvite fjell og hvitt landskap så langt øyet kan se. Nydelig.

 

Så fortsatte jeg ferden. En kar på scooter stoppa og slo av noen ord, men jeg måtte gå videre for å ikke bli kald. Med ett ser jeg ett av de gamle riksgrensemerkene som ble bygget på 16- og 1700-tallet. Jeg bestemte meg raskt for å ta omveien bort til det. Rr 226 B. Snø og islagt. I det fjerne så jeg videre mot det jeg tror var Rr 227, men bare som en snøhaug oppi fjellsia.



 

Herfra var det ei unnakjøring på rundt 100 høydemeter og ei stigning på rundt 50 høydemeter før jeg nådde målet. Bildet under er tatt fra varden og ned mot målet, som er den sorte prikken på bildet.



Etter hvert som jeg nærmet meg så jeg at det stod 4 snøscootere utenfor. Jeg drista meg likevel inn. Hadde da slett ikke gått så langt uten å gå inn! 4 svenske karer hadde kaffepause der inne, de to eldste dro ganske raskt, de to yngste ble igjen. Siden det var en geocache inni hytta, måtte jeg bare si det før jeg begynte å lete. Da hev de seg rundt å leta sammen med meg. De hadde hørt om geocaching og ble veldig ivrige :) Moro!

De dro og jeg fikk hytta for meg selv, i 10 minutter, før jeg nok en gang hørte scootere stoppe utenfor. 2 karer med en "skavase" med unger kom inn for å se. Det ble litt komisk, for den ene karen kjente meg igjen og ble stående å prate litt før de dro videre. Folksomt her i fjellheimen.

Etter litt mat og kakao hekta jeg skiene på meg og gikk i retur. Da gikk det rimelig fort, for når det er oppover på vei hit, gikk det logisk nok nedover på tilbaketuren.

Det var helt stille, ikke en lyd å høre, ikke ett menneske å se, bare glødene sol og vakker natur.

Jeg gikk og hørte på boka "Og fjellene ga gjenlyd" av Khaled_Hosseini. En velskrevet historie som jeg ble helt oppslukt av.

Jeg kjørte rimelig fort nedover, til tross for skare med is på. Kjente at hvis det ikke hadde vært så hardt, ville dette vært som å kjøre telemark eller nesten slalom. Jeg er så glad for at jeg kjøpte fjellskiene. Helt utrolig for en forskjell fra de gamle smørefri-skiene.

Bildet viser det flate partiet før nedkjøringa starter.

Jeg var vel nede ved bilen ved 16:00 tiden, etter 6 timer på tur i fjellheimen. 18,93 km var tilbakelagt.

I går ettermiddag og kveld var jeg så full av inntrykk og glede at jeg ikke kunne beskrive turen som noe annet enn fantastisk.

Saltfjellet, alene, nesten 2 mil på ski. En vanvittig mestringsfølelse. Ikke sånn at jeg trodde at jeg ikke skulle klare turen, men at det gikk så lett og greit. Jeg gikk til og med og gleda meg til å kjøre nedover igjen. Virkelig gleda meg.

Turdata fra GPS'en;
9,1 km til "hytta".
2 timer og 35 minutter i bevegelse
3 timer og 39 minutter totaltid.
3,5 km/t i snittfart opp på fjellet

Totalt på turen;
18,93 km (ble litt svingete kjøring nedover)
4 timer og 14 minutter i bevegelse
6 timer og 3 minutter totaltid
4,5 km/t som snittfart totalt på turen (maxfart 23,4 km/t)

Årets turdag nr. 7