Mandag ettermiddag fikk jeg ett innfall; Kanskje jeg skulle ta meg noen dager på hytta til foreldrene mine i Visten? Som tenkt, så gjort. Jeg skaffet meg ett Netcom kontantkort, pakket ny-sekken (med to blylodd i (den må jo testes med vekt). I går la jeg i vei.
De fleste av dere har hørt om Lomsdal-Visten. Det er der jeg er. På hytta som ligger idyllisk til på en odde omtrent midt inne i fjorden.
2,5 timer kjøring fra Mo, 1,5 timer med hurtigbåt fra Tjøtta til Ausen. Derfra brukte jeg nesten dobbelt så lang tid som i min ungdom på å gå de 3 km ut til Mortenhåjen. Jeg får være tilgitt, 20 kg på ryggen og tynt skarelag som jeg sakk gjennom.
Det er 10 år siden sist jeg var her. Landskapet som jeg vandret mye i når jeg var barn og tenåring var kjent uansett hvilken retning jeg så i. Jeg mimret tilbake og prøvde å huske. Jeg oppdaget at jeg gikk med ett stort smil og lo for meg selv.
Når jeg nærmet meg hytta så jeg at den var akkurat så flott som jeg husket. Mye flottere egentlig. Foreldrene mine har virkelig lagt sjela si i dette.
Nå har jeg mest lyst til å skrive "hytte" (i anførselstegn, for det er ett hus kamuflert som hytte.
I går kveld; Formidabel utsikt fra sofaen, varmt og godt, ett glass rødvin, bøker og kart. Det er godt å være tilbake.
Nå har jeg gravd frem noen ski fra 1400-og-pil-og-bue, noen som tåler ferdsel over lyng og lite snø, så nå skal jeg ut på tur.
Ser helt fantastisk ut, håper du koser deg nesten glugg ihjel! :)
SvarSlett