Skitur til Raudfjellet!

Sesongens 6. Ranatraskenklipp er et faktum.

I dag var det strålende sol, så i tolv tia satte jeg meg i bilen og kjørte opp til Raudvatnet. Der parkerte jeg og fikk skiene på føttene. Langt der oppe i det fjerne kunne jeg se dagens turmål; Raudfjellet.

Med friskt mot og hel-feller under fjellskiene (klok av skade fra i går) la jeg i vei oppover. Det gikk overaskende lett og var mye raskere å gå opp på ski enn på føttene. Det forundret meg litt, men terrenget er flatere på vinteren, snøen dekker til groper og myr, så da blir det ikke så mye opp og ned.

Likevel... Når det er 250 meter i luftlinje fra toppen, da skal man opp de siste 100 høydemetrene. Jeg innså fort at det bare var å parkere skiene og gå på føttene. Pulsen økte betraktelig og jeg følte meg døden nær, formen er nok ikke helt på topp, men opp kom jeg og fikk klippa Ranatraskenkortet for 6. gang i år.

 

Det blåste som vanlig friskt på toppen. Jeg gjorde ett forsøk på å filme i panorama slik at dere kunne få se den flotte utsikten som er der oppe. Alle fjellene omkring, Rauvatnet langt der nede i det fjerne og vinden som river i klærne.



Halvveis mot bunnen av fjelltoppen.

Om sommeren tar denne turen rundt 3 timer, men da pleier jeg starte på ett annet sted enn i dag. På ski tok den bare i overkant av 2 timer. Helt utrolig.

Spørs om jeg ikke har fått blod på tann med dette ski-greiene... Får jeg det til så trenger i alle fall ikke vinteren bli så sørgelig lang og kjedelig.

Jeg gleder meg noe enormt til å forsøke å gå til Nasa (Saltfjellet) på søndag. Jeg har fått litt vei- og terrengbeskrivelse fra folk som har vært der før, så turen virker absolutt overkommelig.

I tillegg melder det ekstremt bra vær, litt vind, men det tåler jeg. Det blir vel den store styrkeprøven på ski for meg... vettet mangler, pågangsmotet er stort!

God helg folkens!

Sjekk den utsikten!!!
Årets turdag nr. 6