lørdag 7. mars 2015

Vintertur til Granneset!

Jeg fikk det til!!!
Omsider har jeg gått på ski opp til Granneset. Kom meg søren ta hel ned igjen også.
Jeg bare smiler fra øre til øre.

Til tross for at det meldte ett sørgelig vær både fredag og lørdag, så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle prøve å komme meg til Granneset. Dette ble første gang jeg var der en vinterdag. Fantastisk!

Klokka ble langt på dag før turen starta, først kl 17 kom skiene på og bakkene opp fra Storvollen til Berglia skulle forseres. Jeg var spent. 180 høydemeter i løpet av 1 km i luftlinje, kram snø som skiene forsvant godt ned i, men det gikk veldig fint. Skifeller er en fantastisk oppfinnelse.

Om sommeren tar turen opp en time. Denne gangen tok det 3 timer, men effektiv gåtid var 1 time og 23 minutter. Det var helt nødvendig med mange små stopp. Måtte hvile litt og sjekke GPS'en ganske ofte, for landskapet ser helt annerledes ut i vinterdrakt.

Ved 20 tiden kunne jeg krype inn døren på utbygget og åpne hoveddøren. Etter litt måking var det greit å gå inn og ut der.

Det gikk med mye ved for å prøve å få varme i huset. Ett ti-talls stearinlys var også i drift. Men det ble liksom ikke varmt, noe som etter hvert ble veldig forståelig; en av vindusrutene var knust - så det blåste godt inn... Når hullet var tettet (med en gammel sovepose) ble det raskt varmere.

Rødvin og god mat hørte selvsagt med til denne turen. Villmarkshjertet var strålende fornøyd. Natten ble tilbragt på madrasser på gulvet forran ovnen, da var det bare å putte ved i den innimellom, så holdt det seg høvelig varmt.

I dag tidlig vekslet det mellom sludd og plaskregn. I dagslys så jeg hvor enormt mye snø som var på takene til byggningene. Det er ett under at de ikke hadde knekt sammen.

Jeg storkosa meg, men det er ikke noe poeng i å sitte inne på en fjellgård i slikt vær, så da ble det bare pakket sammen og rydda opp - og returen til Storvollen startet. Ja, selvsagt etter å ha klippa Ranatraskenkortet, på klippepunktet som bare så vidt stakk fram fra snøen. Årets 4. klipp!

Returen tok 2 timer, men effektiv gåtid var 1 time og 27 minutter. Til og med 180 høydemeter nedover gikk fint. Uten skifeller, til og med.

Jeg har lært mye på denne turen, men viktigst av alt; jeg kan gå på ski hvis jeg bare vil! Både oppover og nedover! Jeg er så glad og så fornøyd at jeg ikke kan beskrive det! Nå innser jeg at det kanskje er lurt å kjøpe fjellski og dra på flere vinterturer, for dette var gøy!

Årets turdag nr. 3 og 4

2 kommentarer:

  1. Det er altså så herlig å lese om en så genuin turglede, jeg smiler fra øre til øre av at du er så glad og stolt over deg selv. Og det skal du være!
    Stor klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg har nok en genuin turglede som du skriver.
      Kjenner det er godt å kunne føle på at jeg er så stolt av meg selv når jeg føler at jeg begynner å mestre noe nytt. Styrker selvtilliten, som har vært mangelvare en stund.
      Stor klem tilbake, Kjersti!

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!