Lomsdal-Visten; andre turdag!

På vei ned fra Telegrafhytta i Svartvasskogen.

Etter ei god natt søvn på Telegrafhytta var det på tide å forlate den. Jeg hadde vasket og ryddet, noe som gjorde at jeg kunne forlate med god samvittighet. Turen opp hit som er i overkant av 9 km og tok 3,5 timer inkl pauser, med 20 kg sekk på ryggen og hund under armen over elva, den kjentes ikke på kroppen. Jeg var i fin form.

(klikk på bildene, så blir de større)

Ute var det gråvær, men bare yr i luften, ikke regn som det var dagen før. Vi gikk ut av hytta og jeg begynte å gå. 10-20 meter fra hytta satte Mira seg ned. Så på meg, snudde seg og så på hytta, så misfornøyd tilbake på meg og på hytta igjen. Hun var tydeligvis ikke fornøyd med å forlate den varme hula og fortsette i regnet...



Ei av elvene som måtte krysses.

Men etter hvert tuslet hun videre sammen med meg. Hun måtte ha mye hjelp og smått bæres opp steinura fra hytta og opp på fjellet. Tåka lå langt ned, men fremdeles ikke så langt ned som vi gikk. Ned fra fjellet hadde jeg kurs mot Blankvatnet. I luftlinje er det rundt 4,5 km. Men terrenget er vanskelig og flere elver må krysses.







Myr, myr og mer myr, før stigningen mot Blankvatnet.

Mira var tydelig ikke i storform. Utaldige elvekryssninger senere, bare avbrutt av områder med myr-myr-og-mer-myr (antar 4-4,5 km med myr), startet stigningen mot Blankvatnet. Der var det litt fjell å gå på, så tempoet økte. Jeg kosa meg masse, til tross for at armene verket etter bæring av iskald liten hårball...



I telt ved Blankvatnet.

Oppe i dalføret åpenbarte Blankvatnet seg mellom de tåkelagte  fjellene. Teltet kom raskt opp og Mira gjorde seg kjent i sitt nye "hjem". Teltet falt i smak og hun krøllet seg sammen på teppet sitt og lå og fulgte med på hva jeg puslet med. Omgivelsene var nydelig. Tåke og yr kan også være veldig vakkert på ett sted som dette.


Vi tok tidlig kveld i teltet. Mira var våt og kald. Jeg prøvde å holde henne varm og brukte stormkjøkkenet som varmekilde inni teltet. Det fungerte bra.

Kl 06 stod jeg opp, fant ut at jeg skulle overlate soveposen min til Mira og satte meg i teltåpningen. Koka vann sånn at jeg fikk kaffe og satt der, hørte på suset fra elva, så på tåka som lettet litt, ramla ned fjellsidene, for så å lette litt igjen. I 3 timer satt jeg slik. Jeg tror aldri noensinne jeg har sittet i ro så lenge. Helt uten å gjøre noe som helst. Jeg kjenner en enorm og total ro i livet.

Klar for natt i teltet.

Om mårran. Tåke langt ned ved vatnet.

På grunn av tåka innså jeg at det var umulig å gå opp på Middagsfjellet og fortsette ferden videre den planlagte ruta. Mira hadde det ikke bra, så jeg besluttet å gå ned til Lakselvvatnet igjen, til en av gårdene; Sannan eller Lakselva. Tenkte at derfra kunne jeg gå opp Laksmarkdalen og videre til Tøymvatnet. Det er en beslutning jeg er veldig glad for at jeg tok...

... fortsettelse følger....

Jeg koser meg i teltåpningen om morgenen.

Nå må det nevnes at jeg ikke var inne i selve Lomsdal-Visten nasjonalpark hele tiden. Telegrafhytta i Svartvasskogen ligger så vidt innenfor grensen, det samme gjør Blankvatnet. Ellers gikk vi i ett naturvernområde. Mye uberørt natur.

Årets turdag nr. 48. Livet er fantastisk!