Lomsdal-Visten, første turdag!

På vei opp Sæterdalen!

Etter fire flotte døgn på Aursletta, med ett par flotte småturer, ble jeg og Mira fraktet opp straumene og over Lakselvvatnet.

Mira har ikke vært i form siden turen til  Remfjellet, hun virker til å ha muskelsmerter, så jeg var litt spent på hvordan turen ville bli for hennes del.

Kl. 17:10 begynte vi å gå opp Sæterdalen. Det var regn og gråvær, men hva gjorde vel det? Jeg og Mira skulle på tur! Tåka lå godt ned i fjellet, men ikke så langt ned som vi gikk. Heldigvis.

Jeg hadde antatt at vi ville bruke 4-5 timer opp til Telegrafhytta i Svartvasskogen nå som vi gikk alene, men det gjorde vi ikke. Til tross for at jeg følte vi gikk sakte, gikk vi faktisk bare 10 minutter saktere enn da vi kom hit sist gang. De 10 minuttene var ekstra pause! Til og med kryssing av elv gikk veldig bra.

Lånte klær for å få tørka de jeg hadde på meg...

Når vi nærmet oss hytta kjente jeg lukta av "fyr-i-ovnen" og mistanken om at det var folk der kom snikende. Og folk var der; 6 karer fra Nederland hadde funnet veien hit; Chris, Rikkert, Vincent, Bart, Jorik og Robin. Det ble folksomt på den lille hytta (som er rundt 10 kvadrat) når jeg og Mira også pressset oss inn. Den ene kjente meg igjen!!! Først spurte han om jeg hadde vært her før, noe jeg bekreftet. Da utbrøt han; "I have read your blog!" og fortalte at det var slik de hadde funnet hytta. Kjempemoro! Verden er liten... og med tanke på at det bare var 5 som hadde skrevet i hytteboka i fjor, er det moro at det er 3 skriblerier der til nå i år og at 8 turfolk har vært der allerede.

Det ble en hyggelig turprat med studering av kart før de gikk opp til teltene sine ved Svartvatnet ca kl 22:30. Mira sovnet og jeg kosa meg med hytteboka, fyr i ovnen og lys i parafinlampa.

Nyvaska og rydda på Telegrafhytta.

Fredag våknet jeg uthvilt etter en god natt søvn i køyesenga. Hytta trengte en real vask og opprydding, så jeg laga meg kaffe og vaskevann av "myrullvannet" utenfor... Ingenting er som kaffe med myrull-smak! Så skred jeg til verket, mens Mira sov litt lengre slik hun pleier. Gammel mat ble brent i ovnen. Hvem spiser vel mat fra -80 tallet? Alle kopper, tallerkener, bestikk og kasseroller ble vasket. Skap, bord og benker ble skrubbet. Deretter gikk jeg løs på gulvet. Det ble ikke helt bra, men mye bedre. Er nok veldig lenge siden det har vært vasket.

Vi drar fra Telegrafhytta i Svartvasskogen.

Like før vi skulle pakke sammen oppdaget jeg at Måren hadde gjort sitt fornødne i det ene ullpleddet, men siden vi skulle gå fikk jeg ikke tid til å gjøre noe med det... og siden vi skulle fortsette på tur i flere dager, kunne jeg ikke bære med meg alle blikkboksene, så de ble liggende igjen til en senere anledning. Dumt å forlate søppel, men det var blikkbokser, så de lukter ikke og jeg får ta turen dit en annen gang.

Så var det på tide med mer myrull-kaffe. Kanskje noe for alle kaffemaskinene rundt om i Norges land? De siste notater i hytteboka ble skrevet. Jeg pynta litt med duk på bordet. Det ble riktig så koselig og jeg forlot hytta med god samvittighet. Mira satt klar ved døra, ventet på mer tur, trodde jeg...

... fortsettelse følger....

Jeg er nå kommet til turdag nr 47. Livet er fantastisk!