Lomsdal-Visten nasjonalpark; tur til Laksmarkvatnet!

Bro over bekken.

Denne lørdagen skulle jeg, Mira og Una bli igjen alene på Aursletta ett døgn. Jeg hadde derfor bestemt meg for at vi skulle legge turen innover til Laksmarkvatnet.

Først tenkte jeg at vi skulle gå fra Aursletta, men vi fikk skyss opp til Lakselvvatnet og startet derfra. Det går en god sti hele veien langs Lakselva, så det var veldig greit å gå. Her var det til og med små planke-broer over bekkene.

Siden Una er jakthund, tørr jeg ikke ha henne løs, hun kan plutselig finne ut at hun skal på elgjakt... og sånne ting kan ikke jeg.... Mira, derimot, "bryr-seg-katten" om både elg, rein, fugl og ja, alt annet enn katter... Katter er det lite av i skogen, så da kan hun være løs.

Hytta i Laksmarka.

Terrenget er enkelt å gå i. Skog og myr. Det eneste man hører er fuglekvitter og elva som bruser ved siden av.

Etter 5,3 km hadde vi nådd Laksmarkvatnet og hytta som ramla sammen for 30 år siden. Bare noen rester igjen. De siste 2-300 m til restene av hytta var jungel, så vi gikk i vannkanten.

Tuftene etter Laksmarkgården skal også ligge lengre inne i denne skogs-jungelen, men jeg gikk ikke for å lete etter dem. Jeg tror jeg må ha kjentfolk med meg om jeg skal ha sjanse til å finne frem.

Laksmarkvatnet mot nordrøst.

Jeg husker det ikke selv, men i følge foreldrene mine har jeg vært ved Laksmarkvatnet flere ganger tidligere. Stedet vekket ingen minner når jeg kom dit, slik som mange av de andre stedene jeg har gått til her inne har gjort.

Lakselvvatnet mot sør.

Una ser mot Lakselva.
Mira snuser seg i retur.

Det var overskya vær og litt yr hele turen, men hva gjør vel det når omgivelsene er vakre og stillheten total?

Vi ble bare her en liten stund, siden vi ikke hadde lov til å fiske i verken vatnet eller elva, tuslet vi i retur.

Nå så jeg ikke livstegn i verken vann eller elv, ikke av annet enn knott og en og annen ihjelfrosset mygg i alle fall.

Rundt 7-800 meter fra fjellgården Lakselva og Lakselvvatnet traff vi på to karer på vandring mot Laksmarkvatnet. Godt utstyrt for noen dager på fisketur var de ved godt mot der de tusla oppover dalføret. De var helt sikre på at fisken kom til å bite i løpet av kvelden. Jeg får håpe den gjorde det!

Utsikt mot øverstraumen i Lakselvvassdraget.

Utsikt mot nerstraumen i Lakselvvassdraget.

Strauman mot Lakselvvatnet.

Vi tok, nok en gang, fatt på "stien" som klorer seg fast i fjellveggen fra Lakselvvatnet og ned forbi øverstraumen og fortsatte mot Aursletta. Nydelig her selv om det er gråvær.

Stien bærer opp og ned i terrenget. Nå har jeg gått her så mange ganger de siste ukene at de bratte partiene hvor man går på planker festet til fjellveggen ikke er noen utfordring lengre. Litt vanskelig med to hunder i bånd, men det gikk heldigvis bra. Veldig kjekt å være på tur med rolige og lydige hårballer.

På bildet nyter Mira og Una utsikten mot Aursletta og Bønå. Etter 15,6 km og nesten 6 timer på tur var vi atter en gang kommet til hytta på Aursletta. Det ble fort varmt i hytta og vi ble både tørre og fikk i oss både mat og godbiter alle 3.

Jeg storkoser meg på tur her i gamle trakter, men innimellom frister fjellene hjemme også litt. Årets tursesong kommer til å bli kort, det er bare å innse. Snøen smelter ikke i fjellene, det er for lave temperaturer og alt for lite sol. Så det er bare å nyte den tiden vi har frem til landskapet blir dekket av ett hvitt teppe igjen.

Årets turdag nr 52. - ett fantastisk liv -