Rolige dager i Vistenfjorden!

Mira "the diva" på båttur!

Etter turen over fjellene fra Stran, via Auslia og ned til Aursletta hadde jeg og Mira noen rolige dager på hyttetur sammen med Una og hytteeieren. Bortsett fra turen til Laksmarkvatnet har vi bare tatt små tusleturer rundt på Aursletta, fisketur med båt på Lakselvvatnet, bål- og fisketur i Langvågan, innom Mortenhåjen (hytta til foreldrene mine) og ellers bare kosa oss med god mat og masse stillhet.

Mira har etter hvert funnet seg godt til rette i båten. Ett tykt ullpledd bak-under vindskjermen er en prima sove- og utsiktspost for en diva på tur. Hvorfor sitte i baugen og få vind i ørene når man kan ligge her å ha det varmt og godt?!?!

Jeger-taco!

Fisketuren på Lakselvvatnet ga resultat i en 7-800 gram stor ørret (lovlig fisket, ja!) som vi dro ut til foreldrene mine med. Det ble det jubel og glede for, siden de ikke hadde fått en eneste rød fisk i år. Håper vi scoret bonus-poeng der ;)

Maten har vært upåklagelig. Vi gjorde blant annet ett forsøk på å lage "Jeger-taco". Helt det samme som vanlig taco, bare at kjøttdeigen ble byttet ut med elgkjøtt som var skjært opp i veldig tynne skiver og hvitløksmarinert ett døgn før det ble stekt. Resultatet anbefales!

Turkartet mitt over Lomsdal-Visten så langt i år!

Jeg hadde planlagt å dra hjem på tirsdag. I løpet av feriens to første ferieuker hadde jeg gått en god del i fjellet her inne i Vistenfjorden, men jeg kjente at noen av turene som er på ønskelista her i Lomsdal-Visten nasjonalpark, de vil jeg gå med turfølge. Ikke fordi jeg ikke kan eller vil gå alene, men fordi jeg vil dele opplevelsen med flere enn Mira. Da må de bare vente litt, til det er tid og anledning.

På kartet til venstre her har jeg tegnet inn med blå penn de rutene jeg har gått til nå. Ikke så mange, men med tanke på at jeg har vært her i to uker og blitt avbrutt av en tur hjem, så er jeg fornøyd så langt.

Hadde det ikke vært for dette; "vil ha kjæresten med på turene", så hadde jeg nok fortsatt å gå der inne de to neste ukene også... men sånn kan det bli.... Heldigvis er det mer sommer igjen - og høsten er jo den aller beste turtiden!

Mandag kveld fikk jeg en telefon og måtte utover til hytta til foreldrene mine å leke sykepleier. Det var ingen tvil om at vi måtte ha mer hjelp, så 113 ble kontaktet og legeskyssbåten kom raskt innover fjorden og la halvveis til ei av flytebryggene i "fjærsteinan".

Det er godt å oppleve hvor raskt man kan få hjelp selv om man er langt fra sivilisasjonen. Dyktige folk om bord i redningsbåten (og i dette tilfellet også hjelpsomme hyttenaboer) gjør at man er i trygge hender selv om uhellet er ute.

Legeskyssbåten på vei ut fra flytebrygga på Mortenhåjen mandag kveld.

Det ble sent på mandag kveld før vi var tilbake på Aursletta og tirsdag morgen begynte vi å pakke sammen. Jeg og Mira skulle dra ut av fjorden sammen med pappa, mens de to andre skulle til Forvik.

Nå er jeg hjemme for å vaske klær og pakke om, hvor turen går videre nå er litt usikkert, men jeg holder en knapp på Virvassdalen i første omgang.