Lomsdal-Visten; ny tur opp i fjellene, dag en!

Bjorvatnet i gråvær.

Etter å ha avbrutt ukesturen inne i nasjonalparken, vært på Forvik ett døgn for så å dra hjem til Mo for å få Mira til dyrlegen på mandag, dro vi tirsdag innover Vistenfjorden igjen. Det antas at hun hadde en senebetennelse i venstre bakfot, ev. en forstrekt muskel. Medisin i 8 dager fremover, mye massasje, kos og klipping av pels, så blir hun god som ny.

Foreldrene mine hadde vært på båttur opp straumene til Lakselvvatnet og henta alt turutstyret jeg hadde forlatt i naustet der, så når jeg kom til hytta deres gikk jeg i gang med å pakke om. Jeg hadde med en sekk med rene, tørre klær og mer mat.

Etter en bedre middag med hvalkjøtt og masse godt tilbehør, fikk jeg pappa til å skysse meg, Mira og sekken med turutstyr innover fjordarmen mot Stran. Det var blitt tidlig kveld, men vi hadde stø kurs mot Tasslivatnan. Det er "vei" opp dit, så det var uproblematisk for Mira å gå.

Nå var vi ikke kommet veldig langt før jeg begynte å ombestemme meg. (Jeg kan vinne ett hvert NM (Norges Mesterskap) i å endre planer...) Hvorfor i all verden skulle vi fortsette å gå langs veien opp på fjellet, når det finnes fjellområder uten veier?!?!

Vi koser oss på fjellgården Auslia.

Før vi nådde fjellgården Punnåsen (Åsheim på kartet), hadde jeg klekket ut en ny plan; vi går over fjellene til Aursletta! Det vil si i en helt annen retning enn først planlagt. Ingen vei, men stort sett bare fjell å gå på.

Siden klokka var blitt litt over 20, fant jeg ut at jeg skulle ta meg den frihet å overnatte på fjellgården Auslia og starte over fjellene dagen etter.

Jeg rulla ut liggeunderlaget, de to fleecepleddene og soveposen på brisken som er seng på kjøkkenet på gården. Her fikk Mira legge seg mens jeg henta vann, ved og fyra i ovnen. Ja, og så vaska jeg ut av en skål med rabarbrasyltetøy som var blitt penicillin....

Vinduene er borte siden de er til reperasjon, så det var ikke mye utsikt, men vi fikk det varmt og godt. Jeg leste i hytteboka og kosa meg og informerte omverden om endringen i planene.

Det ble litt "Oj!" når jeg fortalte om den nye planen. Turen er grei nok den, men nedstigningen fra fjellet og ned til Aursletta er ei ørlita utfordring på grunn av terrenget.... Men siden ingen tviler på at jeg får det til, ble vi bare ønska god tur videre.

.... fortsettelse følger ....

Årets turdag nr. 50 - ett eventyrlig liv -