Skitur til Raudfjellet!

Sesongens 6. Ranatraskenklipp er et faktum.

I dag var det strålende sol, så i tolv tia satte jeg meg i bilen og kjørte opp til Raudvatnet. Der parkerte jeg og fikk skiene på føttene. Langt der oppe i det fjerne kunne jeg se dagens turmål; Raudfjellet.

Med friskt mot og hel-feller under fjellskiene (klok av skade fra i går) la jeg i vei oppover. Det gikk overaskende lett og var mye raskere å gå opp på ski enn på føttene. Det forundret meg litt, men terrenget er flatere på vinteren, snøen dekker til groper og myr, så da blir det ikke så mye opp og ned.

Likevel... Når det er 250 meter i luftlinje fra toppen, da skal man opp de siste 100 høydemetrene. Jeg innså fort at det bare var å parkere skiene og gå på føttene. Pulsen økte betraktelig og jeg følte meg døden nær, formen er nok ikke helt på topp, men opp kom jeg og fikk klippa Ranatraskenkortet for 6. gang i år.

 

Det blåste som vanlig friskt på toppen. Jeg gjorde ett forsøk på å filme i panorama slik at dere kunne få se den flotte utsikten som er der oppe. Alle fjellene omkring, Rauvatnet langt der nede i det fjerne og vinden som river i klærne.



Halvveis mot bunnen av fjelltoppen.

Om sommeren tar denne turen rundt 3 timer, men da pleier jeg starte på ett annet sted enn i dag. På ski tok den bare i overkant av 2 timer. Helt utrolig.

Spørs om jeg ikke har fått blod på tann med dette ski-greiene... Får jeg det til så trenger i alle fall ikke vinteren bli så sørgelig lang og kjedelig.

Jeg gleder meg noe enormt til å forsøke å gå til Nasa (Saltfjellet) på søndag. Jeg har fått litt vei- og terrengbeskrivelse fra folk som har vært der før, så turen virker absolutt overkommelig.

I tillegg melder det ekstremt bra vær, litt vind, men det tåler jeg. Det blir vel den store styrkeprøven på ski for meg... vettet mangler, pågangsmotet er stort!

God helg folkens!

Sjekk den utsikten!!!
Årets turdag nr. 6



Tur til Røssvollia!

Siden de nye fjellskiene var kommet i hus, var jeg selvsagt ivrig etter å få prøve dem. Jeg valgte meg ut en kort Ranatraskenttur; Røssvollia. En tur på totalt 3,4 km (t/r) med 180 høydemeters stigning. Ett greit turmål når man er sliten etter tre nattevakter.

Som vanlig tok denne turen bare litt over en time fra jeg starta til jeg var tilbake ved bilen. Scooter løypa var grei å følge, men jeg slet litt med skiene siden jeg bare hadde montert de korte ski-fellene under.

Det spørs nok om jeg ikke må bruke de lange fellene til jeg har fått noen til å lære meg hvordan jeg skal gå teknisk riktig med de korte. Jeg antar også at det er ganske annerledes å bruke dette utstyret utenfor en oppkjørt løype, men akkurat her har man ikke noe valg. Uansett skiene har fått jomfru-turen sin og jeg bare storgleder meg til resten av helga.

Utsikten fra køta er som alltid upåklagelig. Dagslys til tross for at klokka var blitt 17:45 når jeg kom frem. Ranatraskenkortet ble raskt klippet og jeg la i vei nedover igjen. Rimelig fornøyd med å ha merket av årets 5 klipp på kortet, skal jeg si dere!

Årets turdag nr. 5

Jeg har investert i fjellski!

Fine, ikke sant?!?! Røde til og med :)

Ja, hvem skulle trodd det?!?! Men jeg har altså investert i fjellski!

De siste par-tre årene har jeg hatt litt lyst til å kjøpe meg fjellski, men så har det føltes ganske unødvendig å bruke mye penger på ski som kanskje bare ble stående i garasjen... sånn siden jeg ikke er noen skiløper...

Åsnes Cecilie Skog fjellski

Men forrige helg innså jeg at jeg faktisk kan gå på ski hvis jeg vil. Alle turfolka jeg omgir meg med fortalte at det kom til å bli mye enklere å gå på ski i fjellet hvis jeg hadde fjellski. At det kom bli en ny opplevelse.

Jeg tenkte og spekulerte, så fant jeg ut at kanskje det var lurt å investere... Nja, jeg tenkte vel ikke så veldig lenge, siden jeg hadde tenkt så mye fra før.

Søndag kveld bestilte jeg skiene fra Fjellsport - allerede onsdag ettermiddag kunne jeg teste dem på gulvteppet på stua. (Det var dårlig skiføre der...) Snakk om lynrask levering!

Så nå er jeg klar for testing av fjellski i helga. Det melder bra vær, sol og greier, men en del vind enkelte steder - og værvarslet endrer seg stadig. Derfor har jeg peilet meg ut flere alternative turer, med denne øverst på ønskelista; Nasafjell i Saltfjellet. Både fjelltur og geocache. Fabelaktig! Jeg storgleder meg!

Livsglede, refleksjon over livet!

Jeg kan godt ha det festlig med en statue!
München 2014

Det er lenge siden jeg har delt en av mine refleksjoner over livet med dere, men under og etter turen på ski til Granneset begynte tankene å spinne.

(Jeg skrev om dette temaet i september 2013 også. Det at jeg er så lykkelig. Denne følelsen blir bare sterkere og sterkere.)

Hvorfor føler jeg meg så lykkelig og fornøyd? Hva er det som har gjort at det er blitt sånn?

Jeg tror mange faktorer spiller inn, men det som gikk opp for meg nå var dette;

Det å ha opplevd noe veldig vanskelig og tungt i livet og så å ha jobbet seg forbi det, akkurat det gjør at man virkelig kan sette pris på og glede seg over det livet man lever i dag. Ting blir satt i perspektiv. Tanken; jeg har det vanvittig bra nå! Den tanken tenker jeg ofte og jeg kjenner at jeg blir oppriktig glad på grunn av den.

Er det mulig å være så fornøyd og lykkelig uten å ha opplevd det motsatte? Uten å ha opplevd ekstrem motgang og nedbrutthet?

Jeg tror faktisk ikke det. For min del så føles det som om det aller, aller meste av vanskelige utfordringer bare er filleting. Det tror jeg er fordi jeg har opplevd det motsatte, nemlig at alle småting ble blåst opp til store irritasjons-ting. Helt unødvendig. Spiller det noen rolle om kjøttdeigen ikke er hakket opp i miniatyrbiter, om klærne må vaskes to ganger fordi "surrehodet" glemte vaskemiddel første gangen? Tvilsomt. Kjøttdeig er kjøttdeig uansett hvor store biter den er i. Er da bare å riste på hodet og vaske klærne en gang til?!?!

Bare folk har det bra rundt meg, så ordner det meste seg. Bare det ikke blir sutring og irritasjon over filleting. Da er livet bra. Da er jeg fornøyd. 

Det som slo meg på denne turen var at selv om det var ett sørgelig sølevær, at goretex-jakken min var søkk lekk og det var rimelig tungt å gå opp i kramsnøen - så er det helt fantastisk å være ute i sånt vær. Jakken og klærne under tørker jo igjen og jeg er vanntett bare jeg holder munnen lukket. Ja, og selv om det var tungt å hele tiden løfte skiene opp fra kramsnøen, så var jeg bare så vanvittig stolt av meg selv som klarte det. Filleting, men som ga meg stor glede.

Ingen sutring over søleværet, den tunge kramsnøen, tøffe oppoverbakker, utfordringen med at jeg ikke har fjellski og mørket som kom siden turen tok litt lengre tid enn først antatt. Ville jeg kjent på den ekstreme lykkefølelsen over å mestre denne turen uten å ha opplevd det motsatte? Uten å ha vært på tur med sutter og negative kommentarer? Nei, jeg tror ikke det!

Derfor tenker jeg nå, at jeg faktisk setter stor pris på den motgangen som har vært, for den har satt livet mitt i ett perspektiv som enkelt og greit gjør at;

I dag setter jeg stor pris på livet, jeg er fornøyd og lykkelig.
Jeg føler en virkelig livsglede!

Vintertur til Granneset!

Jeg fikk det til!!!
Omsider har jeg gått på ski opp til Granneset. Kom meg søren ta hel ned igjen også.
Jeg bare smiler fra øre til øre.

Til tross for at det meldte ett sørgelig vær både fredag og lørdag, så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle prøve å komme meg til Granneset. Dette ble første gang jeg var der en vinterdag. Fantastisk!

Klokka ble langt på dag før turen starta, først kl 17 kom skiene på og bakkene opp fra Storvollen til Berglia skulle forseres. Jeg var spent. 180 høydemeter i løpet av 1 km i luftlinje, kram snø som skiene forsvant godt ned i, men det gikk veldig fint. Skifeller er en fantastisk oppfinnelse.

Om sommeren tar turen opp en time. Denne gangen tok det 3 timer, men effektiv gåtid var 1 time og 23 minutter. Det var helt nødvendig med mange små stopp. Måtte hvile litt og sjekke GPS'en ganske ofte, for landskapet ser helt annerledes ut i vinterdrakt.

Ved 20 tiden kunne jeg krype inn døren på utbygget og åpne hoveddøren. Etter litt måking var det greit å gå inn og ut der.

Det gikk med mye ved for å prøve å få varme i huset. Ett ti-talls stearinlys var også i drift. Men det ble liksom ikke varmt, noe som etter hvert ble veldig forståelig; en av vindusrutene var knust - så det blåste godt inn... Når hullet var tettet (med en gammel sovepose) ble det raskt varmere.

Rødvin og god mat hørte selvsagt med til denne turen. Villmarkshjertet var strålende fornøyd. Natten ble tilbragt på madrasser på gulvet forran ovnen, da var det bare å putte ved i den innimellom, så holdt det seg høvelig varmt.

I dag tidlig vekslet det mellom sludd og plaskregn. I dagslys så jeg hvor enormt mye snø som var på takene til byggningene. Det er ett under at de ikke hadde knekt sammen.

Jeg storkosa meg, men det er ikke noe poeng i å sitte inne på en fjellgård i slikt vær, så da ble det bare pakket sammen og rydda opp - og returen til Storvollen startet. Ja, selvsagt etter å ha klippa Ranatraskenkortet, på klippepunktet som bare så vidt stakk fram fra snøen. Årets 4. klipp!

Returen tok 2 timer, men effektiv gåtid var 1 time og 27 minutter. Til og med 180 høydemeter nedover gikk fint. Uten skifeller, til og med.

Jeg har lært mye på denne turen, men viktigst av alt; jeg kan gå på ski hvis jeg bare vil! Både oppover og nedover! Jeg er så glad og så fornøyd at jeg ikke kan beskrive det! Nå innser jeg at det kanskje er lurt å kjøpe fjellski og dra på flere vinterturer, for dette var gøy!

Årets turdag nr. 3 og 4

Tur til Skravelhaugen/Skjålia!

I går kveld bestemte jeg meg for å dra på skitur i dag. Etter 2 dager med møter, befaringer, telefoner og masse styr i forbindelse med den forestående renoveringa av badet, trengte jeg rett og slett å hvile hodet. Hva er vel bedre enn en tur da?

Valgene stod mellom Granneset/Bredek og det som endte med å bli dagens turmål; Skravelhaugen.




Jeg stod opp kl 07:15 (JA! JEG gjorde det!) Snakket mer med håndtverkere, mailet med dem og gjorde nye avtaler.... så la jeg i vei, til område uten mobildekning.

Det var selvsagt Ranatraskenklippet der som skulle avmerkes på kortet. Av en eller annen snodig grunn har klippepunktet endret navn fra Skravelhaugen til Skjålia. Punktet ligger rett ved Skravelbekken... men navnet er jo helt uvesentlig.

Nå om vinteren er turen dit en drøy km lengre enn om sommeren, siden skogsveien ikke blir brøytet.

Det var nydelig sol, pluss 2 grader og til overmål ett scooterspor å følge. Det var tydelig at det hadde vært mye skiaktivitet her den siste tiden.

Terrenget er stort sett flatt og oppoverbakker inn mot målet. Men så er det en grusom nedoverbakke... og når det går oppover på vei mot målet, ja, da går det nedover på vei tilbake. Naturlov. Som kjent liker jeg ikke nedoverbakker, men jeg overlevde, så vidt, med bare ett fall.

Totalt var turen på 9,2 km. Jeg var på tur i overkant av 2 timer, da inkl. en liten pause i solveggen ved klippepunktet.

Godt å kjenne at kroppen fungerer etter vinterdvalen. Nå er det bare å lade opp til morgendagens tur. Jeg skal omsider oppleve Granneset og Bredek i vinterlandskap. Gleder meg vanvittig. Turen planlegges med overnatting på Granneset, men det gjenstår å se om jeg tørr det...

PS! Som vanlig blir bildene større hvis dere klikker på dem :)

 

Målet; Skravelhaugen (Skjålia)

 

Årets turdag nr. 2



Hjertesukk... renovering av bad!

Ingen i denne verden vil tro hvor ille badet i sokkelleiligheta er uten å ha fått sett det... Jeg er nesten motløs, nesten...

Nå har forskjellige fagfolk vært her og sett på badet og jeg har fått priser. Vi snakker over 150 tusen for 4,5 kvadrat bad. Men som dere ser av bildene; absolutt alt må ordnes. Gulvet må opp, så og si alle rørene må skiftes ut, i tillegg til det elektriske.

Økonomisk blir jeg "ribbet til skinnet", men jobben må gjøres - og den må gjøres av fagfolk på grunnlag av det nye regelverket som trådde i kraft fra i år.

Så er det en prosess å finne løsningsorienterte og trivelige fagfolk som kan gjøre denne jobben til riktig pris.

Elektrikeren som har gjort alt det andre er supertrivelig og gjør jobben helt fabelaktig bra. Selv om ledningene ikke ligger skjult i veggene, så vises de nesten ikke. Jeg er kjempefornøyd.

Jeg har også funnet en med ett firma som kan gjøre alt det andre, løsningsorientert og trivelig kar det også.

Rørlegger har vist seg å være en annen historie. Siden jeg er ekstremt hårsår for folk jeg opplever som arrogant, fungerte det ikke veldig bra med den første som var her og skulle gi tilbud. Dumt, for rørleggeren som var her og fiksa kjøkkenet, en kar fra samme firma, var en flink kar. Så har det vært en rørlegger til her. Han var løsningsorientert, trivelig og forklarte og gikk grundig til verks. Så spørs det om han har tid og at prisen blir riktig.

Så i tillegg til en ørebetennelse som ikke vil gi seg, er dette prosjektet det dagene mine går med til... men til helga skal jeg på tur, med eller uten fungerende øre!

Villmarkshjerte på eget domene!

De siste dagene har det vært iherdig aktivitet med å prøve å få bloggen over på eget domene. Noe jeg har tenkt på lenge, men som bare er blitt utsatt og utsatt. Bloggen nærmer seg 5 års-jubileum og har hatt langt over 400 tusen treff, så det var på tide med eget domene, fant jeg ut.

Siden sommeren 2015 forhåpentligvis kommer til å bli en av tidenes beste tursesonger, føltes det riktig å kunne vise frem bilder og tekst på en ny måte; på eget domene.

I ettermiddag skjedde det magiske, linken begynte å fungere;

www.villmarkshjerte.no

 

Jeg har selvsagt ikke fått dette til helt av meg selv... jeg har fått mer enn fantastisk god hjelp fra venner som virkelig kan slike ting. Jeg er veldig takknemlig for all hjelpen!

 

For dere som lesere merkes ikke forandringen med annet enn at det er en ny web-adresse vi blir omdirigert til. For meg er dette litt "stort" og veldig spennende.

 

Jeg ønsker faktisk meg selv lykke til videre!

 

Og tusen takk til alle dere som følger den delen av livet mitt som havner her! 

Planlegging av tursesongen 2015!

I ledige stunder den siste tiden har jeg tenkt en del på hva tursesongen 2015 skal bestå av, i tillegg til hva jeg skal bruke sommerferien til. Jeg har vinglet mye frem og tilbake, både geocaching MEGA event har fristet mye, samme med rene geocachingturer sørafor, fjellturer både i nord og sør, samt ett par uker i fjellet på Gran Canaria eller Tenerife.

Likevel har jeg nå bestemt meg for å bruke hele sesongen her på Helgeland. Vi har jo så mye vakker natur her og jeg har ikke tidligere brukt noe tid på å gå i fjellet på kysten. Det skal det gjøres noe med. I tillegg har jeg tenkt på noen turer her i Rana som jeg ikke har vært på tidligere. Skal det bli tur til varmere strøk, så får den bli til senhøsten eller vinteren.

Om det nå ikke dukker opp noe fantastisk turfølge i tiden fremover, får jeg bare lære meg å være tøff nok til å overnatte i telt alene og være tøff nok til å overvinne høydeskrekken.

Det jeg da har planlagt og tenkt på er disse turene;

De Syv Søstre i en tur, en overnatting på fjellet, i midnattsol selvsagt.
Tåkeheimen, også en tur jeg vil ta i midnattsol.
Dønnamannen, som har ett parti mot toppen som er rimelig luftig-
Rødøyløva, ikke ett høyt fjell, men ett av dem som bør krysses når man er fra Helgeland.
Stormdalen fra Storvollen via Granneset, videre mot Blakkådalshytta.
Okskolten, som er Nord-Norges høyeste fjell.
Selvsagt i tillegg til at jeg omsider håper å få til absolutt alle årets 26 Ranatraskenklipp.

En annen tur jeg har tenkt på de siste to årene er noe mer krevende enn de jeg har nevnt før her. Den er fra Tosen over fjellheimen i Lomsdals-Visten og ende opp i Vistenfjorden på hytta til foreldrene mine. Denne turen er lang og der finnes ingen stier eller hytter å gå innom underveis. Derfor vil rutevalg, bruk av kart og lesing av terrenget en utfordring underveis. Dette er nok en ukestur vil jeg tro. Mulig at jeg trenger noe mer tid til å planlegge den turen, samt å lære meg å faktisk få fisk i fjellvann....

Nå blir det spennende å se hva sommeren og tursesongen 2015 kommer til å bringe med seg!

En liten lørdagsutflukt!

Trollstua Nord mot inngangspartiet

I ett par dager har jeg tenkt jeg skulle ta en liten utflukt mot hjemstedet mitt, Sandnessjøen.

På veien ville jeg dra å se om jeg kunne finne den eneste hytta til Sandnessjøen og omegn Turistforening, Trollstua Nord.

Hytta er der stjerna er

Hytta ligger i Leirfjord, ved ei elv som leder opp dalen mot ett par fjellvann. For 20 år siden var jeg og gikk tur der. Som tiden går. Jeg har tenkt på å dra hit og se helt siden den åpnet i 2013, men det er aldri blitt om siden jeg så sjelden drar den veien.
 

Stua

Hytta når jeg kom ut av skogen

Så i vakkert vintervær med sol la jeg i vei, for første gang kjørte jeg igjennom den nye Toven tunellen, OMG så godt det var å slippe å kjøre den svingete "Mosjøveien". Etter litt tankevirksomhet fant jeg veien mot stedet hvor hytta skulle befinne seg. Nå hadde jeg via omveier og lokalkjente fått beskrevet hvor den var, ca 1,5 km fra det stedet den er merket av på ut.no.

Stua

Stua

I stor fare for å fornærme noen, så kan jeg innrømme at dette er den verste DNT-hytta jeg har besøkt. Jeg håper den fortsatt er under renovering, for det trengs sårt. Selv om den er fra 1934, har den stort potensiale for å bli ei flott lita hytte der inne i skogen. Men Turistforeninga (link) der har få medlemmer, noe som sikkert gjør det vanskelig å få til en så stor dugnad.

Kjøkken

Jeg låste meg inn og bare tittet meg rundt, så gikk jeg ut igjen og opp på bakketoppen ovenfor hytta. Her er utsikten flott, selvsagt ekstra flott i sola.

Etterpå fortsatte jeg mot Sandnessjøen. Savner havet, men ikke stedet. Man blir fort vant til å bo i en litt større by, noe som for min del gjør at jeg ikke savner småbylivet hvor alle "kjenner" alle.

Jeg var innom foreldrene mine, ei venninne, så tante og tante og onkel som hadde besøk av søskenbarnet mitt og en utrolig søt liten baby på 2 måneder. (Nei, jeg ble absolutt ikke baby-syk...) Så innom foreldrene mine igjen, fikk med meg både ull-lester og 2 frosne kaker. Fabelaktig!

Nydelig utsikt fra bakketoppen ovenfor hytta

Vel hjemme igjen ved 22:30 tiden. Nesten 100% fornøyd med dagens utflukt!
Veldig godt å komme meg litt ut en tur etter en drøy måned med jobbing hjemme :)

Mens uværet herjer ute...

Her i nord er det ikke vær som frister til uteaktiviteter. Stiv kuling (styrke 17 i skrivende stund), plaskregn og + 6,5 grader, skulle ikke tro vi var midt i februar!

Ergo er det bare å kose seg innomhus. Det til stor fortvilelse siden jeg hadde planlagt å ta ett par skiturer i løpet av friuka. Men været rår man ikke med, så da får jeg bare finne på ting hjemme.

Ikke for at jeg er fri for ting å holde på med, for det er jeg absolutt ikke. Huset trenger renhold. Det er enda litt småtterier igjen å gjøre i leiligheta i kjelleren og det går en del tid med til å planlegge sommerferien.

Så med levende lys, fyr i ovnen, pc'en i fanget og mange nettsider oppe, ser jeg på alle mulige (og umulige) fjellturer som er på ønskelista til sommeren.

Men så må jeg skryte litt av meg selv, for i kjelleren blir det fint, skal jeg si dere. Kjøkkenet er ferdig montert, bare noe småpjusk igjen. I tillegg venter jeg på elektrikeren, som har fått influensa, men håpet han kom seg på jobb igjen i morgen. Det haster ikke med strøm, vi har da slengledninger i massevis, men det hadde vært kjekt å få det på plass - og bli kvitt alle slengledningene.

I tillegg må jeg ha rørlegger for å få koblet vann til kranen på vasken og avløpet.

Jeg synes kjøkkenet er blitt riktig så fint! Det ble standsmessig med kjøkkenøy, mer enn nok skuffer og skap, ja, og ikke minst at hvitevarene er integrert.

I tillegg er jeg nesten ferdig inne på wc. Det er jeg begynt å male under trappa, men jeg må enda ha ett par strøk til. Til høyre ser dere hvor ille det var før, med avrevet tapet på en grusom lillafarget vegg. Nå er det lyse fine vegger, gulvlister og nytt tak. Gulvbelegget var helt, så jeg valgte å beholde det.

I påvente av elektriker og rørlegger skal vi vaske ned badet og gjøre det høvelig brukbart frem til sparekontoen igjen tilsier at det er mulig å renovere det. Selv om dusjen ikke er mulig å bruke, så er vasken grei for tannpuss og håndvask.

Dere får kose dere som best dere kan i uværet, det skal i alle fall jeg gjøre!

"Har du en ny flamme?"

(les innlegget med en stor dose latter og ironi)

"Har du en ny flamme?"
"Er det noe på gang?"
Jeg blir ofte spurt, men kan bare riste på hodet. Ingen ny flamme i mitt liv. Selv om jeg svarer at jeg ikke stresser med det og har det veldig bra alene, så kommer ofte de trøstende ordene;

"Drømmemannen dukker nok opp en dag og tar deg med storm!"
Joda, det kan godt hende, men som sagt; jeg har det helt fint alene! Ingen trenger å "trøste" meg, jeg vet hva jeg vil og hva jeg ikke vil, så denne "drømmemannen" skal være "faan'te'kar" ;)

Nå har jeg ved flere anledninger sagt at jeg sitter beinhardt hjemme og venter på at drømmemannen skal ringe på dørklokka jeg ikke har, ja, for såpass til mann må han da være, at han finner frem hit og monterer ei dørklokke som jeg ei heller vil ha, for så å ringe på den?!?!

Det er litt forbausende at folk, både dem som kjenner meg og dem som ikke gjør det, er så opptatt av om jeg har noe på gang?!?! Altså; vi har jo Facebook, jeg skal da klare å oppdatere sivilstatusen min der så snart det er aktuelt, så trenger ingen være i tvil. Er det ikke derfor vi har Facebook? For å fortelle alt om oss selv og finne ut alt om alle andre?!?!

Selvsagt hadde det vært kjekt med en kar som kunne invitert meg på "date", vært med på tur og massert alle de såre musklene i kroppen min (etter all snømåkinga og snekringa). Klart det hadde vært fantastisk å kunne spise romantisk middag og drikke rødvin sammen med noen en lørdagskveld, ingen tvil om det, men jeg kan lage god mat og drikke rødvin helt fint alene; og dere aner ikke hvor lett praten går når jeg snakker med meg selv; jeg er enig i det aller meste jeg selv sier!

Det er mulig at jeg er blitt for gammel til å holde på med alt styret det er å treffe drømmemannen. Og når jeg nå analyserer ordet; 'drømmemannen', hva ser jeg da? Jo, ordene; 'drømme' og 'mannen'. Hva skjer så når jeg våkner opp fra drømmen? Poff! Så var drømmen borte og bare mannen er igjen! Altså ikke noe å stresse med, jeg kan bare drømme videre...

Jeg håper alle sammen får en flammende og drømmende helg!

Skitur til Stortjønna!

Det var på høy tid å komme meg ut på tur igjen. Etter mange dager med ekstremkulde, steg temperaturen opp mot 0 grader, så da er det levelig utendørs.

Jeg leta frem skiene, børsta ett tykt lag med støv av dem og kjørte til startpunktet for turen, Skillevollen.

Som så mange ganger før valgte jeg å ta skiheisen opp på fjellet. Der startet jeg GPS'en og lot tellerverket begynne å gå. Nytt Ranatraskenklipp ventet.

Jeg fulgte den oppkjørte løypa frem til Stortjønna, så tok jeg av mot grillbua og klippepunktet. Klippet Ranatraskenkortet og fant ett nytt skispor å følge i retur. Det endte etter hvert opp i den oppkjørte løypa igjen. Mye bedre å gå i skogen enn å gå i veien for alle som er ute og trener i løypene.

Siden jeg ikke vil kjøre ned slalombakken på ski, fant jeg frem til ei sti som folk går opp på føttene. Så veien ned fra fjellet gikk jeg, med skiene i hendene. Fungerte fint det!

Totalt ble det en tur på 6,5 km og som varte rundt 1,5 timer. Jeg fikk testa den nye tursekken min. Den er minst like god som den gamle å bære.

Selv om det var fint skiføre i dag, så gleder jeg meg veldig til snøen forsvinner :)

Årets turdag nr.1

Fremgang i renoveringa av sokkelleiligheta!

 

Det er ikke mye villmarksliv på Villmarkshjerte for tiden. Derimot er det fremgang i renoveringa av sokkelleiligheta.

Soverommet mangler lister rundt døra, så er det ferdig og klart til vasking og innflytting.

Kjøkkenet begynner å ta form. Jeg hadde tegnet flere mulige planløsninger, men etter hvert som prosjektet skred frem endret det seg mye og jeg endte opp med en løsning som jeg ikke hadde noen plan på fra før.

Bildene viser omtrent samme vinkel før og etter.

På det første bildet er vegger og gulv ribbet til skinnet. Taket og gulvet er lagt og monteringa av kjøkkenøya i gang.

På det neste bildet ser dere at de integrerte hvitevarene er på plass. Kjøle- og fryseskapdørene må snus før jeg setter på skapdørene.

Siden planløsningen endret seg underveis, måtte jeg ut og kjøpe flere veggplater, listeverk og ei dør. Så deler av innredninga må ut igjen for å sette opp veggplater. Men det er fort gjort, innredninga kan ennå bare dras frem og veggplatene er fort gjort å sette opp.

Strøm finnes ikke i det hele tatt her, så det er slengledninger overalt. Jeg må vente til rommet er helt ferdig før jeg kontakter elektrikeren igjen.

Det er ikke så veldig mye som gjenstår, men det er tidkrevende arbeide med listverk og slike ting sliden jeg er en smule pirkete.... ;)

På grunn av at sikringsskapet ble en kostbar affære å flytte, har jeg valgt å beholde det der det stod. Det medfører igjen at WC rommet fremdeles blir ett trangt "bøttekott" under trappa. Nå er jo dette ikke ett rom man tilbringer så veldig mye tid på, så det får bare være sånn.

Nå har jeg arbeidshelg, slik at det blir ikke gjort noe som helst der nede før i neste uke. Jeg har tatt nesten 3 uker ferie for å kunne gjøre leiligheta så ferdig som det er mulig nå.

På grunn av at hele det elektriske anlegget må skiftes ut, noe som koster litt mer enn først beregnet, må badet bare vente. Jeg antar at jeg er "ribbet til skinnet" økonomisk, lenge før de andre rommene står ferdige.

Men en ting skal sies; det er umåtelig moro å holde på når det blir så flott som det blir! :)

Håper dere får en super helg!

Renovering av sokkel leiligheta!

Skrekk og gru for en jobb! Men nå er jeg i god gang med renovering av sokkel leiligheta i huset mitt. Nå som jeg har fått bedre oversikt over hvor ille det virkelig er der nede, så har jeg fryktelig dårlig samvittighet for han som bodde der... huff...

Jeg starta rett over nyttår med å rive veggen mellom soverommet og gangen. For ett "makkverk" som var satt opp, men jeg fikk den vekk.

Så la jeg og eldstemann nytt tak, jeg satte opp ny vegg, la plater på veggene, gulv og taklister. Etterpå fant jeg ikke spiker, så jeg måtte vente med å sette fast lister rundt dør og vindu.

Elektrikeren var her på fredag. Han koblet ut strømmen til kjøkkenet (siden det skulle rives) og la opp ny strøm til soverommet og delvis til stua. I tillegg gikk vi over hvor mye som må gjøres videre. Det var i grove trekk enkelt; alt må skiftes!

Soverommet ble veldig bra. Her er bilder av hvordan det så ut før og hvordan det var underveis i prosessen.

I går brukte jeg ettermiddagen og kvelden på å få revet det gamle kjøkkenet. Det var knøttlite, men nå er en vegg mot en bod revet og rommet er blitt langt over dobbelt så stort.

Siden jeg har bestemt meg for å ikke leie ut igjen, så velger jeg å beholde trappa opp til 1. etg. Den blir bare kledd inn og så setter jeg inn ei dør.

Når guttene flytter hjemmefra kan jeg eventuelt leie ut til en student, det er jo bare å holde døra både øverst og nederst i trappa låst.

Kjøkkenet er nå ribbet til skinnet, bare rene betongvegger og betonggulv igjen. Bortsett fra at det er litt trevirke i veggen mot WC, der skal jeg bare legge nye plater utenpå.

I dag er planen å få lagt nytt tak. Deretter platekle noen vegger og legge pergogulv. Mye jobb, men det går ganske fort siden rommet er helt ribbet.

Jeg kjøpte en komplett (brukt) kjøkkeninnredning fra 2008, som vi (jeg og guttene) hentet på torsdag og som står og venter i garasjen. Det blir innebygget komfyr, microbølgeovn, kjøleskap/fryser og koketopp. Hvordan løsningen blir er jeg ikke helt sikker på enda. Jeg får se og vurdere når rommet står ferdig.

Ja, sånn går dagene hos meg. Selv om jeg har fri fra jobb blir jeg ikke arbeidsledig. Siden jeg liker å holde på med dette er det bare en kosejobb - til tross for at det er slitsomt.

Håper dere får en flott søndag videre!

Ny tursekk og en flott geocache!

Årets aller beste julegave fikk jeg fra gutta mine. Ny tursekk, rød til og med. Den gamle var utslitt, glidelåsen var gått i stykker, så den hang bare sammen med godvilje og bunnen var en smule hullete. Men Bergans holder mål, den gamle er over 10 år gammel, noe som, med mitt bruk av den, må sies å være mer enn godkjent kvalitet.

Jeg har ikke fått prøvd den nye, men jeg har montert merkelappene og ellers det utstyret jeg pleier å ha hengende utenpå sekken; temperaturmåleren til GPS'en og feste for penn. Nå gleder jeg meg til prøvetur!

Prøveturen håper jeg å få til neste helg, etter 5 nattevakter er det alltid godt å komme ut på tur. Om det blir med ski på beina eller på bar mark får værgudene bestemme.

At det blir en geocachingtur er jeg helt sikker på. Det hadde vært moro å finne flere cacher av dette kaliberet. For jeg kan love dere at jeg ble stor i øynene når jeg kom til nullpunkt for denne. Jeg har logget langt over hundre fuglekassecacher, men denne slår dem alle med god margin. For ett kunstverk! Ja, den finnes i skogen her i Rana. Helt fabelaktig! (og hvis du nå sitter og irriterer deg over at jeg har publisert bilde av den... jeg har fått lov av eierne...)

Nå er det bare å gjøre seg klar for nattevakt. Det har vært godt med noen dager fri, selv om jeg var syk de tre første av dem.

Ha en super søndag, folkens!

Cachetur og litt om livet her hos meg!

Leieboeren flyttet ut på nyttårsaften og gutta flyttet ned for å feire nyttår der nede. De hadde kun med lov til å bruke stua, kjøkkenet, gangen og wc.

Siden jeg skulle gå i gang med riving av vegger, gulv- og taklister, gamle skap og "reperasjon" av ytterdør, så snart nyttårsfeiringa var over, fikk de ikke ta i bruk soverommet. Ei heller badet, siden det er helt skrekkelig og ubrukelig.

Leiligheta var helt tom, bortsett fra at leieboeren forlot en liten sofa. Vi hadde fra før fått en gratis sofa som stod i garasjen, så den bar vi ned. Jeg gravde på loftet og fant ett stort gulvteppe.

Ei venninne hadde en gammel tv-benk, ei kom med masse kopper, tallerkener, potetgullskål og en kasserolle. Ei anna kom med masse skåler, glass og ei hylle. Alt dette bare etter en liten annonse på FB-veggen min. Jeg er så takknemlig og glad!

I tillegg tok jeg en runde selv, betalte 50,- for bildet på veggen, fikk 2 gratis vegglamper og så kjøpte jeg ei skjærefjøl og en vannkoker. Bare salongbord manglet, så eldstemann tok ned sitt bord + tv og musikkanlegg.

Åh, så kjekt det var å ha dem der nede. De spilte musikk og skravla - og jeg slapp bråket! Alle var fornøyde! Etterpå har jeg lurt mye på om det er noe poeng i å leie ut mens jeg har gutta boende hjemme... den er jo kjekk å ha den leiligheta!

I går etter en slitsom ettermiddag med jobbing i kjelleren og litt hvile på sofaen, kjentes det fristende med en tur ut i frisk luft. Jeg var fornøyd med å være ferdig å rive alt på soverommet og i gangen. Bare å begynne å bygge opp igjen; tak, vegger og gulv.

Jeg valgte å legge i vei sent, senere enn sent, for å slå to fluer i en smekk. Logge en cache før midnatt og en etter midnatt, slik at jeg hadde funnet en 2. og en den 3. januar. Smart, ikke sant?

To fine cacher dukket raskt opp. Godt var det, for det var snø og regn om hverandre. Jeg ble kald og våt til tross for at jeg var godt kledd.

Vel hjemme igjen fyrte jeg i ovnen og tente noen levende lys, veldig fornøyd med dagens innsats.

Dagens geocache 1. januar!

Etter jule- og nyttårsfeiring er det godt å komme ut en tur. Derfor lastet jeg Rana sine (for meg) 31 gjenværende vintersikre geocacher inn på GPS'en og bestemte meg for å prøve på en av dem. Til tross for at jeg la cachene inn på GPS'en valgte jeg å la være å ta den med....

Cachen skulle, i følge tidligere logger å dømme, skulle ta meg på en ørliten vandring langs fjorden. Det passet veldig fint i kveld. Plaskregn og vind gjorde at det ikke fristet med noen langtur.

I mørket, bare med lysene fra byen, havna og ei lita lommelykt tok jeg fatt på vandringen fra bilen mot nullpunktet til cachen. Jeg forsøkte å bare trå på gresskvastene som stakk opp av isen for å unngå å gli og falle så lang jeg er.

Mens jeg leta stoppet jeg opp og tok bilde av omgivelsene. Isflakene på fjorden fløt innover mot land og lå og skrapte mot steinene.

Jeg måtte lete litt før jeg fant den lille boksen. Elendige satellittforhold, bruk av mobilens geocachingapp og ett område med veldig mange gjemmesteder gjorde søket etter cachen litt mer tidkrevende enn jeg hadde antatt.

 

Vel, ved 20 tiden i kveld kunne jeg signere årets første cache! Søkk våt og iskald var jeg blitt, men på vei hjem igjen hadde jeg en veldig god følelse; ett nytt geocachingår er i gang!  

 

Godt nytt år, folkens!