Godt nytt år, alle sammen!!! ... og... Hva skjedde med våre planer for 2011?

I dag er det 2011's siste dag. Det blir nok ikke utrettet så mye mer her hos meg i år. Men 2012 er allerede full av planer, disse kommer jeg selvsagt tilbake til på nyåret!


6. januar 2011 skrev jeg et blogginnlegg jeg ga navnet; Våre planer for 2011! Hvordan gikk det nå med alle våre planer for året som har gått?


Turen til Praha med jobben til Harald som skulle gå av stabelen i mars, kokte bort i en helgetur til Hemavan. Den valgte jeg å stå over. Siden vi har en prima hytte der inne, så jeg ikke noe poeng i å dra på helgetur dit og bo på et nedslitt hotell ved slalombakken! Så Harald dro alene dit!

Nikolai ble konfirmert 7. mai som humanetisk konfirmant. Vi opplevde en flott konfirmasjonssermoni i kinoteateret, og fikk servert en fantastisk konfirmasjonsmiddag på Pruglhei gård. Det ble en meget vellykket konfirmasjonsfeiring.

Vi kom oss ei uke til Kreta i mai. Vi reiste fra snøflekker og grisete vårvær til en uke med sol og varme i Middelhavet. Det gjorde veldig godt for frossne sjeler!

Brevandringen på Svartisen i slutten av mai ble utsatt på ubestemt tid.

Bryllupsreisen til Gran Canaria ble en flott opplevelse. Størst av alt var nok å stå på toppen av Spanias høyeste fjell, Teide, 2. juli 2011, på vår 1 års bryllupsdag!

Turen til Preikestolen ble atter en gang utsatt... til min store sorg. Året og ferien hadde bare ikke mange nok dager...

Det ble heller ikke mulig for meg å få til fotturen i Trollheimen, siden jeg har arbeidshelg i høstferien. Men det blir nok flere muligheter.

Alle er blitt 1 år eldre, så nå er vi en gjeng på to voksne og 4 ungdommer i alderen 12, 13, 15 og 17 år. Ingen tvil om at tiden går veldig fort! Det er på småfolket at man virkelig ser hvor fort tiden går!!!

På den andre siden fikk vi utrettet mye annet også.
Jeg og Harald gjennomførte Powertrailen i Rendalen, en tur vi synes ble en flott opplevelse. Både det vakre landskapet og det å ha funnet en serie av 161 "cacher på en snor" ser vi tilbake på med et smil. Hoggormen vi møtte gir meg fortsatt frysninger! ;)

Vi fikk begynt på verandabyggingen på Klippen Resort. Det føles som om hytta er blitt betydelig større på grunn av den store verandaen. Litt snodig, egentlig, men det er utrolig hvor mye en stor veranda har å si for arealet på hytta. Det blir et større "rent" område å bevege seg på, ergo føles alt så mye større!

Jeg har vært på mange fjellturer. Graneset og Bredek i mai. I juni dro jeg til Bertelberget og Skravelhaugen. I august ble det både tur til Fisklausvatnet og Virvatnet. Det har vært ekstremt mange andre turer også, både for å sanke multer, blåbær og sopp. Ja, og ikke minst i geocachingens navn!

Jeg vil utfordre alle mine blogge-venner til å skrive et blogginnlegg med tittelen;

"Våre planer for 2012!"

Det kommer selvsagt et slikt innlegg fra meg også... etter hvert...

Nå gjenstår det bare å ønske alle mine lesere;

"Han er stinker, jeg vil ikke være sammen med han!"

"Jeg liker han ikke. Jeg holder meg for nesen hvis jeg må sitte ved siden av han." (pause) "Han stinker og går i de samme klærne hver dag i mange uker!"
Jeg blir en smule forbauset og svarer; "Hvem gjør det?"
"XXX, jeg tror ikke han vasker seg eller pusser tennene sine heller."

En smule tankefull ser jeg på barnet forran meg. Jeg kjenner som vanlig det knyter seg i magen ved tanken på slike situasjoner. Barn som ikke blir ivaretatt.

Jeg prøver å forklare barnet at det ikke er XXX sin feil. Det er foreldrene sin feil. Det er synd i XXX. Foreldrene hans sier ikke til han at han må ta seg en dusj, bruke deodorant og bytte klær.

"YYY har vært på besøk hos XXX, han sier at XXX ikke har så mye klær. De er gamle og slitt."

Jeg fortsetter å forklare at det heller ikke er XXX sin feil. Hadde han hatt flere klær, hadde han hatt noen som passet på at han dusjet og pusset tenner så hadde alt vært annerledes. Jeg gjentar at det er veldig synd på XXX.

Samtidig kjenner jeg at jeg blir forbannet. XXX blir et mobbeoffer, en som ingen vil være nær, ingen vil være sammen med på skolen, fordi foreldrene ikke følger opp. Fordi skolen ikke reagerer. Fordi vi andre foreldrene som får høre om hvordan han har det ikke løfter en eneste finger. Vi ser det, men det er ikke vår sak.

Jeg tenker sånn at gutten som blir omtalt som "en taper" av sine klassekammerater, slett ikke trenger være noen "taper". Han kunne vært en "vinner" dersom han hadde vært i et hjem med rene klær, rutiner for dusjing, tannpuss, måltider og lekser. XXX får ikke nok elementær omsorg fra sine foreldre. Nå vet jeg at gutten helt sikkert får kjærlighet i massevis fra dem, de evner bare ikke å gi han noen av de tingene som ville gjort han godt i skolesituasjonen.

I disse kravstore juletider blir historien ennå større. Ennå mer mektig. Hvorfor må noen barn ha det sånn? Hvorfor reagerer vi ikke? Ikke jeg heller, jeg reagerer for så vidt, men jeg gjør ikke noe. Selv om jeg har mest lyst til å dra å hente gutten, gi han mat, en dusj, rene klær, deodorant og en skikkelig tannpuss. Men jeg bare sitter her med min viten.

Jeg tenker på den store sekken med klær som våre barn har vokst fra, klær som nesten ikke har vært brukt, skal jeg kjøre og sette dem på trappa til familien? Grave frem deodoranter, tannbørster, tannkrem, dusjsåper, shampo og noen bokser med julekaker og sette det fra meg der? Jeg har lyst, men jeg gjør ingenting. Jeg er en voksenperson som sitter her og vet, men jeg utøver ikke denne enkle handlingen som ikke ville kostet meg en krone - og som kanskje ville gjort en liten gutt mye godt.

Det er en vond sannhet som går opp for meg.
Jeg kjenner jeg må tenker meg nøye om nå.

Hva ville du gjort?

Jul i Skomakergata....

Debatten omkring "Jul i Skomakergata" raser i år også. NRK har besluttet å aldri sende serien igjen, men likevel protesterer det norske folk like mye hvert år. Jeg mener å huske at den sist ble sendt i 2003.

NRK drives av lisenspenger, betalt av det norske folk, men dere.... det gir oss tydeligvis ikke stemmerett! Begrunnelsen for avgjørelsen er som følger;

"NRK begrunner avgjørelsen med at julekalenderen er utdatert.
– Tempoet, temaet og måten kalenderen kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for barn i dag, sier programredaktør Nils Stokke i NRK."

Neivel?!?! Sånn at barn av i dag ikke synes det er koselig med gammeldags jul? Sånn at barn av i dag har vondt av litt ro, fred, hygge, senking av krav og noen ord om menneskerettigheter!?!? Vet dere? Jeg tror faktisk "Jul i Skomakergata" vil inspirere barn til lek. Serien er enkel, tydelig, forståelig og gledelig.

Barn er èn seergruppe. Voksne er en annen. Serien ble første gang sendt i 1979. En stor del av befolkningen har på sett og vis vokst opp med den. Den er JUL!!! Jeg skulle likt å sett det norske folks reaksjoner dersom NRK-programredaktør Nils Stokke hadde kommet med uttalelsen;

"Grevinnen og hovmesteren" blir ikke sendt flere ganger.NRK begrunner avgjørelsen med at julefilmen er utdatert.

– Tempoet, temaet og måten serien kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for folk i dag!"

Blir ikke dette programmet i samme kategorien? Utdatert, men likevel hyggelig å se på, en del av julen? "Grevinnen og hovmesteren" er blitt sendt HVERT år siden 1980. Men likevel ser ikke NRK på denne som utdatert... Joda... Men hvorfor går den ennå? Jo, fordi den er morsom, hyggelig og er blitt en del av julen i Norge!



NRK mener at folk som vil se "Jul i Skomakergata" bare kan kjøpe den på DVD. Joda, en grei løsning, men det blir ikke - etter min mening - på noen måte det samme som å sitte å vente i spenning til klokka er der, for å se hva som skjer i Skomakergata i dag. Til tross for at vi vet det så alt for godt!

Og om den nå har for lavt tempo, for lavt støynivå, for dårlig kommunikasjon og at temaet er får dårlig - kan den ikke da bare sendes likevel? HVERT år, før den julekalenderen som NRK mener er best for norske barn? Så kan foreldre og voksne rundt om i de norske hjem selv vurdere om dette programmet er noe de ønsker at deres barn skal se.

At TEMAET er for dårlig?!?! Hva skal temaet være i en JULEKALENDER?!?! Jo, en skildring av dagene fra 1.- 24. desember! Nisser i Blåfjell finnes da slett ikke... Men gavelaging, smultringbakst, luciaboller, julebesøk, hemmeligheter og julegran på torget; det finnes da den dag i dag, eller hva?!?!

Jeg lar meg storstilt imponere av NRK!
- og håper det norske folk fortsetter å protestere!

Sliten, men fornøyd!

Tidlig i morres la jeg i vei på cachejakt. Jeg gikk ut fra at dette ble siste sjansen med disse cachene før vinteren, der fikk jeg rett. Ute langs kysten var det blitt en del snø, så cachene måtte graves fram i snøen!

Men til tross for snøen fant jeg den første med litt hjelp, så tre uten hjelp, så en med hjelp, deretter var det en umulig i snøen, så en til med hjelp og til slutt er jeg ganske sikker på at jeg har løsningen på en som bare må vente til våren!

Underveis ble det mer og mer dagslys og jeg kunne få tatt noen nydelige bilder, selv om det bare ble med lille-Nikon. 7 minusgrader og urørt snø er vakkert, ingen tvil om det.

Jeg hadde med kaffe, te, matpakke og diverse geocacheutstyr. En hel formiddag på tur, til tross for at det mest ble biltur; tur er tur! Vel hjemme igjen, var jeg søkk våt og gjennomfrossen, men fornøyd. 6 cacher var logget og jeg mangler bare 4 stykker på å kunne logge funn nr. 750. Det betyr at jeg må rasjonere fremover. Hvis jeg skal på Luciatreff den 13. desember, må jeg bare velge ut 3 andre cacher som kan logges i tiden fremover. Hmmm... Vi får se, vi får se...

Jeg kjenner også at jeg er glad for at det nesten ikke er spor av snø her hos oss. Og i følge værmeldingen er vi berget ennå en stund! :)

En virkelig fin geocachedag!

Lavkarbo og meierismør!! #*"*}%*#"

At folk vil dytte i seg enorme mengder fett til daglig, kalle det lavkarbo-slanking og tro at det er bra for kroppen er helt ubegripelig for meg. En ting er at jeg ikke kan fatte og begripe at folk klarer å stappe i seg så mye fett at det blir krise for julebaksten til "mannen i gata", en annen ting er at så snart vi hører om at det begynner å bli lite av disse varene i butikkene; da hamstrer vi! Tror dere det kommer til å bli kastet mange tonn smør på nyåret, på grunn av dårlig dato?

I går ettermiddag var jeg innom flere butikker for å få tak i helt normalt meierismør for å få bakt noen julekaker, men hva møter jeg? Jo, tomme butikkhyller! Hvor har alt smøret tatt veien? Skal virkelig hele befolkningen bake SÅÅÅÅ mye til jul? Nei, det er lavkarbo-folket som har gått hardt til verks - hamstret smør slik at de virkelig får smurt blodårene i ukene frem mot jul!!! Er det virkelig mulig at nordmenn kan trylle i seg så mye fett?!?!
I vår ellers så opplyste verden?!?!?!

Jeg blir ganske så forferdet. Hva har skjedd med lærdommen om at blodårene våre tettes igjen av at vi inntar for mye fett? Er det helt glemt? Eller er lavkarbo-folket og fettinntaket deres bare en ny metode for å opprettholde arbeidsbelastningen for kirurgene på sykehusene rundt om i landet? Jeg skjønner at det er viktig å beholde arbeidsplasser og sykehus, men å være med på denne prosessen med livet som innsats er langt utenfor min fatte-evne.

Hva skjer med alt fettet vi tryller i oss? Er det noen som har hørt om hjerteinfarkt? Hvis noen har glemt hva hjerteinfarkt er, så kan jeg oppfriske hukommelsen litt; TETTE blodårer i blodårene rundt hjertet - de blodårene som gir hjertet nok oksygen til å fungere - og for de som ikke har fått det med seg; hjertet er livsnerven vår! En del av fettet vi tryller i oss havner i blodbanen og vil etter hvert tette til blodårene våre... Når blodårene rundt hjertet tettes igjen, får ikke hjertet nok oksygen - og dør - sakte men sikkert!

Lavkarbo meg hit og lavkarbo meg dit. Joda, det er helt sikkert hyggelig å feire jul på sykehus under en stor lampe som lyser som julestjerna over brystkassen mens kirurgen kjemper en kamp mot klokka for å få staket opp blodårene du har tetta igjen med lavkarboen din! Det blir man helt sikkert slank av!!! Grrrr.....

Men for all del; kirurgene skal ha noe å holde fingrene i gang med, sykehussenger skal fylles, meieriene skal få solgt produktene sine.... så spis smøret ditt du!

.... og skulle du nå innse galskapen før det er for sent; tusen takk! Kanskje jeg kan få bakt noen kaker til jul?

"Berit" som herjer på kysten (bilder)!

I dag herjer "Berit" over Helgeland. Her hos oss merker man ikke så mye til uværet, så jeg tok turen til kysten for å kose meg litt i stormen. Sjona, Aldersundet, Konsviksosen og Tonnes ble besøkt på dagens tur.

På veien logget én cache, selv om det var 5-6 tilgjengelige på turen, været strengt tatt ikke egnet for signering av papir!

Naturkreftene viste seg på sitt beste i dag, jeg kosa meg i stormen, mens havet "frådet" ved siden av meg.

Bølgene skummer over moloen.

Berg, skog, båter, veier... alt blir saltet av havet.

Havet vasker kaia godt!

Det er ikke greit å være sjøfugl i dag.

Her ble jeg våt! En stor bølge bestemte seg for å gi meg en real dusj!

Veien forsvant! Tang, rakved og skrot havnet i grøfta på andre siden av veien. På det andre bildet ser dere at naturkreftene har presset løs en del av dekket på kaia, her spruta vannet opp!

Hva jeg har i tursekken?!?!

Kjersti fra bloggen Pilaris spurte i går; Hva har du i tursekken? Jeg fant ut at det ble håpløst å prøve å svare som en kommentar, så jeg viser og forteller her i stedet! :)

Alt etter om jeg skal på en lang eller en kort tur velger jeg mellom mine to Bergans sekker. Enkelte ting er med uansett, andre ting er bare med i den store sekken.

I den lille sekken har jeg dette; sitteunderlag, kniv, fyrstikker, buff, matboks, hansker, vannflaske, kopp med varm drikke, myggspray, GPS, lille-kameraet, dopapir og servietter, plaster og litt førstehjelpsutstyr, penn, ekstra batterier, brødposer.

I den store sekken har jeg i tillegg; vanntett pakke-pose med ullundertøy og ullsokker, vannavstøtende hansker, kviv, tursag, turhåndkle, båltennstikker, nødmatpakke med knekkebrød og rett i koppen-suppe/kakao, 2 liters vannpose med drikkesystem, liten såpe og liten klemmelys. I tillegg til det som vises på bildet har jeg en Bergans packlite-jakke. Ofte har jeg også med speilreflekskameraet. Planlegges bål så har jeg også med litt bålmat, selvsagt! ;)

Joda, mye å ta med, men man vet aldri hva man kan få bruk for. Og jeg har hatt bruk for alt, ikke på samme turen, men jeg vet jo ikke på forhånd på hvilken tur jeg får bruk for hva.

Når sopphøsten er i gang har jeg også med meg et par sammenbretta papirvesker som er forsterket med tape i bunnen. De er nyttige når man går seg på et stort teppe med fantastiske sopp. I multe-tiden har jeg med meg en pakke med frysebeger, for man vet jo aldri når man kommer over en knall-orange myr!

Jeg velger Bergans sine sekker siden de har fantastisk god bære-evne. Bergans sin packlite-jakke har veldig god passform, er så og si vindtett og vannavstøtene. Ellers er det helt vanlige produkter. Dryppsikker vannflaske, mange zipp-lock-poser for å holde diverse utstyr og mat tørr. Koppene for varm drikke er faktisk av det ekstremt rimelige slaget, men de er tette og holder varmen i mange timer.

Ja, nå vet dere det også!!!  ;)

Helt utrolig hva man kommer over i skogen!

Etter å ha vært å hentet juletreet vårt, stoppet jeg på en igjengrodd rasteplass for å få lokket av kantarellsuppe-koppen min. Hva er det jeg ser ut av sidevinduet? Snodige greier. Så jeg glemte suppe-kopp og lokk, tok fotoapparatet i hånden og gikk ut.

Der blandt og i en klynge med bjørketrær var det fullt av hjerter, fisk og fugler!!! I skogen!

Et helt fantastisk kunstverk, satt sammen av mange små fantastiske kunstverk. Jeg ble vanvittig imponert! :)

Et lite info-skilt kunne fortelle at det var et kunstprosjekt, satt sammen av elever og ved Formgivningsfag, Design og Håndverk fra Mo i Rana og Saltdal. De hadde satt sitt preg på 5 rasteplasser mellom Mo og Rognan. Da er det virkelig en grunn til å stoppe og se på rasteplassene langs denne strekningen for å se.

På info-skiltet stod det;
"Vi ønsket med dette å sette fokus på de kreative fagene, og vise verdien av estetisk virksomhet."

Det klarte de i mine øyne. Det var vakkert, rett og slett vakkert. Sånn kunst vil vi ha mer av. Ikke sannt?

Og så glad jeg ble for dette fargerike innslaget i det grå høstværet!!!

Er det ikke fantastisk for en kreativitet som finnes blandt ungdommen?

Jeg lot meg storstilt imponere!

Jeg håper bare vinteren ikke ødelegger kunstverket, for dette var koselig!

Mennesker som holder partneren for narr...

Jeg blir faktisk provosert!

Menneskers hovmod (en altfor høy vurdering av seg selv) er noe jeg lar meg provosere av, spesielt når de lar sin hovmod gå ut over andre mennesker, f.eks. sin kjæreste. Hva slags mennesketype er egentlig dette?

Nå gjelder dette motsatt vei også, men for å illustrere hva jeg mener;

To mennesker møtes og innleder et forhold. Han blir umåtelig glad i henne, hun soler seg i glansen av denne oppmerksomheten, men gjør det slutt etter kort tid. Han er sønderknust i noen dager før han innser at livet går videre. Så dukker hun opp igjen. Alle slags forklaringer om hvor dum hun har vært, hvor mye hun savner han og hvor fryktelig hun angrer. Han blir kjempeglad og forholdet tas opp igjen. Historien gjentar seg; hun gjør det slutt, han sitter sønderknust tilbake, før hun atter en gang angrer seg og han tar imot henne med åpne armer.

Sånne mennesker kan jeg bare ikke fordra. De som spiller ludo med følelsene til andre mennesker. Det er en ting å sole seg i kjærligheten og oppmerksomheten, rett og slett glansen, som gis av kjæresten. Men når man prøver å vise hvor stor makt man har, ved å avslutte forholdet - innlede det igjen - avslutte - innlede - avslutte, da tenker ikke jeg at dette mennesket har mye selvtillit. Vedkommende har virkelig feilvurdert hva som skal til for å få sterkere selvtillit og bli sett på en positiv måte av andre mennesker. For ingen ser vel på denne type opptreden som positiv? Dreier dette seg om at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet?

Nå er det en annen side i dette også; den som lar seg bli lurt, gang på gang. Hvorfor? Hva er det som gjør at det ikke er mulig å sette ned foten og si; "Nei, dette finner jeg meg ikke i lengre!" Selv om kjærligheten er sterk, er det (i mine øyne) ingen som fortjener å bli såret av samme menneske flere ganger. Er det dårlig selvtillit? Er det mangel på oppmerksomhet fra andre? Jeg har undret mye på hva som ligger bak denne selvdestruktive oppførselen.

Jeg mener ikke at man skal bli i et forhold for enhver pris. Ikke for samvittigheten, ikke for å spare noen sorgen, - heller ikke for barnas skyld. Det er selvutslettene. Jeg har en fast tanke om at før et forhold avsluttes, bør det være en velgjennomtenkt avgjørelse, det bør ikke være noen vei tilbake. A eller B, forhold eller ikke forhold. Et menneske skal ikke la sin hovmod resultere i å spille ludo med andre menneskers følelser!

Når du holder

et annet menneskes hjerte

 i dine hender,

så ta godt vare på det,

slik at det ikke knuses!

Jeg håper ingen av mine lesere er av disse mennesketypene. Vi har alle blitt såret en eller annen gang, men jeg håper ingen av dere har latt seg såre av samme personen flere ganger, eller såret en annen person gjentatte ganger. Ingen fortjener dette.

Dagens oppfordring; La denne helgen bli en helg hvor ingen blir såret! 

(De to bildene er hentet fra google-søk, all tekst er min.)

Min egenkomponerte kofte er strikket ferdig!

I dag ble den omsider ferdig, kofta jeg i et svakt øyeblikk for en stund siden, fant ut at jeg skulle lage. Siden veldig mange av prosjektene som starter inni hodet mitt ikke blir noen suksess, var det med skrekk-blandet-fryd jeg startet på dette.

Uten mønster og med ullgarn fra "Rema 1000" ble prosjektet startet. Og selv om ikke resultatet ble helt som jeg hadde planlagt, er jeg rimelig fornøyd likevel!

Hva synes dere?

Å være ensom i et forhold...

Jeg har filosofert en del på begrepet; ensom. Hva betyr det egentlig å være ensom?

De fleste ser på enslige mennesker med et lite sosialt nettverk som ensomme. Gamle mennesker som sitter mye alene. Alle de som har flyttet til et nytt sted og ikke fått opprettet et nytt nettverk. De som savner å ha mennesker rundt seg. Jo, de er nok ensomme, negativt ensom.

Så har vi alle de som ønsker å være alene. De som ikke ønsker mye besøk eller store sosiale nettverk. Hvis de får være i fred, er de da ensomme eller bare alene?

Går det ann å være positivt ensom?
Jeg mener det. Hvis man ikke ønsker å ha andre mennesker i livet sitt, når man trives og har det bra i sitt eget selskap, da er man pr definisjon ensom, men positivt ensom.

Så til filosofiens kjærne; Å være ensom i et forhold. Noen tror ikke det er mulig, men det er helt klart mulig, etter min mening.

Selv om et menneske lever i et parforhold, i en familie, alene med barn eller i et stort sosialt nettverk, kan man være ensom.

Til og med på en fest med mange mennesker kan man føle seg ensom. Man er ikke alene, men ensom, fordi ensomhet er en følelse som utspiller seg når man føler at man ikke passer inn i situasjonen. Denne ensomheten brytes i det øyeblikket noen inkluderer deg i sin samtale og gir utrykk for at de ønsker at du skal være tilstede.

Å være alene er en tilstand vi alle befinner oss i innimellom. Det er godt å være alene innimellom. Alle trenger litt tid alene, til å gjøre egne ting, filosofere eller bare være i fred. Det gjør oss godt. Men er vi ensom da?

Men tenk deg et parforhold med eller uten barn. En familie. Tror du det er mulig å være ensom når du er en del av familie-enheten?

Jeg tror det er veldig lett å falle inn i følelsen av å være ensom i et forhold. Hvis man føler at man ikke blir sett og satt pris på, hvis man føler seg som en selvfølge - et stykke inventar som bare er der - uten å bli lagt merke til. I et parforhold eller familieforhold skal det være kjærlighet mellom partene, da blir det ekstra ille å føle seg ensom i dette forholdet.

Ensomhet dreier seg mye om å ikke ha noen å snakke med, når man har behov for det. Noen man kan dele små og store begivenheter med, samtidig som man får tilbakemeldinger på dette.

Å være sammen med andre mennesker, samtidig som man har ting man ønkser å snakke om eller dele med de andre - men som man av ulike årsaker ikke kan eller får til å dele - da er man ensom i dette forholdet.

Ensomhet er som nevnt en følelse, man trenger ikke være alene for å være ensom. Når man velger å være alene trenger man ikke å føle seg ensom. Av og til er det godt å være alene og å være ensom. Men når man velger å være sammen med andre mennesker, ønsker man vel ikke å være ensom? Da ønsker man sansynligvis å være en del av et sosialt fellesskap hvor man blir sett og hørt?

Jeg kan ikke tenke meg noe værre enn å være ensom i et forhold.

Anvendelige og raskt lagde småbrød!

Dette er en oppskrift på noen nydelige små-brød som er helt fri for hvetemel og gjær, og i tillegg tar veldig kort tid å lage.

Når du sitter på en resturant og venter på maten, får vi ofte servert disse nydelige småbrødene med hvitløkssmør til, dette er en oppskrift på slike.

Fabelaktig som frokost, lunsj/matpakke, tilbehør til middagen, eller som kveldsmat.

Jeg lager deigen dagen i forveien, siden det er en kald deig, kan du lage en stor porson deig, og bare steke de du har bruk for der og da. Men de er fine å fryse, og tiner på minutter.

Deigen lager du av;
1 kg fint rugmel
200 g margarin
2-3 ss honning (sukker kan også brukes)
6 dl lettmelk
2 ss hjortetakksalt

Ha alle ingrediensene i en foodprosessor, alle sammen, margarinen skjærer du bare i terninger. Kjør det sammen til en fast, men litt klissete deig. La deigen stå i minst en halv time, så den setter god smak av honning. Du ha litt ekstra rugmel til å kjevle ut deigen. Jeg pleier å dele den i fire deler som kjevles ut for seg. Bruk mye mel til utkjevlingen.

Når du har en 0,5 cm tykk leiv er det bare å skjære ut ruter (med f.eks. en pizza-skjærer). De trenger ikke være like store, eller nøyaktige ruter, skjær slik du ønsker.

Legg dem på et bakepapirkledd stekebrett og stek på 250 grader til de er gyldenbrune. Avkjøl på rist.

Server i stedet for brødskiver, som tilbehør til suppe/gryterett/lasanje, eller rett og slett bare med litt hvitløkssmør...

Kanskje ikke det sunneste brødet i verden, men åhhhh... så godt!!!

Ser det ikke delikat ut?

Håper jeg får høre hvis dere prøver!!!

Frosten er nydelig!

Jeg vil bare dele tre bilder jeg tok i dag tidlig, av den nydelige frosten...

Når rimet ligger på de siste lauvene som henger på trærne, er det rett og slett vakkert!

Nå gjelder det bare å nyte de siste solstrålene før de blir borte i horisonten! :) Det er ingen tvil om at rimet kommer til å smelte av bladene i løpet av dagen, når minusgradene blir borte, men det skaper rene kunstverkene i naturen akkurat nå!

Reklame til frustrasjon!

Det nytter ikke hvilken kanal man svitcher over til på tv'n, reklamene ruller over skjermen. Lydnivået øker betraktelig og jeg kjenner jeg holder på å bli sprø av støyen. Hvorfor må de øke lyden så skrekkelig når det er reklamepause? Er det helt umulig å holde lyden på samme nivå som programmet har? Må lyden høres helt til badet på andre siden av huset?

Noen av reklamene synes jeg er helt fryktelige. De to som irriterer meg mest for tiden er Mr Melk og alle nettpoker (eller spill) generelt.

Mr Melk reklame....  Jeg finner nesten ikke ord for Tine sin Mr Melk reklameserie. Jeg har ennå tilgode å snakke med noen som får lyst på melk av denne reklamen! Selv blir jeg fysisk kvalm og uvell av den ufyselige karakteren som Mr Melk er. Hvordan skal jeg klare å drikke melk når jeg er uvell og kvalm? Den (for meg) kvalmende reklamen resulterte i melk fra Q-meieriene sist jeg var på butikken. Kanskje det er det Tine er ute etter? Skape gratisreklame for Q-meieriene? Hvem vet...

Maria Bingo reklame... I Norge er det ikke tillat med alkohol og tobakksreklame av noe slag, greit nok, men hvorfor i all verden kan det være lov med nettspill-reklamer? Poker, bingo og andre pengespill som man skal inn på internett å bruke store penger på? Når jeg tenker på hvor mange som ødelegger sitt økonomiske liv på dette, blir jeg rett og slett provosert. Når denne reklamen i tillegg går både før, inni og etter program som "Luksusfellen", et program som lærer folk om privatøkonomi og hvor viktig det er å holde seg unna disse spillene, hvor mange har lagt seg i et stort uføre på grunn av dette, blir jeg rett og slett imponert. Kanskje vært mer passende med noen av de spare-reklamene som ruller over skjermen innimellom? Putte inn George Clonney i stedet? Det synes jeg hadde passet mye bedre.

Tv-reklame er en ting, den blir vi bombet med hele dagen, men så er det all snik-reklamen på bloggene - eller noen velger jo å ha dem der. Den værste reklamen jeg til nå har sett på en blogg er en som tilbyr utroskap!!! Blandt annet denne nettsiden.... Ikke fatter jeg at noen vil reklamere for dette på bloggen sin - og at det faktisk finnes en nettside som tilbyr denne typen møter imponerer meg også!!!

Jeg synes det finnes mange både komiske og søte reklamer, men enkelte er bare forferdelige...

Til helga kanskje? Neste helg....

Mitt bidrag til fotokonkurransen på Øyeblikk!

Denne gangen er temaet; "Barneblikk" (eller "Et barn er et lite menneske", som tittelen ble forandret til de siste dagene) på fotokonkurransen hos Øyeblikk.

Jeg fant ut at jeg skulle bidra med dette bildet av guttene mine i Torghatthullet i midnattsol.

Et fabelaktig øyeblikk!



Gutta i Torghatthullet i midnattsol.



Da gjenstår det bare, atter en gang, å se om det er noen flere enn meg som liker dette bildet! ;)

Å forstå en kvinne!

For en tid tilbake kom jeg over denne fantastiske oversikten. Helt klart noe enhver mann bør ha i tankene til enhver tid!!! ;)

Ikke sannt damer?!?!?

Strikket og tovet hjerte!

Jeg tenkte jeg skulle dele en egenkomponert strikkeoppskrift med dere. Jeg klekket ut en metode for å strikke et hjerte, som kan brukes til så mangt.

Garnet jeg har brukt er det som heter "Mor Åse" i 100% ull, ikke superwash, som selges på Rema 1000. Det går med ett nøste av hver ønsket farge. Hjertet strikkes i 2 deler som syes sammen til et dobbelt hjerte, og deretter toves i vaskemaskinen.


Oppskriften er som følger;

Legg løst opp 25 masker på pinne 3 (eller 3,5) strikk så frem og tilbake til du har 25 riller. Dette er "den opprinnelige firkanten".

Herfra starter den første buen på hjertet.

Strikk ytterligere 7 riller. Du har nå 32 riller.

Felling;
Fell en maske i hver side på neste omgang. Strikk 3 omganger frem og tilbake. Gjenta fellingen og strikk 3 nye omganger. Du har nå 36 riller og 21 masker.

Fell en maske i hver side på neste omgang, strikk tilbake. Gjenta ytterligere 2 ganger. Du har nå 39 riller og 15 masker.

Fell så 2 masker i hver side, (ta en løs av, strikk to rett sammen, ta den løse masken over) strikk ut omgangen til du har 3 masker igjen, strikk disse 3 maskene rett sammen. Strikk tilbake. Gjenta fellingen. Du har så 41 riller og 7 masker igjen på pinnen.

Fell disse løst av.

Den andre buen strikkes ved å ta opp 25 masker i den ene siden av den opprinnelige firkanten. Strikk 7 riller og følg fellingen fra den første buen.

Strikk ett hjerte til. Hvis du strikker løst ser de to hjertene litt slappe og snodige ut, men når de er tovet, blir de flotte!

Sy de to hjertene sammen, la det være 10-12 cm åpent i den ene siden hvis du vil at hjertet skal bli en liten hjerteveske. La det være 4-5 cm åpent hvis du vil lage en liten hjertepute.

Tovingen foregår som nevnt i vaskemaskin. Bruk grønnsåpe som vaskemiddel, vask på 40 grader med full sentifuge. Ut av vaskemaskinen får du et tovet lite mirakel som formes litt for hånd, slik at hjertet blir bra!

Ønsker du å lage en liten hjerteveske, syr du i et glidelås (for hånd), i åpningen. Dersom det skal bli en pute, fyller du den med "stuffing" og syr igjen hullet.

Lykke til med prosjektet!

Er det mulig å motivere skolelei ungdom?

Mange, mange foreldre kommer i den situasjonen at ungdommen blir lei av skola. Karakterene synker, noen skulker, skola er kjedelig og uten motivasjon og utfordringer. Det er vanskelig å snu denne trenden. Hva skal man si? Hva skal man gjøre? Det blir fryktelig frustrerende å sitte på sidelinjen og se at de begynner å kaste bort fremtiden sin i så ung alder.

Jeg tenkte ut en strålende (om jeg skal si det selv) plan for hvordan jeg eventuelt skulle håndtere dette.

Først av alt; Ingen penger fra meg til personlig forbruk, noe som vil si; ingen kino, ingen shopping, ingen kafé, ingen konserter og rett og slett ingen økonomisk råderett i det hele tatt. Hvorfor? Jo, for hvis de ikke tar utdanning på alvor, vil de ende opp uten penger i fremtiden også, da er det vel bare greit å bli vant til det først som sist?

Så tenker jeg på dette med hva slags jobb vil de ende opp med, etter valg av utdanning, i den grad de i følge karakterene har noe valg? Uten videregående blir det i allefall vanskelig å få jobb. Og de jobbene som da er aktuelle er nok ikke av de best betalte. Selv etter videregående er ikke jobbmulighetene særlig større i dagens samfunn, i allefall ikke de som har anstendig lønn. Man må studere noen år, for å oppnå en utdanning som kan føre til en levelig lønn.

For å illustrere dette, kan man stille noen spørsmål;

Hva slags hus vil du bo i?

Vil du kjøpe et gammelt hus, som du ikke vil ha råd til å sette i stand? Husk; de fleste banker låner ikke ut mer penger enn 2 * årsinntekten din, dersom du har fast jobb - vel og merke. Tjener du 250.000,- i året. Får du, hvis du er heldig, et boliglån på 500.000,- Sjekk på nettet hva slags bolig du får for den prisen! Klart det er sjarmerende med et gammelt hus, men ikke fullt så koselig når taket lekker og det er iskalt på grunn av dårlig isolering!

Vil du kanskje heller ha et stort fint hus? Hvis du var så lur at du tok skola på alvor, fikk deg en god utdanning og en god jobb er det mulig at du kunne få et boliglån på over 1.500.000,- Bo i et rimelig nytt og fint hus, som har alle fasilitetene du kan drømme om? Et som var både tett på taket og godt isolert?

Hva slags ferie vil du helst reise på?

Er du typen som er fornøyd med en telttur i ny og ne? Huttre og fryse forran bålet? Lage suppe på primus eller steke en pølse på bålet? (Jeg vet at denne ikke fungerer på tur-ungdommen, men likevel!) Uten utdanning og jobb, er dette det du vil få råd til! Men greit nok, hvis det er det du ønsker deg gjennom livet. Men kjære ungdommen; selv ikke en telttur er gratis, du må ha utstyr, kanskje overnatte på en campingplass, kjøre bil dit du skal. Alt koster.

Er du typen som kunne tenkt deg et opphold i varmere strøk en gang i året? Som ønsker late dager på stranda i solsteiken med en kald drink i handa? Spise middag på resturant hver dag i to uker, og bare nyte av livets goder? Vet du, da må du faktisk skaffe deg noen av livets goder, det gjør du av god lønn; penger! En sydentur koster fort 15.000,- pr person!

Hva slags bil ønsker du deg?

Vil du være fornøyd med et bilvrak til 10-20.000,- som du tilstadighet må bruke av penger du egentlig ikke har for å få reparert? En bil som sluker drivstoff, drivstoff-prisene er snart oppe i 15,- literen,og liter varer ikke mange km.... Ja, ja... etter en stund får du nå vrakpant for den!

Eller kanskje du ønsker deg en skikkelig stas-bil? En du sitter godt i og som du kan være stolt av? En du kan kjøre lange turer med uten å være redd for at den skal kolapse? Tenk å sette seg inn i bilen og kjenne den spesielle ny-bil-lukta og tenke at denne er faktisk min!

Ja, ja... du kan nå tenke på dette, kjære ungdom, vil du ha det konfortabelt i livet, eller vil du bare leve fra hånd til munn?

Hvis vi får ungdommen til å tenke over disse harde realitetene, vil de kanskje komme til fornuft?!?!

(OBS! Alle bildene er hentet fra google-søk!)