Alene, men ikke ensom...

Det er stor forskjell på å være ensom og å være alene. Selv om man er alene, kan man være fornøyd og ha det veldig bra.

Når man er ensom savner man å ha den kontakten med andre mennesker som man ønsker. Man kan ha kontakt med andre, men at denne kontakten ikke er god nok til å fjerne følelsen av savn.

Jeg har filosofert en del over dette med å være alene, men ikke ensom.

I dagens samfunn er det på mange måter ikke akseptert at mennesker ønsker å være alene. Man skal være sosiale og ha mange venner og bekjente som man skal ha kontakt med til enhver tid. Hvis man ikke har det, er det en allmenn oppfatting om at man er ensom.

Selv er jeg en person som trives alene. Jeg liker ro og stillhet. Jeg kan kose meg sammen med familie og venner, men jeg koser meg også alene. Ofte føler jeg at jeg må forsvare meg for at folk skal forstå at jeg vil være alene. Jeg setter pris på besøk og liker å dra på besøk, jeg setter pris på tur- og reisefølge, bare ikke hver dag og hele tiden. Jeg trenger å hvile hodet innimellom. Da er det godt å være alene.


Slik som nå i disse dager, når jeg skal legge ut på en 14 dagers geocachingferie. Jeg kan gjøre som jeg vil, være alene, bestemme og ombestemme meg. Og skulle noen bli sure fordi jeg skifter mening og retning hele tiden, så er det bare jeg selv! ;)

Ha en strålende dag videre, alene eller sammen med andre!!!