Kl 21:00 onsdag kveld kledde jeg på meg goretex klær og satte meg i bilen sammen med Jori, naboens hund. Målet var å komme oss så langt opp i fjellheimen som det lar seg gjøre i plaskregn og tåke, så valget falt på Fisklausvatnet og nok et Ranatraskenklipp.
Vi startet å gå litt over 21:30 og tuslet stille og rolig opp mot vatnet. Regn og yr vekslet om hverandre og alt var vått, men fargene er nå friske når det regner, om ikke alt annet blir like bra. Til tross for at tåka lå lavt og sikten ikke var den aller beste, så var det greit å gå. Landskapet er kjent etter alle turene hit og stien er velbrukt og tydelig.
Vel fremme ved vatnet så jeg at vannstanden var å lav at det ikke var nødvendig å gå den vanlige ruta for å komme ut på odden og til klippepunktet. Det var nesten helt tørt å gå der det vanligvis er rundt 1,5 meter vann. Så da gikk vi rett over. Veldig greit og underlaget var ikke gjørmete slik jeg trodde.
Jeg regner jeg med at det er noen kraftstasjoner som går for fullt i disse dager! Så da blir vel strømprisene veldig lave?!?!
Langs stien så jeg et vakkert, men også sørgelig syn;
Et høstgul/rød rognebærtre... Vakkert, men sånn skal det IKKE være 17. juli!!! Absolutt ikke!
Vel hjemme igjen, etter årets 8. Ranatraskentur, var det bare å hive seg rundt å få bakt noen brød, slik at småfolket ikke sulter i hjel mens jeg er bortreist! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!