Kveldstur over Mofjellet!

Etter ei uke under Tyrkias varme sydensol, tok jeg den lenge planlagte turen over Mofjellet. Siden planen ble lagt var det kommet en ny cache, ergo hadde jeg tre mulige cacher, to Ranatraskenklipp og en cacheutlegging på programmet.

Jeg dro ikke hjemmefra før kl 17. For det første måtte jeg være sikker på at formen var grei etter sydenturen, for det andre hadde jeg mest lyst på en kveldstur!

Turen startet ved masta på Mofjellet, via Hammertjønna (Ranatraskenklipp), Vestre Mofjellet (cache), Storsteinen (cache), Rundtjønna (cache), Heramsvarden (cache) og så ned til Reinfjellia. 5 timer og 12,5 km senere var en flott tur over.

Første pause ble ved Storsteinen. Nybakt brød og jordbærsyltetøy gjorde seg på det tidspunktet. Jeg hadde da tilbakelagt rundt 5 km. Terrenget var tørt og fint, siden myrene var ganske tørre.

Fra Rundtjønna og ned til Heramsvarden fikk jeg turfølge. Ja, omkring 2 millioner av dem. Alle myggene i hele Rana hadde nok bestemt seg for å slå følge med meg herfra. Nå er det ikke alt turfølge jeg setter like stor pris på, men de tok ikke hintet om å forsvinne og var så frekke å forsyne seg med en halvkilo av meg... ergo vil de nok yngle en generasjon til, med mitt genetiske arvemateriale...

Vel fremme ved Heramsvarden, kl 21:00 var utsikten som vanlig helt fantastisk! Her blåste det (også helt vanlig), men turfølget mitt forsvant. Takk og lov. Så her fikk jeg være i fred, både til å klippe Ranatraskenkortet, drikke kakao og legge ut en ny cache.

Jeg hadde nå to valg; enten gå de 5 km videre over fjellet tilbake til bilen, eller de 2,5 km ned til Reinfjellia og få noen til å hente meg der og kjøre meg tilbake til bilen. Etter litt spekulering fant jeg ut at jeg skulle velge den siste løsningen.

Flaks gjorde at jeg fikk skyss, så da var det bare å forsere buskaset og komme meg ned til E12. Når jeg kom ned dit hadde jeg vært på tur i 5 timer og tuslet 12,5 km. Godt å kunne konstatere at formen er rimelig ok, selv om det har vært få fjellturer til nå i år. Jeg kunne også konstatere at jeg må bunkre langt mer myggmiddel til turene fremover!

Før jeg startet nedstigningen så jeg at store deler av Svartisen kunne sees oppe i fjellene. Dere skimter den så vidt i de fjellene som er lengst borte på bildet. Jeg bestemte meg for å ta turen til Svartisen igjen, så snart som mulig. I 2012 forsvant sommeren før jeg fikk tid til en tur dit...

Jeg hadde planlagt å være tilbake ved bilen rundt midnatt, for å se midnattsola. Nå var skydekket for tykt til skikkelig midnattsol, men lyset skinte nå litt gjennom skyene og det var riktig så vakkert!  I virkeligheten var det mye lysere enn det ser ut til på bildet. Det blir bare ikke mørkt her i nord nå om sommeren, tiden når vi skal lade batteriene for å klare oss gjennom vinteren!

Takk for oppmerksomheten!